Malin Nesvoll Vangsnes er én av åtte unge mennesker som deler sine psykiske utfordringer i NRK-programmet «Jeg mot meg».

Malin slet med prestasjonsangst hele oppveksten, og har de siste årene slitt med generell angst, panikkangst og sosial angst. I tv-serien beskriver hun seg selv som en tekstforfatter med angst for å skrive. Det første anfallet kom som et sjokk i 2013.

- Jeg satt hjemme og så på tv sammen med kjæresten min, helt avslappet og trygg. Plutselig fikk jeg et kraftig anfall. Jeg forsto ikke at det var angst, jeg trodde jeg kom til å dø, forteller hun til KK.no.

LES OGSÅ: Sliter du med angst?

Angst for angsten

Etter hendelsen i 2013 har hun fått angstanfall utallige ganger, ofte flere ganger om dagen. 

- Etter hvert fikk jeg angst for angsten. Jeg utviklet sosial angst, noe som er veldig ubehagelig for en så sosial person som meg.  Jeg ble redd for alt, sier hun.

Hver fjerde person i Norge opplever en angstlidelse i løpet av livet, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Sosial angst er ikke en diagnose, men begrepet blir ofte brukt for å omtale sosial fobi. De klart vanligste typene angstlidelser er spesifikk og sosial fobi, som hver rammer rundt 10 prosent av befolkningen.

LES OGSÅ: Angst og depresjon er de psykiske lidelsene flest rammes av.

Malins råd

Malin har lært seg mange gode teknikker for å takle den vonde angsten, og i dag har hun det bedre enn noen gang. Etter å ha deltatt i NRK-programmet «Jeg mot meg», har hun blitt et forbilde for mange som sliter psykisk. Hun har startet Youtube-kanalen Makeupmalin, hvor hun ønsker å skape mer åpenhet rundt psykisk helse. I tillegg har hun over 11.000 følgere på Instagram.

Dette er noen av metodene som har hjulpet Malin, og som kanskje kan hjelp deg som har sosial angst eller panikkangst også:

• Fortell det til noen
  Dersom du sliter med angst, fortell det til noen. Ikke gå med angsten alene, det gjør det 10 ganger vanskeligere. Det er destruktivt å prøve å takle angsten alene. Vær ærlig, og fortell hvordan du har det. Min erfaring er at det er veldig godt å prate om det. Jeg fikk forståelse fra folk rundt meg, og jeg slapp å komme med dumme unnskyldninger for hvorfor jeg ble hjemme en kveld. Jeg har valgt å fortelle om angsten til hele Norge, men det holder å fortelle det til de nærmeste.
• Skift fokus
  Prøv å skifte fokus når du kjenner at du får anfall. Husk at angsten ikke er farlig. Jeg prøver ofte å se på Disney-filmer, eller noe annet ufarlig. Det er helt klart enklere sagt enn gjort, fordi et angstanfall er altoppslukende. Men det er en treningssak, og man kan trene opp hjernen til å tenke annerledes.
• Søk hjelp
  Jo før, jo bedre. Man prøver helt til det siste å klare seg på egenhånd, men jeg vil anbefale alle å søke hjelp. Det er ikke skummelt, og i dagens samfunn blir det ikke sett ned på å gå til psykolog. Jo fortere man tar tak i problemene, jo større sjanse er det for å bli helt frisk.

Redd for å bli kritisert

For Malin startet den sosiale angsten med en frykt for ikke å være god nok, og en frykt for å bli kritisert. Det er ikke uvanlig.

Tone Johanne Arneberg er spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun har bred klinisk erfaring fra psykisk helsevern, og har flere tips til dem som sliter. 

- For mange begynner sosial fobi med at man er redd for å bli kritisert av andre. Dette fører til at mange unngår sosiale settinger, og på den måten opprettholder angsten, sier hun.

Psykologens beste tips er å eksponere seg selv for det man er redd for.

- Mange blir redde bare de tenker på det de frykter, men å eksponere seg for frykten kan føre til at man blir kvitt angsten. Det er en klassisk terapimetode som blir brukt til alt fra fobier mot slanger til flyskrekk, sier hun.

- Snakk om angsten

- Mange som sliter med sosial angst snakker sjelden om det, og sier det ikke til familie og venner. De holder det for seg selv, skammer seg og prøver å unngå situasjoner som de er redde for. Jo mer unngåelse, jo mer opprettholder man det man frykter, forteller psykologen.

Arneberg mener dette kan være til stor hjelp: Søk støtte og hjelp fra familie og venner, og tro på at det å oppsøke sosiale situasjoner gradvis kan gjøre det lettere. I tillegg oppfordrer hun dem som sliter til å lese gode selvhjelpsbøker.

LES OGSÅ: Stikkende smerte i brystet kan være angst.

Ulike grader av sosial angst

Nora Astrup Dahm har utdannelse i gestaltterapi og prosessveiledning fra Norsk Gestaltinstitutt. Hun har mye erfaring med å hjelpe mennesker med sosial angst.

- I en situasjon med sosialt ubehag kan man fort bli veldig selvbevisst og selvkritisk. Det kan oppstå mange tanker om hvordan man «burde» oppføre seg, og en følelse av å være feil, sier hun.

Hun har gode råd til dem som sliter med angst:

1. Forsøk å observere tankene dine – hva tenker du? Tenker du for eksempel at andre synes du er rar, at du skiller deg ut, er du redd for å si noe dumt? Forsøk å ta et mentalt skritt tilbake og se på tankene dine litt på avstand. Forsøk å utfordre og balansere tankene dine, er det egentlig riktig det du sier til deg selv? 
2. Rett oppmerksomheten bort fra deg selv og fokuser heller på menneskene rundt deg – kanskje ser du noen som også er stille slik som deg, som kanskje også ser litt ubekvemme ut, bare legg merke til hvordan alle er forskjellige. Høyst sannsynlig er de ikke så opptatt av deg - for husk: alle er mest opptatt av seg selv!
3. Når du kjenner ubehaget komme, kan du i stedet for å bli fanget i denne tankekarusellen forsøke å legge merke til hvordan pusten din er – går den fort eller sakte, er den lett eller tung, puster du med magen eller brystet?

 

LES OGSÅ: ​Sliter du med tvangstanker?

Her kan du henvende deg

Sliter du med angst eller sosial fobi? Søk hjelp. Her kan du henvende deg:

• Fastlegen.
• Privatpraktiserende psykolog. 
• Mentalhelse.no er en døgnåpen nettjeneste for alle som trenger noen å prate med eller skrive med. Ring dem på 116 123.
• Kirkens SOS. Døgnåpen tjeneste.
• Mental helse. Telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med. Døgnåpen tjeneste.
• Rådet for psykisk helse. En paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse.