Forsinket søvnfaselidelse

Rita (25) kan være helt umulig å vekke

– Jeg føler ofte at jeg sover bort livet mitt.

FORSINKET SØVNFASELIDELSE: I tenårene begynte Ritas søvnmønster å skape store problemer for henne. FOTO: Privat
FORSINKET SØVNFASELIDELSE: I tenårene begynte Ritas søvnmønster å skape store problemer for henne. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

At en del tenåringer liker å legge seg seint og sove til langt på dag, er noe mange frustrerte foreldre har fått erfare. Ofte kommer det av at ungdommene rett og slett synes det er kjedelig å legge seg og lar seg friste til å se noen flere episoder på Netflix eller surfe litt lengre på mobilen.

Men denne typen atferd skyldes ikke alltid dårlige søvnvaner, hos noen kan det faktisk dreie seg om en søvnlidelse.

Rita (25) forteller at hun begynte å få problemer da hun som 17-åring flyttet hjemmefra. Før hadde hun andre til å vekke seg, men nå måtte hun selv sørge for å komme seg opp i tide til å rekke skolen og lærlingejobben som helsefagarbeider.

– Utfordringen min er at jeg sjelden føler meg trøtt om kvelden. Da jeg gikk på skolen, kunne jeg være oppe til klokka tre og fire om natta og neste morgen klarte jeg ikke å våkne av mobilalarmen.

– En gang hadde jeg tidligvakt og skulle starte halv åtte, men kom på jobb klokken 13. Det var veldig flaut og jeg var helt sjokkert over at det gikk an å forsove seg så mye, forteller hun.

Mistet lærlingekontrakten

Det at hun stadig kommer for seint får naturlig nok kjedelige konsekvenser for skolegangen og til slutt går det så langt at hun mister lærlingekontrakten sin.

– Det var utrolig kjipt, da det var vanskelig å få en ny lærlingekontrakt igjen. Alle lurte jo på hvorfor jeg hadde mistet den forrige plassen. Noe forsinket klarte jeg heldigvis å fullføre lærlingetiden, men etter dette var jeg livredd for å forsove meg igjen og jeg har faktisk klart å ikke forsove meg i de jobbene jeg har hatt siden, sier hun.

Rita begynner etter hvert å forstå at det hun opplever ikke er helt normalt. Hun kontakter derfor fastlegen sin, som henviser henne videre til en søvnspesialist.

Her får hun diagnosen forsinket søvnfaselidelse (tidligere kalt forsinket søvnfasesyndrom).

Som å være et ekstremt B-menneske

Ifølge Ingvild West Saxvig, postdoktor ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer på Haukeland Universitetssykehus, er dette en døgnrytmelidelse der tidspunktet for søvn og våkenhet er forsinket i forhold til det som er ønskelig eller nødvendig.

Lidelsen kjennetegnes av problemer med innsovning om kvelden og oppvåkning om morgenen.

– Det er på en måte å være et ekstremt B-menneske. Hos noen kan det føre til problemer med å følge krav fra omverden, fordi de forsover seg og får fravær fra jobb og skole. For de som klarer å komme seg opp om morgenen, kan det føre til søvnmangel og ekstrem søvnighet på dagtid, sier hun.

– Dersom personer med forsinket søvnfaselidelse får følge sin egen biologiske rytme, er det imidlertid ingenting galt med søvnen og de vil fungere godt på dagtid. Det er altså kombinasjonen av et forsinket søvn-våkenhetsmønster og samfunnsrytmen som gir problemene. For eksempel at man har en naturlig søvn fra 03:00 til 11:00, men skal jobbe fra 08:00 til 16:00. Graden av forsinkelse vil variere fra person til person, og de som er mest forsinket vil naturlig nok ha størst problemer med å følge samfunnsrytmen.

De fleste vokser det av seg

Forsinket søvnfaselidelse er mest vanlig hos ungdom og unge voksne, de fleste er i alderen 13-25 år. I denne aldersgruppen antas det at cirka fem prosent har denne lidelsen, mot cirka en prosent i befolkningen for øvrig.

Dette betyr at de fleste unge med forsinket søvnfaselidelse vil vokse det av seg, men at noen vil kunne slite med dette hele livet.

– De som er veldig B-mennesker er mer utsatte, fordi de naturlig har et senere søvn-våkenhetsmønster. Det å være B-menneske er knyttet opp mot genetiske faktorer, selv om også atferd og omgivelser kan påvirke søvn-våkenhetsrytmen. Mange med forsinket søvnfaselidelse har trolig kommet inn i en ond sirkel, der biologiske faktorer og atferdsfaktorer påvirker hverandre gjensidig og opprettholder eller forsterker problemet, sier Saxvig.

Behandling av forsinket søvnfaselidelse går stort sett ut på å gradvis flytte søvn-våkenhetsrytmen til tidligere tidspunkt. De som er minst plaget kan klare dette kun ved å gradvis stå opp tidligere over tid og deretter ha gode søvnvaner for ikke å skli ut igjen, men de fleste trenger hjelp av dagslys, lysterapi-lamper eller melatonin for å komme i mål.

HAR EN ANNEN DØGNRYTME: Forsinket søvnfaselidelse oppleves ifølge postdoktor Ingvild West Saxvig som å være et ekstremt B-menneske. FOTO: Privat
HAR EN ANNEN DØGNRYTME: Forsinket søvnfaselidelse oppleves ifølge postdoktor Ingvild West Saxvig som å være et ekstremt B-menneske. FOTO: Privat Vis mer

Ulike typer behandling

Hvorfor noen utvikler forsinket søvnfaselidelse finnes det per i dag ikke en sikker forklaring på, men man kan ifølge Saxvig forsøke å forebygge det ved å stå opp til noenlunde samme tid hver dag. Dette betyr at du helst ikke skal stå opp mer enn to timer senere i helgene enn du gjør på ukedagene, og at du unngår middagslurer.

I tillegg er det lurt å unngå aktivering på kveldstid, det vil si ting som energidrikker, kaffe og sterkt lys.

– Det er også lurt å sørge for at man kommer seg ut i dagslys, men pass på tidspunktet for dette! Lys framskynder søvnperioden hvis man eksponeres for det på sin «biologiske morgen», som jo kan være ganske seint for en med forsinket søvnfaselidelse. Mens lys om kvelden eller mange timer før naturlig oppvåkning, vil kunne gjøre vondt verre og forsinke døgnrytmen ytterligere.

– Noen med forsinket søvnfaselidelse velger seg yrker med senere arbeidstider og trives godt med dette. De endrer altså de sosiale kravene istedenfor å forsøke å endre søvnmønsteret sitt. Tilsvarende mulighet finnes dessverre ikke for skoleelever, sier hun.

Bruker vekkeklokke for døve

Etter at hun fikk diagnosen, har Rita gjort flere grep for å ikke forsove seg. Hun benytter seg blant annet av en vekkerklokke for døve, som har en vibrasjonsdel som skal legges under puta. Men selv denne er ikke alltid nok til å vekke henne, hun har derfor lagt den på gulvet slik at den skal bråke mer.

Hun har også fått resept på melatonin og er nøye med å legge seg tidlig når hun skal på tidligvakt.

Men til tross for disse tiltakene er hun fortsatt ikke kvitt søvnproblemene, noe som ofte går ut over samboer Morten.

– Både han og naboene våkner av klokka mi, men ikke jeg, sier hun med et smil. – Han begynner nok å bli ganske lei av at jeg sover så tung og lenge. Jeg er veldig vanskelig å vekke, som regel våkner jeg litt og sovner igjen med en gang. Om jeg ikke blir vekket kan jeg sove inntil 13 timer og det hender iblant at jeg «døgner».

Som helsefagarbeider jobber Rita etter vaktordning og helst nattevakt om hun har mulighet til det.

– Det å jobbe natt passer best til døgnrytmen min, da jeg jo er våken på det tidspunktet uansett. Men det har faktisk hendt at jeg nesten har forsovet meg til nattevakter også. Når jeg har fri, faller jeg alltid tilbake til det som er den naturlige døgnrytmen for meg, sier hun.

– Jeg føler ofte at jeg sover bort livet mitt, da det ikke blir noe igjen av dagen. En frykt jeg har er at jeg, når den tid kommer, ikke vil våkne av at barnet mitt gråter. Jeg har i dag to hunder og våkner nemlig ikke av hundebjeffingen. Forhåpentligvis vil det bli bedre i fremtiden, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer