Nyttårsforsetter

Slapp av, du trenger verken å bli slankere eller rikere

Ekspertenes beste tips til nyttårsforsettene alle kan greie.

NYTTÅRSFORTSETTER: Enklere enn du tror, og med mye lavere skuldre. FOTO: NTB
NYTTÅRSFORTSETTER: Enklere enn du tror, og med mye lavere skuldre. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tradisjonen tro innledes det nye året med lovnader om å bli en bedre versjon av oss selv. Idet januar melder sin ankomst er det bare å brette opp ermene, for nå skal vi jammen bli både sunne, slanke og rike. Og snille også. Hvert fall snillere.

Men tro ikke at forsetter er noen nymotens greie, funnet på av folk som under reklamens åk tenker at de aldri er gode nok, at det alltid er noe som kan forbedres - og alltid noe å skamme seg over. Nei, de første nyttårsforsettene stammer visstnok fra Babylon for 4000 år siden, på Akitu-festivalen. Lovet man bare å betale gjelden sin og levere tilbake lånte gjenstander, skulle man få gudenes gunst i det nye året, skriver Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, i Aftenposten.

I 50-tallets USA utviklet forsettene seg i retning av å forbedre sin karakter. Altså at man ved årets begynnelse bestemte seg for å legge ut på en slags indre dannelsesreise, med mål om å bli et sjelelig bedre menneske, til glede for seg selv og andre.

Forsettene utviklet seg til seg siden til å handle mer om livsstil, slanking og ytre endringer, skriver Madsen. Hvem ønsket seg vel ikke høyere lønn, større hus eller kanskje å utgi en bestselgende roman?

Mange er vi som år etter år har stått på rakettoppskytingsplassen og sett nyttårsforsettene gå opp med et smell, og siden opp i røyk. Men etter det Rottas år 2020, som ifølge kinesisk kalender ble etterfulgt av Oksens år 2021 (men som ikke ble mindre rottete av den grunn), gikk undertegnede inn i det nye året (Tigerens) uten et eneste «må», «skal» eller til og med «burde vel ha ...».

For la oss bare innse det: det siste vi trenger akkurat nå er et nyttårsforsett. Faktisk fremstår den minste lille plikt - utover det å notere neste vaksinedato i kalenderen - som et umenneskelig press.

Etter et ørlite frislepp under gjenåpningen i høst, der vi gikk mysende ut i dagslyset og ble oppfordret til å klemme besteforeldre, sitter hjemmekontorfolket ved begynnelsen av 2022 atter bukseløse foran teams-skjermen, med en knapt synlig sinuskurve på skrittelleren. Så kom ikke her og snakk om nyttårsforsetter. Slank og rik kan du være sjøl!

Men skal vi tro amerikanske eksperter finnes det faktisk noen veeeldig enkle forsetter som alle kan greie, epidemi eller ei. Og om forsettene ikke lover å forbedre din karakter, så kan de kanskje være med på å gjøre det nye året litt bedre?

1. Si nei oftere

«Kunne du bare ...?». «Du som er så flink, kunne du ...?». Huff, tenker du, men sier ja, selv om du egentlig har lyst til å gjøre noe annet. Men i motsetning til hva vi ofte tror, er vi ikke forpliktet til å si ja.

– Å si nei er en viktig måte å verne om grensene våre, og å ta vare på oss selv, sier den australske psykologen Rachel Tomlinson til Huffington Post.

Hun mener at man ved å si nei til en uønsket eller ubehagelig situasjon samtidig sier ja til noe langt viktigere, nemlig egentid, eller å være sammen med dem du er glad i.

2. Sove mer

KK skriver stadig om viktigheten av nok søvn, og har til og med løftet på dyna for å finne ut hva sovestillingen kan si om forholdet. Men det er et bedrøvelig faktum at mange ikke får nok søvn. Ja, jeg vet, det høres ut som et gørrkjedelig nyttårsforsett å skulle sove mer. Men nok søvn får oss faktisk til å føle oss energiske og mindre irritable, og skal hjelpe mot angst og depresjon, ifølge den amerikanske terapeuten Ginger Houghton. Houghton sier til Huffington Post at man bør ha minst syv timer dyp søvn hver natt:

– Små vaner er veldig effektive når det kommer til søvn, som å ikke se på TV i sengen, ikke jobbe i sengen, og ikke ligge i sengen i mer enn 20 minutter når du ikke får sovne.

3. Skrive dagbok om morgenen

Undertegnede brukte å elske å titte ut i luften, henfalt i egne tanker. Spesielt om morgenen. Etter at smarttelefonen ble en forlengelse av armen, er skjermen ofte det første jeg ser på om morgenen. Og plutselig er arbeidsdagen i gang, med mail og gjøremål. Men å ikke unne seg tid til seg selv om morgenen kan gjøre oss mindre tilstede og mindre opplagte.

Ifølge den amerikanske terapeuten Melissa Coats er et godt forsett å skrive dagbok om morgenen. Kjenn etter hvordan du har det og sett ord på det, og tilpass dagen deretter. Selv om det å skrive dagbok i utgangspunktet kanskje ikke er noe for deg, er det å ta vare på egne følelser en god investering i helsen.

4. Endre hvordan du snakker med deg selv

Språk og ordvalg betyr mer enn du kanskje tror. Det vi sier til oss selv skaper følelser, som igjen utløser atferd. Ved å endre din indre dialog kan du også utvikle sunnere vaner, ifølge den amerikanske psykoterapeuten Autumn Collier.

I stedet for å tenke «Jeg burde ringe moren min oftere», kan du ifølge Collier snu tanken til: «Jeg har lyst til å ringe moren min to ganger i uken for å høre siste nytt hjemmefra». Da har du allerede omformulert et krav til et gjennomførbart og morsomt valg, som fjerner følelsen av utilstrekkelighet.

5. Unne deg egentid

Det høres ut som en klisje fra en selvhjelpsbok, men faktisk, det å unne seg et bad eller en stund med en bok bør ikke være et luksusgode. Egentid er faktisk helt nødvendig, ifølge den amerikanske terapeuten Melissa Coats:

– Om du faller tilbake til destruktive vaner, mønstre og tanker, ta frem kalenderen og finn ut når du sist satte av tid til deg selv.

Rådet hennes er å gjøre det til et nyttårsforsett å planlegge minst en time i uken til noe som får deg til å føle deg bra, uavhengig av andre.

6. Sette daglige positive mål

Hver dag bør inneholde minst ett positivt mål som du ønsker å oppnå for din egen skyld, og som ikke handler om hva som må gjøres på jobb, på skolen eller hjemme. Ifølge den amerikanske psykologen Tess Brigham bidrar slike mål til å sette tonen for hvordan du føler deg:

– Målet du setter deg må være positivt, slik at det flytter fokus fra frykt eller mangel, til overflod og håp.

Brigham foreslår å bruke minst en time på noe gøy du ellers bare utsetter, eller at du for eksempel bestemmer deg for å smile til folk du møter, fordi du selv blir gladere av det. Ifølge Brigham kan du prøve å assosiere målet med noe du gjør daglig, som å pusse tennene, slik at det blir lettere å huske.

7. Lære noe nytt

Å lære noe nytt er gøy og får oss i godt humør. Men det kan også gi selvtillit og nytt syn på livet, ifølge Ginger Houghton. Hun foreslår alt fra å lage ost, til slektsforskning eller yoga, eller å ta opp en interesse fra ungdomstiden. Målet er å stimulere hjernen, utfordre deg selv, og oppdage gleden ved å lære for læringens skyld – uten krav til perfeksjon, skriver Huffington Post.

YESS! Bring it on, 2022 - vi er klare. FOTO: NTB
YESS! Bring it on, 2022 - vi er klare. FOTO: NTB Vis mer

Kilder: Huffington Post, Allas.se, Aftenposten.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer