HJERTESTANS: - Hadde jeg ikke fått hjelp i tide, ville jeg ikke ha vært her i dag, sier Ragnhild. FOTO: Astrid Waller
HJERTESTANS: - Hadde jeg ikke fått hjelp i tide, ville jeg ikke ha vært her i dag, sier Ragnhild. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Hjertestans:

Ragnhilds (37) hjerte stanset plutselig i skiløypa

37 år og helt frisk la hun ut på ski i lysløypa. Så husker hun ikke mer. Hjertet stoppet og Ragnhild falt om.

7. februar 2019: Firebarnsmoren Ragnhild Bilsbak Hågensen har sendt de to eldste sønnene på skolen og levert de to yngste i barnehagen. Hun kjører innom butikken på veien hjem, og handler inn til kyllingsalaten hun vil belønne seg selv med til lunsj. Men først vil hun ta et par runder i lysløypa.

Det har vært klarvær lenge, og Ragnhild har gått mange fine skiturer denne vinteren. I dag henger tåka lavt, men det stopper ikke den sporty sykepleieren. Her skal fridagen utnyttes.

Hun putter skiene i bilen og kjører de drøyt to kilometerne bort til løypene. Ragnhild bestemmer seg for at dette skal bli en skikkelig treningstur, og lar skiene fly over snøen. Første runde går fort og greit. Så husker hun ikke mer.

LES OGSÅ: Charlottas hjerte var dobbelt så stort som det burde være

Svimmel og rar

November 2019: Det har gått ni måneder da KK besøker Ragnhild hjemme i Moss. Hun er opprinnelig fra Ulvik i Hardanger, og selv om hun har bodd i Moss siden 2002, røper dialekten henne.

Ragnhild valgte musikklinja på Voss gymnas, hun har spilt piano og hun har sunget i kor. I tillegg har hun alltid vært glad i å holde seg i form, og hun har trent regelmessig. Hun ble ferdig med sykepleiestudiet i Oslo i 2004, og jobber på Larkollen Behandlingssenter. Og hun bor sammen med fem gutter i alderen 4 – 43 år.

– Når jeg skal fortelle om 7. februar, blir mye gjenfortelling av ting jeg har hørt av andre, sier Ragnhild.

– Selv husker jeg ikke noe. Men jeg husker at jeg en ukes tid hadde følt meg litt svimmel og rar, og tenkte på å la en kollega sjekke blodtrykket mitt. Så gikk det i glemmeboken. Ikke sjekket jeg pulsen heller, jeg regnet med at formen snart ville være på topp igjen.

Så smalt det

Da Ragnhild kollapset etter første runde i lysløypa, var det rett ved parkeringsplassen. Det var ingen som så at hun falt, så hun vet ikke hvor lenge hun lå i snøen før en skiløper fant henne. Kanskje et par minutter.

Skiløperen signaliserte til han som kjørte opp løypene at han trengte hjelp. Løypekjøreren var tilfeldigvis også ambulansesjåfør, og han satt øyeblikkelig i gang med hjerte- og lungeredning. Skiløperen ringte 113, men siden det var så tåkete, måtte det komme ambulanse i stedet for helikopter.

To kvinner kom til, og løypekjøreren tryllet fram et slags seil, slik at de fire fikk dratt Ragnhild helt ned på parkeringsplassen. Der var hun lett tilgjengelig da ambulansen kom.

LES OGSÅ: Johanna turte ikke å bruke shorts på 20 år

LITT SVIMMEL: - Jeg husker at jeg en ukes tid hadde følt meg litt svimmel og rar, og tenkte på å la en kollega sjekke blodtrykket mitt. Så gikk det i glemmeboken. FOTO: Astrid Waller
LITT SVIMMEL: - Jeg husker at jeg en ukes tid hadde følt meg litt svimmel og rar, og tenkte på å la en kollega sjekke blodtrykket mitt. Så gikk det i glemmeboken. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Tre mulige utfall

Ragnhilds familie ble varslet, og besteforeldre tok hånd om de fire barna. Ragnhilds mann Christian kjørte selv til Ullevål. Da han kom fram, fikk han sjokk over å se kona si i koma. Han ble servert et glass saft, og en lege og to sykepleiere fortalte at Ragnhilds ulykke kunne få tre utfall: Hun kunne våkne. Hun kunne dø. Hun kunne få hjerneskade.

Etter to døgn i koma og fantastisk innsats av leger og sykepleiere, ble det første alternativ. Selv var Ragnhild intetanende om at hun fikk operert inn en hjertestarter (ICD), som ville gi hjertet det nødvendige støtet hvis det skulle stoppe igjen.

– Heldigvis har jeg ikke fått noe støt ennå, og jeg håper jeg slipper det, sier Ragnhild.

Hun ble på sykehuset i 11 dager, og nektet overflytting til det lokale sykehuset. Hun var tross alt sykepleier, og Ragnhild mente de fint kunne ta seg av situasjonen hjemme. For Christian betydde det fullt ansvar for fire sønner, samt handling, matlaging og alt som hører med. Han laget en egen hvilekrok til Ragnhild, der hun hadde en god stol, bøker og sjokolade. Når hun trakk seg tilbake dit, visste barna at mamma trengte å være i fred.

Kjemper seg tilbake til et vanlig liv

– I begynnelsen sov og hvilte jeg veldig mye, og jeg tåler fremdeles mindre enn før, sier Ragnhild.

– Jeg er glad i å lage mat, men det var umulig for meg å ha kontroll på mer enn én kjele av gangen de første gangene jeg prøvde meg på kjøkkenet. Det har heldigvis gått seg til nå. Og jeg er glad for hver ny ting jeg mestrer, selv om jeg aldri tror jeg blir en stor multitasker igjen.

Ragnhild forteller hvordan hun fort falt ut av samtaler, som da hun var på besøk på jobben. Fem minutter av gangen kunne være nok i starten. Fremdeles sliter Ragnhild med korttidshukommelsen, høye og mange lyder, sosiale settinger, ansiktsgjenkjenning og konsentrasjonen. Hvis hun skal ta imot mer enn én beskjed, følger hun nevropsykologens råd om å få det skriftlig.

TILBAKE TIL NORMALEN: – I begynnelsen sov og hvilte jeg veldig mye, og jeg tåler fremdeles mindre enn før. FOTO: Astrid Waller
TILBAKE TIL NORMALEN: – I begynnelsen sov og hvilte jeg veldig mye, og jeg tåler fremdeles mindre enn før. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det er ikke funnet noen årsak til at Ragnhild ble rammet av plutselig hjertestans, og hun kjenner ikke til andre i familien som har opplevd dette. Hun må bare godta at hjertestans kan ramme alle.

Plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus rammer rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Cirka 2/3 av tilfellene skjer i eget hjem. Alle kan få hjertestans, men tilstanden forekommer hyppigere hos menn og hos eldre over 65 år. Dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er dessverre høy.Betydelig fokus og forskning på systematisk behandling av hjertestans har likevel bedret prognosen betraktelig, særlig for de som overlever til de kommer på sykehus. En studie nylig utgått fra Oslo universitetssykehus, viser at over halvparten av de som overlever til de kommer på sykehus er i live med god hjernefunksjon etter 6 måneder.

– Jeg har måttet lære meg selv å kjenne på en ny måte, og akseptere at nok er nok, sier Ragnhild.

– Derfor unngår jeg i stor grad kjøpesentre og butikker. Og jeg må hvile når jeg har vært med gutta i innebandy- eller baskethallen. Jeg porsjonerer ut kreftene mine, slik at jeg får med meg det jeg virkelig har lyst til.

Etter sommerferien i Portugal begynte Ragnhild så smått å jobbe igjen. Hun fullroser kolleger og avdelingsleder, som tilrettelegger arbeidsoppgavene slik at Ragnhild kan jobbe to dager i uka.

– Det vanskeligste er uvissheten, sier Ragnhild stille.

– For selv om jeg vet jeg har vært heldig, har jeg et sterkt ønske om å være en helt vanlig mamma, kone og sykepleier igjen. Alt de fortalte meg på sykehuset har jeg glemt, og kontrollene skal gjøres fort og greit. Jeg håper å få et rehabiliteringsopphold på LHL sykehuset på Gardermoen. Kanskje får jeg noen flere svar der.

NOK ER NOK: – Jeg har måttet lære meg selv å kjenne på en ny måte, og akseptere at nok er nok, sier Ragnhild. FOTO: Astrid Waller
NOK ER NOK: – Jeg har måttet lære meg selv å kjenne på en ny måte, og akseptere at nok er nok, sier Ragnhild. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Oppfordring!

Ragnhild lever fordi noen kunne hjerte- og lungeredning. Hun oppfordrer alle til å lære seg livreddende førstehjelp.

– Det er bedre å prøve enn ikke å gjøre noe, og det er viktig å holde på helt til ambulansepersonellet kommer og kan ta over.

LES OGSÅ: Erin visste ikke at hun var gravid - fødte plutselig på badet




Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: