SELVFORSVARSKURS: Vet du hvordan du ville reagert i en angrepssituasjon? Foto: Scanpix.
SELVFORSVARSKURS: Vet du hvordan du ville reagert i en angrepssituasjon? Foto: Scanpix.
Selvforsvarskurs:

Selvforsvar handler mest om å unngå farlige situasjoner

- Det er svært få som vet hvordan man faktisk reagerer under en voldssituasjon, annet enn at finmotoriske bevegelser har en tendens til å gå rett ut av vinduet.

Hver gang du går hjem fra en bytur, midt på natten, helt alene, så tenker du kanskje på det; «hadde vært greit å kunne litt selvforsvar nå, sånn i tilfelle». Ja, for vet du egentlig hva du burde gjøre om du havner i en skremmende situasjon?

– Det er svært få som vet hvordan man faktisk reagerer under en voldssituasjon, annet enn at alle finmotoriske bevegelser har en tendens til å gå rett ut av vinduet, og at det er en god del fysiologiske og kognitive prosesser som slår inn, sier Torbjørn Arntsen ved Ju Jitsu Norge og FightSafe, til KK.

Han har over 30 års erfaring som instruktør, og tilbyr selvforsvarstrening og kurs for både menn og kvinner.

Arntsen mener at det er veldig begrenset hva man kan få lært seg av fysiske ferdigheter i løpet av et kortvarig kurs, men har du motivasjon til å lære kan du få noe nyttig ut av det. Så må man også huske på at alle reagerer forskjellig på fare – når kroppen går i «fight, flight or freeze» -modus. (Psst..visste du at å banne kan sette i gang en fight or flight respons?)

– En person som går i «fight-modus», som forstår hva som er i ferd med å skje, og som har noen enkle, funksjonelle løsninger, vil helt klart kunne anvende dette i en selvforsvarsliknende situasjon – da selv etter relativt kort (men riktig) trening. Det dreier seg veldig mye om motivasjon og vilje, sier Arntsen.

Er du derimot mer av typen som fryser til is i en truende situasjon, da vil du nok trenge mer langvarig trening enn bare et lite kurs.

PÅ KURS: Instruktøren demonstrerer hvordan komme seg løs fra et grep bakfra. Foto: Stine Helen Tunstrøm.
PÅ KURS: Instruktøren demonstrerer hvordan komme seg løs fra et grep bakfra. Foto: Stine Helen Tunstrøm. Vis mer

– Dersom man aldri har blitt utsatt for noe som er i nærheten av den brutaliteten man kan oppleve under et reelt angrep, vil man kunne ha små sjanser til å utføre noe som helst, med mindre da at fight-instinktet slår inn. Og som sagt, man vet i all hovedsak veldig lite om hvordan man faktisk vil reagere, forklarer han.

Deltakerne på et selvforsvarskurs bør derfor «stresstestes» slik at de vet hvordan det kan oppleves. For en falsk trygghetsfølelse kan gjøre at man overser eller ikke engang oppfatter helt klare faresignaler.

LES OGSÅ: 75 000 kvinner har overnattet på et krisesenter i Norge de siste 30 årene

Høy terskel for jenter å prøve kampsport

Svært mange jenter har nok tenkt tanken om å lære seg selvforsvar, men for mange blir det kanskje bare med tanken. Det er liksom noe maskulint over kampsport i seg selv, men det er jo også svært god trening.

– Mange føler kanskje det er litt høy terskel å gå inn på et kampsportsted, kanskje spesielt jenter. Men når man først gjør det oppdager man fort at det er ganske gøy, sier Frøydis Spillum ved Frontline Academy i Oslo.

Selv ramlet hun inn døren hos Frontline Academy for litt over fire år siden, noe hun syntes var så gøy at hun har vært der siden.

– For mange kan bare det å ha folk tett innpå seg sette dem ut, fordi man ikke er vant til å få intimsonen invadert. Har man prøvd litt kampsport så er man mer vant til å få mennesker tett innpå seg, og man blir kanskje ikke like lett satt ut når man står i en angrepssituasjon i det virkelige liv. Men det krever en god del repetisjon for å kunne håndtere slike situasjoner, forteller Spillum.

LES OGSÅ: Katharina Thanderz omtales som Norges nye kvinnelige boksestjerne

Får følelsen av å være bedre forberedt

Akkurat denne dagen når vi er innom står 34 kvinner i alderen 15 til 50 år, samlet rundt en instruktør for å lære seg grunnleggende selvforsvar. Instruktøren demonstrerer hvordan du bør skyte ut rumpa hvis noen legger armene rundt deg bakfra, og latteren sitter løst mens deltakerne får prøve seg.

Alle som er her denne dagen har kommet for første gang, og to av førstegangsdeltakerne er Hanna Renate Nygaard (27) og Camilla Helvig (27).

BALANSE: Det er viktig å sørge for et godt balansepunkt slik at angriperen ikke får deg i bakken. Foto: Stine Helén Tunstrøm.
BALANSE: Det er viktig å sørge for et godt balansepunkt slik at angriperen ikke får deg i bakken. Foto: Stine Helén Tunstrøm. Vis mer

– Jeg har akkurat flyttet hit til Oslo fra Stavanger, og da tenkte jeg at jeg hadde veldig lyst til å prøve. Bare det å kunne forsvare seg er jo greit å kunne, i tillegg er det jo gøy. Men for meg så handler det jo mest om å kunne noen enkle triks hvis man skulle havne i en situasjon, for eksempel på vei hjem fra byen – man vet jo aldri hva man kan havne opp i, sier Nygaard til KK.

Camilla Helvig har riktignok prøvd litt karate tidligere, men bestemte seg nå for at det var på tide å lære seg litt selvforsvar. Først og fremst fordi hun har lyst til å bli tøffere.

– Det er jo gøy å kunne det – å få litt kroppsbeherskelse. Man vet jo aldri hvordan man vil reagere i en truende situasjon, men jeg ser for meg at jeg er litt mer forberedt nå. Tidligere tror jeg kanskje at jeg ville fryst til, kanskje ikke klart å gjort noe, og det viktigste er jo at man klarer å gjøre noe, forteller Helvig.

Spesielt nyttig syntes de det var å lære seg hvordan man går frem for å komme seg ut fra et håndgrep.

– Jeg har aldri vært i en slik situasjon før, og det er jo greit å være litt kjent med hvordan forholde seg til de mulige situasjonene man kan havne i. Du får jo litt feelingen av hvordan det er når noen plutselig tar tak i deg, sier Nygaard.

LES OGSÅ: - Selvforsvar er egentlig noe man bør lære i gymtimene

Viktig å kjenne igjen faresignalene

Ifølge Arntsen kan et godt kursopplegg absolutt kunne være nyttig, men han mener det forutsetter at kurset har erfarne instruktører, trygge rammer og realistiske målsettinger. Deltakerne må lære hva de skal se etter for å vite om noe er i gjære, og ha noen enkle strategier og metoder for å komme seg unna.

– Et grunnleggende kurs i selvforsvar for kvinner bør inneholde få, enkle ting, som å forsøke å holde seg på bena (holde balansen), komme seg opp fra en liggende posisjon, og frigjøre seg fra noen få holdegrep. Det viser seg også at mange har nytte av, og opplever det positivt, å vite hvordan man kan slå og sparke uten å skade seg selv, og likevel ha nok effekt mot en større og sterkere angriper, forteller han.

– De vi har hatt på kurs og regulær kampsporttrening opp gjennom årene har stort sett anvendt årvåkenhet, kommunikasjonsevne, enkle grep og teknikker (som forflytninger og unnvikelser) for å komme seg unna og i trygghet. Med andre ord; noe helt annet enn det mange av «macho»-leverandørene av selvforsvar for kvinner leverer eller prediker, legger han til.

Han påpeker at det alltid er enklere å komme seg unna en potensielt skummel situasjon tidlig, i det de kaller eskaleringskjeden – altså lenge før det blir en fysisk situasjon.

– Dette er blant annet å kjenne igjen faresignaler, vite om hvordan gjerningspersoner typisk opptrer, hva man kan gjøre for å komme seg vekk og tilkalle hjelp. Det er i det hele tatt veldig dumt å trene på å forsvare seg fysisk uten å vite om hva som leder inn i disse situasjonene, sier Arntsen.

For hva som skaper trygghet er veldig individuelt, og helt avhengig av den enkeltes opplevelser og erfaringer. Han ønsker derimot ikke at et selvforsvarskurs skal bidra til en falsk trygghet.

– Da foretrekker vi heller at en deltaker gis et realistisk og balansert bilde av det vi kan kalle virkeligheten – blant annet at overfallsvoldtekter er ekstremt sjeldent forekommende, og at vold mot kvinner er mye mer knyttet mot relasjoner, forteller han.

LES OGSÅ: Voldtekt: - Åpenheten har hjulpet meg videre

Til forsiden