SOLBRENT: Om du er ved vann og hvordan vannet er, er bare noen av tingene som påvirker hvor solbrent du kan bli.  Foto: Scanpix
SOLBRENT: Om du er ved vann og hvordan vannet er, er bare noen av tingene som påvirker hvor solbrent du kan bli. Foto: Scanpix
Uv-stråler

Så mye farligere er sola her

Det er mer enn bare sola som påvirker hvor mye UV-stråling du er utsatt for.

- Nordmenn tilbringer mye tid ute i sommerhalvåret og vi får soldosen vår i løpet av en temmelig kort og intens periode. Vi trenger sol, men det ser ut til å være vanskelig for oss å nyte solstrålene i sunne mengder, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen til KK.no.

For selv om vi vet at mye sol øker risikoen for kreft, fører til tidlig aldring av huden og pigmentflekker, er vi ikke alltid så flinke til å tenke på det når solen først kommer til kalde Norge. Kreftforeningen har undersøkt nordmenns solvaner, og Ryel kan fortelle at selv om mange vet at det er viktig å beskytte seg, er det ikke alltid gjennomføringsevnen like god. 

- Det er et gap mellom hva folk vet om solbeskyttelse og hvordan de faktisk beskytter seg.  9 av 10 mener solkrem, klær og å unngå å bli solbrent vil minske risikoen. Nesten like mange mener pauser fra sola vil være lurt. Likevel er det bare 4 av 10 som beskytter seg med klær og 6 av 10 med å ta pauser fra sola.

LES OGSÅ: Kan du bruke solkremen fra i fjor?

Vi blir oftere solbrent når vi ikke soler oss

Hun kan også fortelle at vi oftere blir solbrent når vi står og jobber i sola enn når vi ligger på stranda. Dette mener hun kan ha sammenheng med at vi er flinkere til å tenke på beskyttelse når vi faktisk har lagt oss ned for å sole oss. 

- Tre faktorer har betydning for hvor lett du blir solbrent: hudtype, UV-indeks og varigheten av oppholdet.

Det er dessuten også forskning som viser at solen tar mer når du står oppreist, enn når du ligger og soler deg. En rapport laget av Statens Strålevern viser til en tysk undersøkelse som konkluderer med at du kan motta flere ganger så høy UV-intensitet når du står vendt mot sola, som når du ligger. Når du leser UV-varselet tar det utgangspunkt i intensiteten på en horisontal flate. Med andre ord vil den fortelle deg hvor stor fare det er om du ligger og soler deg. 

For det er flere ting som har innvirkning på hvor farlig sola er. I tillegg til ovennevnte spiller blant annet solhøyde, årstid, høyde over havet, ozon og skyer inn på hvor intense UV-strålene er - UV-indeksen (UVI). 

- Tre faktorer har betydning for hvor lett du blir solbrent: hudtype, UV-indeks og varigheten av oppholdet, forklarer forsker i Statens Strålevern, Bjørn Johnsen. 

For vinterblek, norsk hud anses faren for solskader som moderat når UVI ligger på mellom 3 og 5, ifølge Statens Stråleverns nettsider. 

- Når sola nærmer seg vårjevndøgn etter en lang vinter er solhøyden blitt såpass høy at vi går fra lav (to eller lavere) til moderat (mellom tre og fem) UVI. Mange steder ligger snøen ennå, så en får i tillegg UV opp i ansiktet fra bakken. Vårjevndøgn er den tiden på året hvor sola stiger raskest fra dag til dag, derfor øker UVI merkbart fort fra påsken ut mot mai og juni, forklarer han. 

- Når UVI økes skal det mindre til før du blir brent. Er du lenge utendørs kan du bli brent selvom UVI er moderat. 

- Eksempelvis erfarer forskere på feltstudier på Svalbard at en blir brent selv om UVI lengst nord er bare halvparten av UVI sør i landet – fordi sola er lenge oppe, arbeidsdagene lange og det er fortsatt snø på bakken, forklarer Johnsen.

Reiser du på ferie i Sør-Europa vil UVI være sterk og ligge på mellom seks og ni, og faren for skade hos en vinterblek nordmann anses som høy. Ved Ekvator kan den ligge helt opp mot 14. 

- Det betyr at sola tar dobbelt så sterkt som maks sommersol her hjemme. Oppholdstiden må derfor halveres eller settes til en tredjedel av hva vi tåler her hjemme. Vi vil jo gjerne være lenge ute – men det går ikke uten solbeskyttelse, sier Johnsen. 

LES OGSÅ: Du blir like brun med høy solfaktor

Farligst i høyden, ved snø og ved vann

Ifølge Statens Stråleverns rapport, «Ultrafiolett stråling, solskader og forebygging» er solhøyden den viktigste faktoren. Dermed er UVI høyest midt på dagen, rundt Sankthans og ved Ekvator. Men du har helt sikkert merket at sola tar mye mer når du kommer til sjøen? 

Refleksjoner fra det rundt deg gjør nemlig at UVI øker. Faktisk øker UVI så mye som 50 prosent når det er snø på bakken, og det er med andre ord ikke rart mange blir brente i påskesola. Jo renere snø, jo mer refleksjon fra sola, og dermed vil snøen på påskefjellet ha større effekt enn snøen i byen. I tillegg befinner du deg jo da også høyere, og mindre av strålingen vil bli borte på veien ned.

Når du befinner deg ved sjøen kommer det litt mer an på hvor sola befinner seg igjen. Når solen reflekterer i snøen vil strålene bli spredt utover, men når de treffer vinkelrett på en blank flate, slik som helt rolig vann, reflekteres en liten andel mens det meste av strålingen går rett ned i vannet. Når strålene faller ganske skrått reflekteres en god del opp i luften igjen. Blikkstille vann vil reflektere mest når solen står lavt, men er det skum og bølger på vannet, vil det også bli mye refleksjon midt på dagen når UV-intensiteten allerede er høy. Dermed er sjøsolen farligere når det er litt vind enn når det er vindstille. 

Skum fra bølgetopper øker UVI med mellom 25 og 30 prosent, heter det i rapporten. 

Sandstranda alene øker UVI med syv prosent om den er våt, og aller mest når sanden er hvit og tørr, da den økes med mellom 15 og 18 prosent. Tørt gress og svart asfalt øker UVI med mellom 2-4 og 5–9 prosent.  

LES OGSÅ: Har du en «smart» solkrem?

FORSTERKER UV-INTENSITETEN: Sjø og snø reflekterer solstrålene og dermed blir UV-strålingen langt høyere enn om du er inne i byen. Hvor i verden du befinner deg har også mye og si, og mens UVI ligger på mellom 4 og 6 i lavlandet i Norge, er den fort det dobbelte om du reiser sørover. Foto: Scanpix
FORSTERKER UV-INTENSITETEN: Sjø og snø reflekterer solstrålene og dermed blir UV-strålingen langt høyere enn om du er inne i byen. Hvor i verden du befinner deg har også mye og si, og mens UVI ligger på mellom 4 og 6 i lavlandet i Norge, er den fort det dobbelte om du reiser sørover. Foto: Scanpix Vis mer

Ikke bare solbrentheten som er farlig

Alle er ikke like utsatt for solskader. Lys hud har større risiko en mørk hud, som sjeldnere blir brente. Melanin er et pigment som virker UV-beskyttende, og som de som sjeldent blir brent har mer av. 

Men du har kanskje hørt at det er det å bli solbrent som er farlig? Det stemmer nok ikke helt, for det å oppholde seg mye i intens sol kan også øke faren for kreft. 

- Omtrent 9 av 10 tilfeller av føflekkreft har sammenheng med UV-stråler fra sol og solarium. Det er både det å bli solbrent gjentatte ganger og å være mye i intens sol som øker risikoen, sier Ryel i Kreftforeningen. 

Deres råd er å nyte sola, være ute og i aktivitet, men unngå å «steke deg» og bli solbrent. Stensrud forteller at de fleste bruker solkrem, men ofte ikke mer enn halvparten av mengden som trengs for å få riktig beskyttelse. Dessuten er det uansett lurt å ta pauser fra sola når den er på sitt sterkeste. 

- Solkrem er ikke vårt første råd – da anbefaler vi først å dekke til huden, bruke solhatt, søke skygge eller ta pauser fra sola.

- Solkrem bør ikke være den eneste måten vi beskytter oss på. Det er viktig å minske tiden vi er i de mest intense solstrålene. En lang lunsj i skyggen kan være både lurt og behagelig. Bruk også klær for å la huden hvile fra strålene, og noe på hodet – det er ikke minst viktig for menn som har lite hår.

Viktigst å dekke seg til

Hos Statens Strålevern er råd nummer én å dekke seg til for å få nok beskyttelse.

- Solkrem er ikke vårt første råd – da anbefaler vi først å dekke til huden, bruke solhatt, søke skygge eller ta pauser fra sola, men er UVI høy kommer en ikke unna solkrem.

Da er generelle råd å bruke solkrem som beskytter mot både UVB- og UVA-stråler, smøre ofte og bruke minst faktor 15. 

- Faktor 15 har vært vårt og Kreftforeningens råd i mange år for sola her hjemme, men faktum er at nordmenn flest smører for tynt, slik at solbeskyttelsen kanskje bare er halvparten eller fjerdeparten. Derfor sier vi nå faktor minst 15, og smør ofte. Det har opp gjennom tidene vært mye diskusjoner om solkrem kan være skadelig, hormonhermende, men konsensus er at fordelene ved å bruke solkrem langt på vei overveier ulempene ved ikke å bruke, sier Johnsen. 

LES OGSÅ: Faktor 30 kan bli faktor 7 hvis du bruker for lite krem   

Til forsiden