Marte Ytre-Hauge (27) ble smittet med corona i oktober 2020. Det startet med de klassiske symptomene; feber, hoste og sår hals. Så fikk hun en kjemisk, parfyme-aktig smak i munnen. Deretter forsvant smaks- og luktesans.
- Jeg kunne sitte og knaske på en ingefær – det smakte ingenting. Det er helt merkelig!
Marte forteller at hun ble smittet på jobb, men at de ikke fant ut hvem smitten kom fra. 10 personer, mange fra ulike team, som jobbet i ulike etasjer, ble smittet. Det hele virket veldig tilfeldig.
- Før jeg fant ut at jeg var syk, rakk jeg å smitte flere rundt meg. Blant annet mamma og venninnen min – det spredte seg som ild i tørt gress, sier hun, rister oppgitt på hodet.
27-åringen er vanligvis aldri syk, men hun ble fullstendig slått ut av corona i tre uker. Hun hadde vondt i kroppen, og ble andpusten bare av å gå opp en trapp.
- Jeg har egentlig et veldig bra immunforsvar, så jeg ble skikkelig tatt på senga av hvor syk jeg ble. Ingen av de jeg smittet ble så dårlig som meg – det virker veldig tilfeldig.

En uke etter kyllingmåltidet på Gran Canaria, lå Berit på isolat på sykehuset
Begynte å trene som vanlig
Da Marte var på bedringens vei, begynte hun så smått å trene. Rett før hun ble syk, var hun i sitt livs beste form, og trente mye.
- Ettersom treningssentrene var stengt, begynte jeg å jogge. Jeg hater egentlig å jogge, men jeg ble raskt bedre – det ga meg mestringsfølelse, og plutselig var det gøy. Det hadde jeg aldri trodd! Plutselig var jeg ute og jogget hver dag.
Marte løp 150 kilometer i måneden, og tok stadig nye rekorder på mila.
- Jeg tenkte at jeg virkelig var tilbake i den gode formen jeg var i, før jeg fikk corona.

Da snøen kom, begynte Marte, som vanligvis går på ski én gang i året, å legge ut på lange skiturer.
- Jeg hadde noen dager hvor jeg først løp en mil, og så gikk en mil på langrenn. Jeg var helt gæren, og koste meg så mye med det. Det høres egentlig ikke ut som meg i det hele tatt, men det ga meg så mye glede.
Så kom smellen. Cirka et halvt år etter at Marte ble frisk fra corona, skjedde det noe.
- Det kollapset totalt. Plutselig fikk jeg store problemer med lungene. Jeg klarte ikke å jogge mer enn et par kilometer før jeg måtte stoppe, fordi jeg pustet som et gammelt lokomotiv. Det var veldig skremmende.

Lisa trodde hun ble bitt av klegg. Samme kveld ble hun innlagt på sykehus
Presset seg for hardt
Marte er redd hun kanskje presset seg selv for hardt, og at hun hadde det litt for travelt med å finne tilbake til den gode formen.
- Nå er jeg tilbake der jeg var rett etter at jeg var syk. Jeg får nesten ikke puste lenger, dersom jeg anstrenger meg. Jeg er litt nervøs for at det er noe galt, og det plager meg veldig.
I hele sommer har Marte vært påvirket av tilbakefallet. Hun sover mye mer enn vanlig, og energinivået er lavt.
- Jeg er jo egentlig en energibombe, men nå har jeg ikke overskudd til å gjøre mer enn det jeg må. Jeg sover ofte 12 timer i døgnet – åtte timer om natten, og tre-fire timer på dagen. Og jeg har ingen problemer med å sovne igjen på kvelden. Det er ganske skremmende.

Bivirkninger av koronavaksinen: - Plutselig blødde jeg hver dag i 15 dager
Fortsatt påvirket smaks- og luktesans
Marte er svært sjelden hos legen, men nylig var hun der for å ta noen prøver. Hun ønsker å kartlegge om det er noe hun kan gjøre annerledes.
- Terskelen for å bestille en legetime er veldig høy – jeg er en sånn person som knapt tar en paracet. Men jeg har nettopp startet i ny jobb, og da vil jeg gjøre det jeg kan for å bli bedre, så jeg ikke blir en slappfisk.
I tillegg til at Marte sliter med utmattelse, er smaks- og luktesansen fortsatt påvirket. Enkelte ting lukter ikke noe, og andre ting smaker ikke lenger det samme.
- Jeg liker ikke Pepsi Max lenger, for eksempel. Det smaker råttent. Det eneste jeg liker av brus, er 7Up, det kan ikke være Sprite. Skjønner du, eller – det er helt corny, sier hun og ler.
Fått råd fra andre i samme situasjon
På Facebook finnes det en egen gruppe for personer som opplever senvirkninger av corona. Marte har brukt gruppen aktivt for å søke råd og høre om andres erfaringer.
- Gruppen har vært veldig god å ha – der kan man snakke med jevnaldrende, som har opplevd det samme. Da skjønner du at det gjelder flere enn bare deg, og da blir man kanskje litt mindre engstelig.

Mange sier at det beste man kan gjøre, er å være tålmodig. Det er ikke lett for Marte.
- Min dårligst utviklede egenskap er tålmodighet. Men jeg har innsett at jeg faktisk bare må ta det med ro. Det gir ikke mening at man skal sitte på rumpa og tro at alt blir bra, men det nytter ikke å presse seg lenger, sier hun, og tilføyer:
- Det som er vanskelig, er at det finnes så lite forskning på temaet. Det finnes mye informasjon, men det er få som vet hva som er rett og galt. Jeg tror man må være litt selektiv med hva man innhenter av informasjon, hvis ikke blir man helt gæren. Det kan bli en stor psykisk påkjenning også.

Unngå belastningsskader når du starter trening igjen etter ferien!
Hvorfor får noen senskader av corona?
- Vår erfaring er at pasienter som får langtidsplager, har hatt symptomer kontinuerlig fra de ble akutt syke. Men jeg har hørt om enkelttilfeller der pasienter først har blitt bedre, og så verre igjen. Å bli dårligere etter fysiske anstrengelser er et kardinalsymptom på kronisk utmattelsessyndrom, så det er et velkjent fenomen, sier Nina Langeland, spesialist i infeksjonssykdommer og professor ved Universitetet i Bergen.

Selv om noen får langvarige plager, blir de fleste helt friske etterpå.
- Noen har stadige plager, mens andre kan oppleve bedre perioder, og så episoder med tilbakefall, sier Signe Flottorp, lege, forsker og professor. Hun er avdelingsdirektør ved Avdeling for kunnskapsoppsummering i Folkehelseinstituttet, og professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Oversikt over symptomer etter seks måneder
Forskere ved Folkehelseinstituttet har nylig oppdatert en systematisk hurtigoversikt over studier som har undersøkt langvarige symptomer eller senskader etter gjennomgått covid-19. Pasientene har blitt fulgt opp i en periode på seks måneder.
Undersøkelsene viser at mellom tolv og 81 prosent av pasientene som hadde vært innlagt på sykehus, hadde minst ett symptom som vedvarte i minimum seks måneder. De vanligste symptomene var dyspné, tretthet/utmattelse, angst og søvnproblemer. Fem studier rapporterte negative endringer i helserelatert livskvalitet.
Andelen pasienter som ikke hadde vært innlagt, som rapporterte minst ett symptom omtrent seks måneder etter covid-19, varierte mellom åtte og 61 prosent. Tretthet/utmattelse, dyspné og nedsatt lukte- og smaksans forekom hyppigst. Tre studier rapporterte nedsatt kognitiv funksjon og redusert nivå av aktiviteter i dagliglivet blant noen deltakere.

- Funnene viser at det er stor variasjon i resultatene når det gjelder forekomst av symptomer etter seks måneder. De som har hatt alvorlig covid-19, og som har vært innlagt på sykehus og på intensivavdeling, har større risiko for å få langvarige og kraftigere symptomer, eller senfølger etter covid-19. Det ser også ut til at kvinner er mer utsatt for å få senfølger etter covid-19 enn menn, sier Flottorp.
Lite kunnskap om årsak
Flottorp understreker at langvarige symptomer, som utmattelse, også forekommer etter andre infeksjoner, og at det derfor ikke er overraskende at en del pasienter opplever det etter å ha hatt corona.
- Vi har lite kunnskap om hvorfor noen får langvarige plager som for eksempel utmattelse. Noen opplever å bli verre etter hard trening eller annen aktivitet. I likhet med andre infeksjonssykdommer, kan det nok være fornuftig å ikke overdrive med hard trening kort tid etter gjennomgått covid-19, men heller gjenoppta vanlig aktivitet mer gradvis.
Helsedirektoratet anbefaler at personer som har hatt et mildt eller moderat forløp med covid-19 kontakter fastlege dersom de etter fire uker opplever symptomer som gjør det vanskelig å delta i hverdagsaktiviteter. Fastlegen vil da vurdere om det er behov for rehabiliteringstiltak.

– Mamma måtte gjennom hjerteoperasjonen alene
