Carina Elisabeth Carlsen

- Skrot BMI snarest!

En diskriminerende og utdatert måleenhet, mener kroppsaktivist Carina Elisabeth Carlsen, som får støtte av professor.

ØNSKER Å SKROTE BMI: Carina Elisabeth Carlsen mener måleenheten BMI er problematisk fordi den kun tar hensyn til høyde og vekt. - Et menneske er veldig mye mer enn et tall på en skala, sier hun. FOTO: Privat
ØNSKER Å SKROTE BMI: Carina Elisabeth Carlsen mener måleenheten BMI er problematisk fordi den kun tar hensyn til høyde og vekt. - Et menneske er veldig mye mer enn et tall på en skala, sier hun. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Gjennom tenårene brukte jeg BMI slavisk. Jeg gjorde det jeg kunne for å passe inn i et tall på en skala og brukte det som et virkemiddel for å opprettholde spiseforstyrrelsen. I ettertid, når jeg har jobbet med tematikken og studert dette, kan jeg ikke fatte at vi fortsatt benytter en slik form for måleenhet, sier Carina Elisabeth Carlsen.

Nylig skrev kroppsaktivisten et innlegg på Instagram hvor hun tok et kraftig oppgjør med BMI.

BMI står for Body Mass Indeks (kroppsmasseindeks) og er et mål som brukes for å vurdere om en person er undervektig, normalvektig eller overvektig.

– BMI er superproblematisk, fordi den kun tar hensyn til høyde og vekt. Du trenger ikke være spesielt tjukk for å ha en høy BMI, og tjukk betyr dessuten ikke at du automatisk er ved dårlig helse. Akkurat som at det at du er tynn ikke automatisk betyr at du har god helse, skriver hun.

Carlsen mener blant annet at det norske helsevesenet støtter seg for mye på denne måleenheten, som ble oppfunnet av den belgiske astronomen og vitenskapsmannen Adolphe Quetelet i 1832.

– BMI bør skrotes fordi det er en 200 år gammel formel, som aldri var ment å benyttes på enkeltindivider. Han som lagde formelen, var heller ikke helsepersonell.

– Dette var dessuten en formel som ble brukt på samme tid som kvinner ble kurert for hysteri med underlivsmassasje hos legen. Legevitenskapen har gått fremover siden den gang, men vi benytter altså BMI likevel, sier hun til KK.

Kan få avslag på bakgrunn av BMI

BMI-grenser brukes i ulike sammenhenger, for eksempel ved assistert befruktning, brystreduksjon og kjønnskorrigering.

Carlsen er vernepleier med en master i empowerment og helsefremmende arbeid og har videreutdanning i fat studies and body politics fra University of Wisconsin.

Som helsepersonell forstår hun at man ønsker å ha en form for måleenhet og at ting ikke nødvendigvis er svart-hvitt. Hun mener allikevel at det norske helsevesenet er for opphengt i BMI når de skal avgjøre om folk skal få innvilget denne typen operasjoner eller ikke.

– Ved å benytte BMI ser man ikke det hele mennesket. I Norge får du som en tommelfingerregel ikke brystreduksjon om du har BMI over 30, du får ikke fertilitetsbehandling og du får heller ikke kjønnsbekreftende behandling.

– Ofte argumenteres det med at fordi du er tjukk, er det mer helseskadelig å behandle deg. Men det er da langt mer helseskadelig å ikke få kjønnsbekreftende behandling og måtte leve i en kropp som ikke kjennes som din? Jeg mener at det å støtte seg på BMI ofte er en for enkel løsning.

Dette svarer ekspertene:

Kim Tønseth er klinikkleder for Klinikk hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo Universitetssykehus. Han sier til KK at BMI-grensen for kjønnskorrigering er satt fordi man reduserer faren for komplikasjoner ved lavere BMI, og fordi man oppnår bedre resultat.

– Grensen er ikke absolutt på alle operasjoner, men det skal være god grunn til å operere på BMI høyere enn 30. På enkelte operasjoner, som for eksempel på en av teknikkene hvor man lager en penis av klitoris, vil BMI 30 være en absolutt grense, sier han.

KK har tidligere skrevet om Monica Johansen som ikke fikk dekket assistert befruktning i det offentlige helsevesenet på grunn av høy BMI.

Peter Fedorcsak, avdelingsleder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, sier at grensen er veiledende, men at de helst ikke ønsker at kvinnen skal ha en BMI som er høyere enn 33 når de setter i gang behandling.

En av årsakene til dette er at medisiner som blir gitt under IVF-behandlingen virker dårligere og ofte avvikende på pasienter som er svært overvektige.

Dersom pasienten blir gravid er det også en forhøyet risiko for spontanabort, svangerskapsdiabetes og komplikasjoner.

Pasienter med høy BMI som får avslag fra det offentlige, kontakter derfor ofte private fertilitetsklinikker som benytter seg av høyere eller ingen grenser for BMI.

Når det gjelder brystreduksjon har Norsk plastikkirurgisk forening utformet retningslinjer for de som ønsker å få plastiske operasjoner dekket av det offentlige. Leder, Kjersti Ausen, forteller at BMI-grensen for å få brystreduksjon er satt til 27, men at det nok praktiseres med litt slingringsmonn ut ifra kroppstype.

– Overvekt forverrer tilstanden når man har tendens til store bryst, og ved overvekt øker risikoen for operasjonskomplikasjoner. Fettvev ved overvekt gror dårligere og har dårligere blodforsyning enn slankere vev, forklarer hun.

De nasjonale retningslinjene gjelder for plastikkirurg i offentlig regi, men fordi BMI-grensen begrunnes med økt risiko, velger også private klinikker ifølge Ausen å følge samme grense.

IKKE GOD NOK: Professor Jan Helgerud mener i likhet med Carina Elisabeth Carlsen, at BMI ikke er en god måleenhet. Det største problemet er ifølge Helgerud at høye mennesker vil kunne få beskjed om at de er overvektige, mens noen lave vil fremstå som undervektige. FOTO: Terje Trobe
IKKE GOD NOK: Professor Jan Helgerud mener i likhet med Carina Elisabeth Carlsen, at BMI ikke er en god måleenhet. Det største problemet er ifølge Helgerud at høye mennesker vil kunne få beskjed om at de er overvektige, mens noen lave vil fremstå som undervektige. FOTO: Terje Trobe Vis mer

- Ikke god nok som måleenhet

Jan Helgerud er professor innen medisin og idrettsfysiologi, og jobber til daglig ved NTNU og Treningsklinikken Myworkout i Trondheim.

Han er også svært skeptisk til bruk av BMI, da han mener måleenheten rett og slett ikke er god nok.

Det største problemet er ifølge Helgerud at BMI-tallet øker proporsjonalt med høyden. Noe som fører til at høye mennesker vil kunne få beskjed om at de er overvektige, mens noen lave vil fremstå som undervektige.

– Hvis man setter en fast øvre grense vil ei lang dame som skal inn til assistert befruktning, prinsipielt komme dårligere ut enn ei som er lav. Det er derfor veldig viktig at det gjøres flere betraktninger, sier han.

– Mens noen får beskjed om å redusere vekt, selv om de er friske og ikke overvektige, får lave mennesker kanskje beskjed om å legge på seg uten at det er behov for det. Små og lette idrettsjenter kan for eksempel ha lav BMI, selv om de har svært god helse.

Muskelmasse spiller også inn

En annen utfordring med BMI er ifølge Helgerud at befolkningen stadig blir høyere. I 1832, da BMI ble oppfunnet, var gjennomsnittsmannen 1,70 meter høy. I 1985 var han 1,80, noe som i seg selv vil gi en seks prosents økning i BMI.

Helgerud understreker imidlertid at fedmeepidemien i verden er reell og at all økning i BMI ikke kan forklares med økt høyde.

Mye muskler kan også bidra til at noen får en litt for høy BMI, men ifølge Helgerud har det ikke en så stor innvirkning som mange kanskje tror.

– Selv om høy muskelmasse er én av feilmarginene må du ha veldig mye muskler før det påvirker BMI. Muskler har cirka 18 prosent høyere egenvekt enn fett. Så selv om du er så flink til å trene at du klarer å endre ti prosent av kroppsmassen din fra fett til muskler, vil BMI bare øke med to prosent, forklarer han.

Et bedre mål enn BMI vil ifølge professoren være å se på maksimalt oksygenopptak eller kondisjon. Det vil si å se på kroppens evne til å ta opp og utnytte oksygen under fysisk arbeid, når vi bruker våre store muskelgrupper.

– Dette er en viktigere indikator på fysisk helse enn de etablerte risikofaktorene som røyking, forhøyet blodtrykk, høyt kolesterol og type to diabetes, sier han.

Påvirker barn og unge

BMI skal ifølge Folkehelseinstituttet ikke brukes som et mål på barn og unge, men mye tyder på at dette er noe unge også er opptatt av.

I alle fall hvis vi man ser på hvilke spørsmål som kommer inn til Ung.no, informasjonstjenesten som retter seg mot ungdom i alderen 13 til 20 år. En gutt skriver:

«Hei, jeg er 16 år og veier 89kg. Mange kaller meg tynn og muskuløs. Hva fader er det som skjer med vekta??? Når jeg går på BMI kalkulatorer på Internett så står det at jeg er overvektig, og en ting er helt klart og det er at jeg IKKE er overvektig. Når jeg f.eks. spiller med noen over Internett på PC med kamera så sier de at jeg ser tynn ut.»

Vi får mange spørsmål om hva som er normal vekt, der de viser til BMI. Særlig mange fra jenter, men også fra gutter, sier Anne Holter Bentzrød, seniorrådgiver og helsesykepleier hos Ung.no.

– Vår holdning er at vi ikke kan gi et svar om hva som er passe vekt for den enkelte. Derfor vil også mange av de spørsmålene ikke være synlige på nettet, siden de kun er svart ut til brukeren.

Carina Elisabeth Carlsen er bekymret for hvordan BMI påvirker unge mennesker. Da hun selv oppdaget BMI-skalaen som ungdom, ble hun helt opphengt i om hun var innenfor eller utenfor normalen.

– Jeg tror unge mennesker generelt er mer sårbare fordi de ikke har utviklet en kildekritisk sans, men at vi alle nok er sårbare i en verden som hele tiden forteller deg at du er feil. Dersom du hele livet har levd i en stigmatisert kropp er det også lett at du tilegner deg det stigmatiserte blikket. Om du hele livet har fått høre at du er for tynn eller for tykk, vil du ta det med deg som en sannhet og bedømme situasjonene ut fra kommentarer du har fått om kroppen din. Da er du sårbar for «enkle» løsninger, sier hun.

– Mediene løfter frem BMI og den benyttes i tide og utide som en sannhet. Flere nettsider har kalkulatorer der du kan regne ut BMI-skalaen din, men det sier seg selv at helse er hakket mer avansert enn to tall og en matematisk formel. Dersom du er låst fast i et tankesett om at du ikke passer inn på en så kjent og brukt skala, er det vanskelig å tenke at det er skalaen og systemet det er noe galt med – og ikke deg.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer