SJENERT OG ENSOM: Ifølge Statistisk sentralbyrå opplever ca. 1 av 4 ensomhet i dag. Eksperter forteller at sjenerte ofte er mer utsatt.  Foto: Shutterstock / Alex Malikov
SJENERT OG ENSOM: Ifølge Statistisk sentralbyrå opplever ca. 1 av 4 ensomhet i dag. Eksperter forteller at sjenerte ofte er mer utsatt. Foto: Shutterstock / Alex Malikov
Psykisk Helse

- Sjenerthet kan være noe man er født med

Og det kan redusere livskvaliteten betydelig, sier ekspertene.

Noen mennesker er utadvendte og elsker å være sosiale og et naturlig midtpunkt. Andre er innadvendte eller sjenerte, og har problemer med å starte en samtale. Noen blir også nervøse og usikre rundt andre mennesker, og opplever at det påvirker livet negativt. Det kan føre til ensomhet og isolasjon. 

LES OGSÅ: Ensomhet er farligere enn røyking og mange nordmenn opplever sosial isolasjon

- Sjenerte har en tendens til å trekke seg tilbake fra sosiale arrangementer, enten ved å avlyse eller ved å holde seg for seg selv. De har vanskelig for å starte en samtale, og føler seg nervøs i møtet med andre. Sjenerte har ofte færre venner og er mer ensomme enn andre, sier Roger Ekeberg Henriksen, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå opplever ca. 1 av 4 ensomhet i dag. Personer som sliter med overdreven sjenerthet kan oppleve at ensomheten blir verre av å se hvor enkelt det er for alle andre å være sosial.

Noen som sliter med ekstrem sjenerthet kan føle at livet blir ødelagt på grunn av det.

- Kontrasten mellom en selv og andre blir tydelig, og det kan være sårt. Sjenerte har ofte lyst til å være sammen med andre, og skiller seg derfor fra introverte som trives best alene. Noen som sliter med ekstrem sjenerthet kan føle at livet blir ødelagt på grunn av det, og det er et større og mer alvorlig problem enn mange er klar over, sier Ekeberg Henriksen. 

LES OGSÅ: - Yoga kan forebygge og bedre depresjon, psykiske problemer og stress

Sjenerthet kan være arvelig

Noen forskere mener at sjenerthet henger sammen med sosial angst, mens andre mener at det er to ulike fenomen. Studier viser at man kan være sjenert uten å ha sosial angst eller fobi. Ekeberg Henriksen forteller at sjenerthet ofte er arvelig. 

- Tvillingstudier viser at sjenerthet ofte er arvelig. Dersom den ene er sjenert, er ofte den andre også det. Det kan være noe man er født med, men det kan også skyldes miljø. Dersom man blir kritisert eller gjort til latter av foreldre eller andre nære rundt seg, kan man utvikle en sjenert personlighet, sier han.

For denne gruppen kan sjenertheten være en måte å beskytte seg selv mot å bli kritisert eller latterliggjort, og de er redde for å si feil ting.

- Forskere mener at sjenerthet kan være en kombinasjon av arvelige komponenter og sosiale forklaringer. Det er et signal og en opplevelse av ubehag, og gir en følelse av å ikke trives i sosiale situasjoner, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

LES OGSÅ: I disse tilfellene har helsevesenet ikke taushetsplikt

ISOLERER SEG: - Sjenerte har en tendens til å trekke seg tilbake fra sosiale arrangementer, enten ved å avlyse eller ved å holde seg for seg selv, forklarer ekspert. Foto: Shutterstock / Kichigin
ISOLERER SEG: - Sjenerte har en tendens til å trekke seg tilbake fra sosiale arrangementer, enten ved å avlyse eller ved å holde seg for seg selv, forklarer ekspert. Foto: Shutterstock / Kichigin Vis mer

Dette kan du gjøre

Når sjenerthet fører til at man trekker seg fra sosiale situasjoner, blir isolert og reduserer livsutfoldelsen, bør man snakke med noen om det.

- Graden av ubehag er veldig ulikt. Når sjenerthet plager oss, uansett alder, er det klokt å dele det med noen. Nesten alle opplever i perioder å være sjenert ovenfor noe eller noen, og det er veldig normalt. Samtidig er det normalt knyttet til en rekke situasjoner vi ikke opplever at vi mestrer, er berørt over, og hvor vi bekymrer oss, sier Gundersen.

Man kan «vokse av seg» sjenertheten gjennom trening på sosiale situasjoner, og hjelp til å tenke annerledes. Men noen sliter med sjenerthet gjennom hele livet. 

- Det å oppsøke for eksempel selskaper sammen med noen er ofte god hjelp. Venne seg til og lære av situasjonene for å unngå utvikling av ubehaget. Åpenhet om følelsene og hva de gjør med oss lønner seg. Snakk om det. Du er ikke alene om å ha et barn som er sjenert, og du er ikke alene om å være sjenert selv, sier hun.

Gundersen oppsummerer hva som kan hjelpe mot overdreven sjenerthet:

  • Det er viktig å be om hjelp hvis sjenerthet hemmer livsutfoldelse og utvikling.
  • Samtalebehandling hjelper mange. 
  • Det er viktig med kunnskap om dette i familier, barnehager og helt nødvendig med inkluderende skole - og bomiljøer. 
  • For alle aldersgrupper vil trygge rammer og kompetanse om psykisk helse gjøre at flere opplever bedring og kan leve gode liv. 
     

​LES OGSÅ: Bør du fortelle jobben at du er syk eller sliter litt?

Til forsiden