Tradisjonen tro innledes det nye året med lovnader om å bli en bedre versjon av oss selv. Idet januar melder sin ankomst er det bare å brette opp ermene, for nå skal vi jammen bli både sunne, slanke og rike. Og snille også. Hvert fall snillere.

Men tro ikke at forsetter er noen nymotens greie, funnet på av folk som under reklamens åk tenker at de aldri er gode nok, at det alltid er noe som kan forbedres - og alltid noe å skamme seg over. Nei, de første nyttårsforsettene stammer visstnok fra Babylon for 4000 år siden, på Akitu-festivalen. Lovet man bare å betale gjelden sin og levere tilbake lånte gjenstander, skulle man få gudenes gunst i det nye året, skriver Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, i Aftenposten.

I 50-tallets USA utviklet forsettene seg i retning av å forbedre sin karakter. Altså at man ved årets begynnelse bestemte seg for å legge ut på en slags indre dannelsesreise, med mål om å bli et sjelelig bedre menneske, til glede for seg selv og andre.