LYKKELIG: Det er mange faktorer som påvirker lykkefølelse og hvordan vi har det med oss selv. FOTO: NTB Scanpix
LYKKELIG: Det er mange faktorer som påvirker lykkefølelse og hvordan vi har det med oss selv. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Ny forskning:

Så mye har genene å si for din lykkefølelse

Er det en myte at noen er født glade mens andre har en hang til bekymring?

De fleste kjenner noen som nærmest alltid er optimistiske og fornøyde, som alltid har et smil på lur og som ser positivt på de meste. Andre har en tendens til å hente frem pessimisme og bekymringer, og fokuserer litt for mye på det negative og alt de mangler i livet. (Pssst: Gjør penger oss lykkelige?)

Noen mennesker er tilsynelatende mer lykkelige enn andre, og har en større evne til å tenke positivt. Nå viser en ny studie at det kan skyldes genene våre.

Studien ble gjennomført ved Universitetet i Oslo, og viser at hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, skriver forskning.no. Noe av utgangspunktet for forskningen var at de fleste av oss ønsker et langt og et godt liv.

LES OGSÅ: Lær deg lykkelig!

Arv og miljø påvirker

- I vår forskning har vi blant annet sett på hvordan genetiske og miljømessige faktorer bidrar til vår livstilfredshet. Og vi har undersøkt hvilken rolle personligheten vår spiller, forklarer Espen Røysamb, som er professor og fagavdelingsleder ved psykologisk institutt, UiO. Han er også forfatter av boken «Bli lykkeligere».

Studien viser at genetiske faktorer forklarer ca. 30 prosent av forskjellene, altså arvelighet, mens miljøfaktorer forklarer ca. 70 prosent av variasjonen.

- Videre fant vi at spesielt to personlighetstrekk, ekstraversjon og nevrotisisme, spilte en rolle for hvor fornøyde folk var med livet, sier han.

De trekkene som var mest utslagsgivende for tilfredsheten var tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon. De to første bidro til mer lykkefølelse mens de to siste var lykketyver.

- Det var interessant at nettopp disse fire fasettene framsto som sentrale, og at andre fasetter som sosiabilitet, varme, tillit, fiendtlighet, planmessighet og sårbarhet ikke hadde selvstendige bidrag, verken positivt eller negativt, sier han.

Det viste seg videre at mesteparten av arveligheten for livstilfredshet, ca to tredjedeler, skyldes personlighetsgener. Litt forenklet kan vi derfor si at livstilfredshet kan forklares av 20 prosent personlighetsgener, 10 prosent annen genetikk, og 70 prosent miljøfaktorer.

- Det er ikke overraskende at det er mange faktorer som påvirker lykkefølelse og hvordan vi har det med oss selv. Personlighet og arv er noen bestanddeler i et større og svært komplekst bilde, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Hva vil det si å være lykkelig?

- Det gode liv er opp til hver av oss å definere, men samtidig har forskning funnet en del fellesnevnere for hva folk opplever som viktig. Dette inkluderer en grunnfølelse av å være fornøyd, små glimt av lykke, mening og mestringsopplevelser, positive følelser, gode relasjoner og muligheter for vekst og til å bruke sitt potensiale, forteller Røysamb.

Selv om vi ikke ønsker oss store doser negative følelser, kan mange oppleve mening og viktige kontraster ved at livet ikke bare er en dans på roser.

- En oppsummering av hvor godt livet oppleves, kan vi måle gjennom vår vurdering av egen livstilfredshet. Her viser det seg at Norge skårer helt i verdenstoppen, i gjennomsnitt er vi mer fornøyde med livet enn de fleste, og skårer rundt 7,5 på en 0-10 skala hvor null er et verst tenkelig liv, og ti er et optimalt liv for en selv, sier han.

Men selv om vi i gjennomsnitt skårer høyt på livstilfredshet, er det også store forskjeller blant oss. Noen er svært fornøyd med livet og andre er mindre fornøyd.

- De fleste vil oppleve perioder som er vanskelige og krevende, og hvor bekymring, tristhet og engstelse kanskje er mer framtredende enn lykke og tilfredshet. Det viser seg også at vi ofte kommer oss på bena igjen etter negative hendelser og krevende livssituasjoner, vi er tilpasningsdyktige og resiliente, sier han.

LES OGSÅ: - Negativitet er «the new black»

BLI LYKKELIG: Ekspertenes beste tips for å bli mer lykkelig er å knytte bånd, være oppmerksom, være aktiv, fortsette å lære og gi.
BLI LYKKELIG: Ekspertenes beste tips for å bli mer lykkelig er å knytte bånd, være oppmerksom, være aktiv, fortsette å lære og gi. Vis mer

Slik kan du bli lykkeligere

Det er fort gjort å tenke at dersom du genetisk sett er betinget til å være ulykkelig, og personlighetstrekkene dine generelt er negative, så er det ingenting å gjøre med saken. Det stemmer heldigvis ikke.

- Det er veldig mye vi selv kan gjøre med det. I Rådet for psykisk helse er vi opptatt av at dette er kunnskap som må ut til befolkningen – som en del av å bygge god folkehelse, sier Gundersen.

Det handler ikke «bare» om å spise sunt og være i fysisk aktivitet – men også dette:

  1. Knytt bånd. Utvikle gode relasjoner, vis takknemlighet, våg å knytte deg til andre.
  2. Vær oppmerksom. Legg merke til de små tingene, lær deg mindfulness eller meditasjon, stopp opp i en travel hverdag og vær til stede i øyeblikket.
  3. Vær aktiv. Fysisk aktivitet er viktig, sosialt eller alene. Gjør noe nytt, eller fortsett med noe du får energi av.
  4. Fortsett å lære. Vær nysgjerrig, ta vare på barnesinnets lyst til å utforske verden og lære noe nytt.
  5. Gi. Det kan ligge mye glede å gi til andre, og i tillegg kan det være smittsomt.

- Delvis er disse faktorene ting man kan øve på. Vi kan utvikle våre sosiale relasjoner, vi kan styrke vår mestringsevne og vi kan trene opp evnen til å være takknemlig, sier Røysamb.

Disse fem rådene er de samme som Rådet for psykisk helse bruker i sitt «Hverdagsglede»-konsept. Dette kan man nå gå på kurs for å lære mer om på Frisklivssentraler rundt omkring i landet.

Føler du deg ulykkelig?

Dersom du føler deg veldig ulykkelig eller sliter med angst eller depresjon, er det fint å vite at det finnes hjelp å få.

Du kan for eksempel kontakte:

  • Fastlegen din (som blant annet kan henvise deg til psykolog).
  • Privatpraktiserende psykolog.
  • Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre.
  • Kirkens SOS. Døgnåpen tjeneste, du kan ringe, melde eller chatte.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: