Smatting, høy pusting, svelging, slafsing - lyder de færreste av oss liker å høre på.
Men for noen skaper disse lydene rett og slett et voldsomt sinne og ubehag. Dette er tilstanden som kalles misofoni.
– Jeg går rett i drapsmodus. Det høres ille ut, men jeg kan kjenne lyden fysisk i kroppen. Det føles ut som om det er krig, forteller Siv Skogstad Tufte (38) på telefon til KK.
Hun trodde lenge at alle andre hadde det likt som henne. Det var først for et par år siden at hun virkelig forsto at plagene hun opplevde skyldtes misofoni.
Andrea (32) tåler ikke datterens spiselyder
– Gikk av bussen fordi noen tygget tyggis
Så lenge Siv kan huske, har ulike lyder trigget både sinne, angst og kroppslige reaksjoner.
– Som liten og som tenåring husker jeg at jeg alltid var irritert på pappa da han spiste. Særlig da han spiste epler - han har en spesiell måte å spise epler på, sier Siv og ler litt.
Hun fortsetter:
– Hver gang jeg hørte sånne lyder ble jeg sinna. Og så fikk jeg kjeft fordi jeg ble sinna. Men jeg tenkte ikke så mye på hvorfor jeg ble så irritert da jeg spiste sammen med andre, jeg tror ikke jeg skjønte at det var lydene.
Alt av spise- og pustelyder trigger Siv: Smatting, høy pusting, snufsing, tygging av tyggis, svelging av drikke.
I tre år gikk hun på internatskole der elevene spiste måltider i matsalen.
– Da spiste jeg som regel veldig fort, eller så lot jeg være å spise, sier Siv.
– Jeg har gått av bussen fordi noen tygget tyggis. Jeg kjenner et enormt sinne, og tenker at alle lager lyd for å irritere meg - og da blir jeg jo mer sint.
Dette er misofoni
Personer med misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder.
– Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder, har Rebecka Mikkelsen, psykolog ved Vitale Psykologsenter tidligere uttalt til KK.
Lydene som fremkaller ubehaget kalles triggerlyder, og som regel er det myke lyder som spiselyder, gjesping og pusting eller repetative lyder, som klikking med en kulepenn.
De vanligste reaksjonene er sinne eller tilbaketrekking.
– Sinnet som personen med misofoni opplever kan være såpass intenst at vedkommende kan føle at han eller hun mister selvkontroll. Reelt tap av selvkontroll der personen blir utagerende er mer uvanlig, sa psykolog Mikkelsen.
- Mye irritasjon kan være tegn på at det er noe mer underliggende
– Har jobbet mye med det
Lyden av is som skrapes i frysebokser. Tasting på tastatur eller mobiler. Penner som klikker. Papir som krølles sammen. Folk som drikker kaffe mens de snakker i telefonen. Lyden av handlevogner, barn som skriker og varer som blir scannet i butikken.
Lydene er rundt oss overalt, og for en med misofoni eller lydsensitivitet kan det være krevende å bare gå ut døra. Ikke minst å være sosial. Det å spise et hyggelig måltid med de man er glad i, kan være et mareritt.
Det er mange som har fått et drepende blikk fra Siv over middagsbordet, og hun forteller at det spesielt er moren og faren hennes som har «fått gjennomgå» de gangene hun har blitt skikkelig sinna.
– Men dette er noe jeg har jobbet mye med, understreker Siv, som i dag takler triggende lyder på en helt annen måte.
– På en god dag kan jeg tåle det mye lenger enn før. Men det er litt sammensatt - hvis jeg er syk, sliten eller stressa, blir jeg mer var på lyder.
Lå på et mørkt rom med headset
Siv har nemlig et mer komplisert forhold til lyd enn «kun» misofoni.
De siste femten årene har hun hatt tinnitus, og i oktober 2021 ble hun diagnostisert med krystallsyken.
Da ble symptomene relatert til lyd enda verre. Hun fikk stadfestet både misofoni og hyperakusis - en underart av nedsatt lydtoleranse som gjør at en opplever lyder som sterkere enn de er.
Enhver lyd kunne sette henne fullstendig ut av spill. Siv, som hadde jobbet fulltid som barnehagelærer og som trente fire-fem ganger i uka, lå nå på et mørkt rom med hørselsvern på.
– At det har vært forferdelig, det er bare mildt sagt. På det verste var det var så fælt at jeg fikk vondt av å høre meg selv puste.
– Hvis noen mistet en kniv i gulvet gikk jeg rett i fosterstilling. Alle lyder gjorde fysisk vondt, og det gjorde misofonien verre.
Siden desember 2021 har Siv fått hjelp på HØR på Ullevål.
Et høreapparat med en suselyd fungerer som en buffer mot andre lyder. Headset stenger ute triggende lyder.
I tillegg fikk hun en rekke øvelser hun skulle ta i bruk.
Eksponeringsøvelser
Med beinhard jobbing ble Siv bare bedre og bedre.
Det var særlig eksponeringøvelser hun fikk fra audiograf og audiopedagog som skulle vise seg å være svært effektive: Hun skulle rett og slett utsette seg for lydene hun hatet.
Siv fikk hjelp til å lage et slags hierarki av de ulike lydene som trigger henne: Hvilke lyder er verst? Hvilke bør hun trene på først?
– Jeg har sett på videoer på YouTube av folk som spiser - først uten lyd. Så har jeg skrudd opp lyden over tid. Jeg har til og med filmet pappa når han spiser et eple, så jeg kan se på den og øve meg på å tåle det, sier hun og ler litt.
– Det har fungert kjempebra!
Siv har gått på café kun for å jobbe med å tåle lydene av bestikk som slår mot asjettene og mennesker som spiser. Hun har gått på teater med ørepropper. Mye har handlet om å øve på å slippe kontrollen. For lyder kan vi jo aldri beskytte oss helt fra.
– En av de første gangene jeg gikk i butikken uten headset var jeg så sliten at jeg måtte ligge på sofaen etterpå. Men det gikk!
Ekspert sammenligner høy lyd med røyking: - Folk vet ikke bedre
Minst like viktig har det vært å være åpen med de rundt henne og fortelle dem om om hvor sensitiv hun er for lyd.
– Så de vet at «jeg er ikke sinna på deg, men på grunn av lyden». Nå er jeg mer åpen om det, sier Siv.
Men det krever fortsatt mye jobb og energi å gjøre dagligdagse ting, forteller hun. Bare det å være våken er i utgangspunktet eksponeringsterapi for Siv. Er hun i matbutikken kan hun jo plutselig bli utsatt for lyden av noen som henter opp en isboks fra frysedisken.
– Det er den verste lyden, da går jeg nesten i bakken. Så jeg bruker fortsatt hørselsvern og headseat ved behov, forteller Siv, som nå er på AAP på grunn av lydsensitivitetene.
– Jeg blir ikke så sinna lenger
Det gjenstår fremdeles en del jobb, forteller Siv.
– Jeg hører utrolig godt - jeg kan for eksempel høre alt som skjer på en buss. På bussen får jeg det dobbelte med både hyperakusis og misofoni, forteller hun.
Én som snakker i telefonen. Én som tygger tyggis. Én som taster på mobilen. Siv hører alt, og en busstur kan gjøre henne utslitt.
På sommeren kan hun ikke ha vinduet åpent lenger enn et kvarter, fordi hun blir så sliten av alle lydene utenfor - om det så er fugler som kvitrer eller lyden fra en ambulanse.
– Men dette handler mer om hyperakusisen enn misofonien, påpeker Siv.
Det er fremdeles ikke slik at hun nyter å spise måltider sammen med andre.
– Men sånn som jeg er nå, så blir jeg ikke så sinna lenger. Jeg sier heller fra, fordi jeg vet hvorfor. Men det er alltid der, og det kommer nok alltid til å være der. Men nå kan jeg gå i butikken, se på en film med lyden på - og jeg vet hvordan jeg kan trene på det.
Vil hjelpe andre med lydsensitivitet
Og at Siv har kommet langt på vei det siste året, det er helt klart: Rett før sommeren sto hun i en ring med 20 mennesker og fikk diplom for å ha utdannet seg til mental trener. Neste mål er å bli nevrocoach.
– På den første samlingen i fjor høst gråt jeg i døra fordi jeg måtte hilse på og snakke med 20 mennesker. Så det var et veldig stort øyeblikk da jeg besto. Jeg har gått fra å ligge hos mamma og pappa med hørselvern fordi det gjorde vondt å høre meg selv puste, til å nå kunne snakke i telefonen med deg. Det er egentlig ganske sjukt!
Siv er fremdeles ikke i stand til å jobbe, men drømmen for fremtiden er å kunne hjelpe andre med lydsensitivitet.
– Jeg er også utdannet PT. Så jeg vil jobbe med å se hele mennesket - å kunne hjelpe andre slik. Men nå må jeg bare bli såpass frisk at jeg kan gjøre det!
– Har du noen råd til andre med misofoni, som ønsker å trene på å tåle lydene bedre?
– Ikke skjerm deg for mye. Men ta én ting av gangen. Og det tar tid - du må ha tålmodighet, akseptere seg selv og ikke bli sur på seg selv. Og vær åpen med andre om det. Det finnes hjelp å få!
Celine Dions alvorlige diagnose: Trigges av sterkt lys og høye lyder
Hvorfor får noen misofoni?
Forskere har ikke funnet et klart svar på hvorfor noen utvikler misofoni, men forskningen går stadig fremover.
I mai i år ble det gjennomført en nettkonferanse med tittelen «CARE for Misophonia», der forskere og foredragsholdere presenterte det man så langt vet om misofoni.
– Forskningen på misofoni har økt dramatisk de siste fem årene, skriver Jennifer Jo Brout, som er direktør International Misophonia Research Network, i en artikkel på Psychology Today.
Hun oppsummerer noe av det som ble snakket om på konferansen:
Er misofoni genetisk? Har det en sammenheng med andre lidelser?
Inntil nylig var det bare én studie gjort på misofoni - eller «raseri forbundet med tygging», som det ble omtalt - og genetikk, der en genetisk markør ble assosiert med misofoni.
– Den genetiske markøren knyttet til denne egenskapen er bare en brikke i puslespillet og betyr ikke at ikke-genetiske faktorer også spiller en rolle. I tillegg må du huske på at «raseri forbundet med tygging» neppe er en fullstendig beskrivelse av misofoni, skriver Brout.
I tillegg har man sett en sammenheng med misofoni og andre tilstander, som tinnitus, depresjon, posttraumatisk stresslidelse og generalisert angstlidelse.
Hvor utbredt er misofoni?
– Jeg har hørt mange referere til misofoni som en sjelden tilstand. Det viser seg imidlertid å være svært usannsynlig - en sjelden lidelse i USA er definert som en som rammer mindre enn 200 000 mennesker, skriver Brout.
– Estimater i USA for tilfeller av misofoni har vært høyere enn man skulle tro – så høyt som 20 prosent. Hvis dette var sant, ville dette indikere at 1 av 5 personer i USA har misofoni.
Forskere på konferansen presenterte estimater på at hele 18 prosent av den generelle befolkningen har symptomer på misofoni.
– Vi avventer flere studier, men så langt ser det ut til at selv om misofoni kanskje er lite kjent, er det ikke sjeldent, skriver Brout.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Advarer mot for høy lyd i barnas hodetelefoner
