TRENGER ENERGI: Hjernen din stikker av med så mye som en femtedel av energien du forbrenner hver dag, men det betyr ikke at du trenger noe mer mat på jobb enn når du gjør andre ting. Foto: Plainpicture
TRENGER ENERGI: Hjernen din stikker av med så mye som en femtedel av energien du forbrenner hver dag, men det betyr ikke at du trenger noe mer mat på jobb enn når du gjør andre ting. Foto: Plainpicture
Hjernehelse

Så mye energi bruker hjernen din hver dag

Til tross for at den er liten stikker hjernen av med mye av energien du får i deg hver dag

De fleste av oss er veldig klare over omtrent hvor mye energi/kalorier kroppen vår bruker i løpet av en dag og ved forskjellige fysiske aktiviteter. Men det er jo ikke bare armhevninger og løping som stjeler energi. 

- Til tross for at hjernen utgjør mindre enn to prosent av kroppsvekten forsyner den seg med mellom 15 og 20 prosent av det blodet hjertet pumper ut, og tilsvarende bruker den rundt en femtedel av energien vi tar til oss i maten, forteller hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Per Brodal.

(Eks. En voksen, aktiv kvinne på 30 år, som er 170 cm høy og veier 65 kg, trenger et energinntak på cirka 2000 kalorier om dagen, ifølge kalorikalkulatoren på NHI.no. Én femtedel av dette, som er det hjernen trenger/bruker, tilsvarer cirka 400 kalorier om dagen). 

Energien hjernen bruker kommer hovedsakelig fra glukose (karbohydrater). Hjernen kan nemlig ikke forbrenne annet enn glukose, men kroppen vår fungerer også slik at den kan gjøre om proteiner og fett til glukose om inntaket av karbohydrater er lavt.

- Intens tankevirksomhet øker hjernens energibehov overraskende lite - kanskje bare rundt én prosent - så det er neppe grunn til å spise ekstra i eksamensperioder. 

LES OGSÅ: Slik kan en orgasme skjerpe hjernen

Energiforbruket er nærmest konstant

I og med at hjernen krever såpass mye av kroppens energi/kaloriinntak, skulle en jo tro at en hjerneforsker - som bruker den svært aktivt, har et høyere daglig energiforbuk enn oss andre. Men slik er det faktisk ikke. En hjerneforsker kan egentlig ikke tillate seg å spise flere karbohydratrike kanelboller, og grunnen til det er at tøffe hjerneaktiviteter - som det å løse et komplisert mattestykke, ikke nødvendigvis krever mer energi enn det å se en chick flick-maraton på Netflix.

- Det meste av energien hjernen bruker, sannsynligvis rundt 80 prosent og i rolig våken tilstand uten spesielle oppgaver av noe slag, går med til nervecellenes stadige elektriske utladninger – det vil si at de danner ørsmå «strømstøt». Disse små strømstøtene ledes i nervetrådene og er grunnlaget for nervecellenes  evne til å kommunisere med hverandre, forteller Brodal.

- Resten av energiforbruket går til ulike former for vedlikehold og oppbygning. Selv i bevisstløs tilstand er hjernens energiforbruk bare halvert. Intens tankevirksomhet øker hjernens energibehov overraskende lite - kanskje bare rundt én prosent - så det er neppe grunn til å spise ekstra i eksamensperioder. At man blir trett av intens mental anstrengelse, skyldes altså vanligvis ikke energimangel. 

Det skal imidlertid sies at om hjernen får for lite energi og du får lavt blodsukker, blir du svært trøtt, forvirret og uklar, forteller Brodal, og det er ikke særlig effektivt hverken under eksamen eller ellers.

- Det skjer oftest ved langvarig fysisk anstrengelse uten tilstrekkelig næringstilførsel. Da er det intens muskelbruk som tømmer energilageret. Det kan også skje hos diabetikere som får for stor dose med insulin. Mange har sikkert opplevd dette på slutten av en lang skitur («matskjelv»). Så det er lurt å spise en god frokost, som består av matvarer som ikke bare gir en rask og kortvarig økning i blodsukkeret (for eksempel loff, syltetøy og Cola) men heller grove kornprodukter som brytes ned langsommere og gir et jevnere blodsukkervinå.

LES OGSÅ: Dette skjer med hjernen når du er deprimert

Hold blodsukkeret jevnt

Margrete Hjellen er klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun forteller i likhet med Brodal at du ikke trenger noe mer eller mindre sunn mat avhengig av om du ser på TV eller løser kryssord, men at rundt 120 gram glukose forbrennes i hjernen hver dag. 

- Energien får hjernen i hovedsak fra glukose, og hjernen trenger rundt 120 gram (vil variere) glukose hver dag for å kunne fungere optimalt. Enkelt sagt kommer glukosen opp til hjernen via blodbanen og glukosen får man gjennom å spise  karbohydrater som for eksempel kornprodukter eller ved å omdanne protein og fett gjennom ulike prosesser i kroppen om inntaket av karbohydrater gjennom mat er lavt. 

Kjenner du ofte at blodsukkeret og konsentrasjonen synker litt utover arbeidsdagen gjelder det ifølge henne å både se på hva og når du spiser. 

- En god måltidsrytme med tre til fire hovedmåltider hver dag, samt ett eller to mellommåltider vil hjelpe med å holde blodsukkeret stabilt, noe som igjen bidrar til at man føler man har mer energi, at man føler seg mer opplagt og at man har bedre konsentrasjon.

LES OGSÅ: Derfor får du bare visse sanger på hjernen

Disse matvarene gir god hjernehelse:

Dessuten er det også matvarer hjernen vår setter ekstra stor pris på. 

- I forhold til mat som er bra for hjernen så er det viktigere å fokusere på helheten enn enkeltmatvarer, men noen punkter kan trekkes frem, sier Hjellen.

Omega 3

- Omega 3 har vist seg å være gunstig for hjernen. Spesielt omega 3-fettsyrene EPA og DHA er viktig for oppbygning og strukturer i hjernen. Mange vil kunne oppnå en helsegevinst ved å øke inntaket av omega 3 ved å i  hovedsak spise mer fisk eller ved å ta tilskudd av tran. Nå finnes det også flere produkter på markedet som er tilsatt omega 3, men mange av disse har svært små mengder tilsatt så her er det viktig å se på ingredienslisten for ikke å bli lurt, råder Hjellen.  

Omega 3 finnes også i noen vegetabilske matvarer men kun små mengder av disse omega 3 fettsyrene blir nyttiggjort i kroppen, ifølge Hjellen. Eksempler er valnøtter, rapsolje, soyaolje og linfrø. 

LES OGSÅ: Derfor bør du spise mer tunfisk

D-vitamin

- Vitamin D påvirker hundrevis av gener i kroppen, og er også viktig for hjernehelsen. Vitamin D mangel kan være assosiert med humørforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. I tillegg til å få vitamin D gjennom matvarer som fet fisk, egg, melk tilsatt vitamin D, lever, og små mengder i smør, margarin og ost, får man vitamin D gjennom eksponering av hud i sollys. På grunn av at vitamin D finnes i så få matvarer og på grunn av lite sollys i vinterhalvåret her i Norge anbefales tilskudd av vitamin D til alle, for eksempel i form av tran. 

LES OGSÅ: Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt

B-vitamin

Også B-vitaminer er viktig for nervesystemet og hjernen. Mangel på vitamin B12 kan for eksempel gi symptomer som ligner de du kan få ved demens. 

- B-vitaminer er ulike stoffer som finnes i en rekke matvarer som for eksempel grønnsaker, kornprodukter, melkeprodukter, kjøtt og lever.  

Mindre sukker og mer grovt

Men det er det generelle kostholdet det er mest hensiktsmessig å se på. Spiser du sunt og variert får du i deg de næringsstoffene både kroppen og hjernen din trenger. 

- Grove kornprodukter, grønnsaker og frukt bidrar med et stabilt blodsukker. Inntak av rent sukker i form av godteri og brus vil gi større svingninger i blodsukkeret, som igjen gjør at man blir mindre skjerpet og opplagt. Velger man heller kornprodukter, frukt, grønnsaker, rent kjøtt, fisk, nøtter, magre melkeprodukter og bær vil man dekke kroppens behov for de næringsstoffene kroppen trenger og samtidig få den energien man trenger for å holde konsentrasjonen og energinivå oppe. 

LES OGSÅ: Slik kan du tenke deg lykkelig

Til forsiden