OVER VEKT OG ARV: Gener har betydning for risikoen for overvekt. FOTO: NTB Scanpix
OVER VEKT OG ARV: Gener har betydning for risikoen for overvekt. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Overvekt og arv:

Så viktig er arv for risikoen for overvekt og fedme

Genene våre kan ha betydning for både forbrenning og sult.

At overvekt og fedme til en viss grad er arvelig begynner å bli godt kjent. Genene våre kan ha betydning for både appetitten vår, fordelingen av fett på kroppen, og for forbrenningen i cellene.

Jøran Hjelmesæth er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold. Han forteller at de genvariantene vi vet mest om i forbindelse med risikoen for fedme er gener som knyttes til reguleringen av hormoner som styrer sult- og metthetsfølelsen.

- Det er dette vi vet mest om, men vaner og belønningssystemet er en annen faktor, forteller Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Ikke slank deg som overvektig og frisk

Kan betyr 10 kilo i vektforskjell

Noen genforskjeller kan altså gjøre at vi spiser mer enn vi trenger, mens andre kan ha betydning for utskillelsen av dopaminet i hjernen, noe som gjør at noen får mer glede ut av å innta mat enn andre.

- Om en person kun har de dårlige genene og en annen kun har gode, så kan det forklare en forskjell på 10 kilo hos de to, forteller Hjelmesæth.

Men selv om genene våre er viktige, er de ikke det viktigste faktoren. Med et kaloriunderskudd vil du gå ned i vekt.

- Den gode nyheten er at vi ser at de som er disponert for overvekt også har god nytte av å gå på forskjellige dietter for å gå ned i vekt, sier Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Når er du egentlig overvektig?

Kan ha påvirkning på hvor fettet legger seg

Det forteller også Simon Dankel, som er førsteamanuensis og ernæringsforsker ved Klinisk institutt 2 og KG Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen.

- De aller fleste responderer ganske likt på inntak av mat, påpeker han.

Felles for alle er at inntaket av kalorier og energiforbruk må være balansert for at en ikke skal gå opp i vekt. Det vanskelige er imidlertid at ikke alle har det samme energiforbruket eller den samme følsomheten for metthet, og at ulik mat kan ha ulike effekter på både energiforbruk og appetitt.

I tillegg er det gener som kan ha betydning for insulinfunksjonen, som igjen kan påvirke kroppssammensetningen, og altså for om du er disponert for å få mye av det farlige magefettet.

- Gener kan ha betydning for appetitten, slik at du spiser mer, og også for hvor på kroppen fettet fordeles, forteller Dankel.

LES OGSÅ: Dette er helt avgjørende for at du skal gå ned i vekt

Fant forbrenningsgen

Per nå gjenstår en del forskning på gener og fedme, og det er sannsynligvis mange måter at genene våre kan ha innvirkning på vekten.

Dankel og forskerkolleger har også, gjennom en internasjonal studie, sett at genene våre kan virke på forbrenningen i cellene våre i slik grad at det kan stå for en vektforskjell på minst fire kilo.

- Vi studerte genområdet som er sterkest knyttet til fedme i befolkningen. Man hadde tidligere antatt at en genvariant i dette området påvirker appetitten, men vi fant altså at denne genvarianten påvirker fettcellenes evne til å gjøre om energi til varme, forteller han.

- 44 prosent av befolkningen har denne genforskjellen. Har du èn kopi av genet kan det forklare ett til to kilo og har du to kopier kan det forklare tre til fire kilo, men muligens mer i samspill med miljø.

LIVSSTIL ER VIKTIG: Selv om genene våre spiller inn er livvsstilen våre viktig for hvorvidt vi utvikler overvekt. Balansen mellom kalorier inn og kalorier ut er det som gjør om vi legger på oss eller holder vekten. FOTO: NTB Scanpix
LIVSSTIL ER VIKTIG: Selv om genene våre spiller inn er livvsstilen våre viktig for hvorvidt vi utvikler overvekt. Balansen mellom kalorier inn og kalorier ut er det som gjør om vi legger på oss eller holder vekten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan ha stor betydning

Akkurat hvilken betydning genene våre kan ha er det vanskelig å slå fast. Dankel mener imidlertid den kan være større enn vi nå vet.

- Når vi ser på befolkningsstudier er den ikke så stor, men når vi ser på tvillingstudier ser vi at tvillinger som har vokst opp i to ulike miljøer som regel har en veldig lik grad av fedme, forteller han.

Det er også ekstreme tilfeller knyttet til for eksempel mangel av hormonet leptin, som blant annet har som oppgave å regulere forbrenning, og å sende signaler til hjernen om at vi er mette.

- Man har sett at hos barn som har denne ekstremt sjeldne genmutasjonen har det en veldig stor effekt på fedme. Da er det en mangel på aktivering i hjernen som gjør at de spiser altfor mye og trolig også får lavere forbrenning enn normalt.

LES OGSÅ: Over 50 prosent er overvektige, nå slår ekspertene alarm. - Det er svært alvorlig

Gener øker og minsker risikoen

Til tross for alt dette påpeker forskeren at det aller viktigste for utviklingen av fedme, er inntaket av mat og energiforbruket.

- En person kan ha flere fedmefremmende genvarianter med en summerende effekt, men vi kan også ha genforskjeller som øker risikoen for overvekt og samtidig ha genforskjeller som virker beskyttende, slik at totaleffekten ikke nødvendigvis blir så stor.

LES OGSÅ: Alvorlige sykdommer du kan arve

LES OGSÅ: Dette vitaminet gir økt forbrenning av fett

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: