HØSTDEPRESJON: Det er fort gjort å bli litt nedstemt når høstmørket faller på, men det handler ikke bare om mangel på sollys. Foto: Scanpix/NTB
HØSTDEPRESJON: Det er fort gjort å bli litt nedstemt når høstmørket faller på, men det handler ikke bare om mangel på sollys. Foto: Scanpix/NTB
Høstdepresjon:

- Så mange som 400 000 nordmenn kjenner på høstdepresjonen

Heldigvis er det ikke så vanskelig å gjøre noe med.

Sommeren er over og vi er igjen tilbake i hverdagen med jobb, stress og rutiner. Og det er nok ikke uvanlig å føle litt vemod når du ser det første høstløvet falle mot bakken, da vet du at dagene gradvis vil bli mørkere, lufta kaldere og en lang vinter er i vente.

Det er rett og slett fort gjort å bli litt nedstemt når høstmørket faller på.

– Det er vanligere å kjenne på melankolien på høsten og i mørkeperioden enn ellers i året. Så mange som 400.000 nordmenn kjenner på høstdepresjonen, sier mentaltrener og KKs livsstilscoach Christine Otterstad til KK.no.

– Dagene blir kortere, vi vet det er lenge til lange, lyse sommerkvelder. Ofte er det naturlig å være mer hjemme og inne enn før. Alt dette kan bidra til at vi føler oss litt pjuske og nedfor, forteller hun.

Når det er sagt så tror hun også at våre egen innstilling og forventninger til denne årstiden kan ha mye å si for hvordan vår sinnsstemning blir.

– Jeg tror også det i stor grad er forventningene om at «nå blir det mørkt og trist» som kan få oss nedfor. Vi forventer at dette blir tung, da er det veldig ofte at dette blir selvoppfyllende, forklarer Otterstad.

LES OGSÅ: Får tilbake depresjonen etter to år

Januar og februar er verre enn høsten

Psykologspesialist og professor ved Universitetet i Tromsø, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, mener imidlertid at det er litt myte at høsten er den verste tiden for depresjoner. Derimot er januar og februar måneder som er verre.

– Det er en utbredt oppfatning at flere blir deprimert om høsten, men forskning har vist at det faktisk er mer depresjon i januar og februar.

- En mulig årsak til dette kan være at i førjulstiden lar man seg ikke merke like mye av mørket på grunn av mye sosial aktivitet og juleforberedelser, forklarer hun.

TUNGT: Forekomsten av depresjoner er faktisk høyere i de første månedene etter jul. Foto: Scanpix/NTB
TUNGT: Forekomsten av depresjoner er faktisk høyere i de første månedene etter jul. Foto: Scanpix/NTB Vis mer

Selv om sol og vitamin D er viktig for oss, så handler det likevel ikke bare om en mangel på sollys.

– Mørketidsdepresjon er heller ikke så utbredt som mange tror, og den mørke årstiden kan ofte «få skylden» når det egentlig er andre årsaker som ligger bak nedstemt humør, legger hun til.

Depresjon er sjeldent et resultat av bare én ting, det er ofte mange ulike grunner til at man blir deprimert. Men for noen kan nettopp mangelen på sollys være en utløsende årsak.

– Noen mennesker er spesielt sårbare for lite sollys, og da kan man ha god effekt av lyslamper som er utviklet for dette formålet, forteller Wang.

Sørg for aktivitet og normal døgnrytme

Vi kan alle ha en dårlig dag i blant der alt føles grått og trist. Det er først når det blir mer langvarig at det kan være snakk om en depresjon.

Kjernesymptomene på depresjon er nedstemt humør og en manglende interesse og glede over ting som man vanligvis gleder seg over.

Andre symptomer kan være søvnvansker, apetittendringer, lavt energinivå, manglende motivasjon, irritabilitet, følelse av mislykkethet og manglende håp.

VÆR AKTIV: Det er viktig at du ikke låser deg inne og graver deg ned. Vær aktiv både med trening og i sosiale sammenhenger. Foto: Scanpix/NTB
VÆR AKTIV: Det er viktig at du ikke låser deg inne og graver deg ned. Vær aktiv både med trening og i sosiale sammenhenger. Foto: Scanpix/NTB Vis mer

– Dette er normale symptomer som mange kan oppleve i perioder. Men hvis disse symptomene blir for mange, intense, varer for lenge og hindrer deg i å opprettholde jobb, studier og sosialt liv, bør du oppsøke hjelp, anbefaler professoren.

Merker du at du blir mer deppa om høsten? (Avsluttet)

Dersom du har erfart at mørketiden kan være en utfordring for deg, og tror at du kanskje kan være sårbar for lite sollys, da kan det være lurt å investere i en lyslampe som hjelper mot nettopp dette.

Men god søvn, balansert kosthold og tilstrekkelig med fysisk aktivitet kan også være til god hjelp.

– Det er viktig for alle å komme seg ut i frisk luft og utnytte dagslyset til turgåing og andre uteaktiviteter. Det er også viktig å holde døgnrytmen, spise sunt og gjerne D-vitaminrik kost, og holde oppe aktivitetsnivået. Med andre ord leve slik man gjør ellers i året, forteller Wang.

LES OGSÅ: Mørketiden kan ødelegge sexlivet

Handler mye om innstillingen din

Christine Otterstad er helt enig i at aktivitetsnivået vårt har mye å si for hvordan vi føler oss. Hun påpeker også at trening er et must i mørketiden.

Fysisk aktivitet vil ikke bare kunne gi deg ekstra energi i hverdagen, men det vil også kunne løfte humøret.

– Sofaen er kanskje deilig, men i lengden kan den bli din verste fiende. Kom deg ut eller inn på et treningsstudio og slipp løs deilige endorfiner, som er kroppens naturlige lykkepille, sier hun.

OPTIMISME: Vår egen innstilling og forventninger til denne årstiden kan ha mye å si for hvordan vår sinnsstemning blir. Møt høsten med et smil, og det vil bli langt lettere. Foto: Scanpix/NTB
OPTIMISME: Vår egen innstilling og forventninger til denne årstiden kan ha mye å si for hvordan vår sinnsstemning blir. Møt høsten med et smil, og det vil bli langt lettere. Foto: Scanpix/NTB Vis mer

Men når det er sagt så må vi ikke glemme at vår egen innstilling også har mye å si. Vi må tenke og innstille oss på at dette kommer til å gå helt fint.

– Tenk deg opp istedenfor å tenke deg ned. Legg til rette for at du skal ha en koselig høst ved å tenne lys, treffe venner, se fine filmer og så videre, anbefaler coachen.

– Men i det store og hele tenker jeg at det er selve innstillingen til høsten og mørket som veier tyngst. Gå inn i høsten med optimisme. Gled deg! Da er du godt på vei, legger hun til.

Til info: Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til nye lesere.

Til forsiden