SOLEKSEM: Soleksem kan være svært plagsomt, men det kan heldigvis både forebygges og behandles. FOTO: NTB Scanpix
SOLEKSEM: Soleksem kan være svært plagsomt, men det kan heldigvis både forebygges og behandles. FOTO: NTB Scanpix
Soleksem:

Slik blir du kvitt soleksem

- Utslettet kan hos noen komme etter kun timer i solen.

Etter en lang og kald norsk vinter, er det fantastisk deilig å kjenne solstrålene varme mot huden. Men når solen endelig titter frem er det lett å bli litt overivrig med solingen og for noen kan det få svært plagsomme konsekvenser.

Soleksem, eller polymorft lysutslett, er forandringer i huden som ligner på solbrenthet eller utslett. Utslettet kan være forskjellig fra person til person, men huden blir ofte rød og irritert samt at det kan oppstå små blemmer eller vabler som klør.

For enkelte personer kan soleksemet bli så plagsom at det rett og slett er vanskelig å oppholde seg utendørs.

Ifølge Elin Nordnes, dermatologisk sykepleier ved Arendal Hudklinikk, er soleksem noe som kan oppstå selv ved svak soleksponering.

– Utslettet kan hos noen komme etter kun timer i solen, mens hos andre kan det oppstå dagen etter soleksponering. Vanligvis kommer utslettet i ungdomstiden eller i voksen alder, og dersom en tidligere har vært solbrent. Soleksem er ofte en kronisk tilstand som kommer tilbake med plager og symptomer i vår- og sommermånedene, sier hun.

Soleksem kan noen ganger forveksles med varmeutslett, da begge er utslett som kan klø og vise seg i form av blemmer. Men en vesentlig forskjell er at de som regel dukker opp på ulike steder på kroppen.

– Soleksem er ofte lokalisert på soleksponerte områder som hals, utringning og rundt skjortekraven, på hender og armer. Mens varmeutslett kommer ofte i hudfolder hvor det er klamt og varmt, forklarer Nordnes.

LES OGSÅ: Holder det å bruke sminke med solfaktor?

Lurt å sole seg forsiktig i starten av sesongen

Soleksem er ifølge hudlege Judit Kiss en allergisk reaksjon på solens ultrafiolette stråler. For å unngå å utvikle soleksem, anbefaler hun derfor at du soler deg forsiktig i starten av sesongen, samt at du er nøye med bruk av solkrem.

– Unngå å sole deg lenge av gangen den første tiden. Bruk en solkrem med faktor 30 eller mer. Velg en solkrem som beskytter både mot UVA og UVB. Man antar at UVA-strålene har størst betydning i forhold til å utvikle soleksem, men UVB-strålene kan gi samme reaksjon, sier hun.

Du bør også være oppmerksom på at svetting og bading gjør at solkremen ikke beskytter like lenge. Det er derfor viktig å gjenta smøringen i løpet av dagen.

Selv om alle hudtyper kan utvikle soleksem, rammer det ifølge Kiss oftere personer med lys hudfarge. Hormonelle faktorer kan også påvirke og kvinner mellom 20-40 år får oftere soleksem. Det kan også være arvelig.

– En del medisiner kan gi fotoallergiske- eller fototoksiske reaksjoner hvis medisinene tas samtidig med soling. De vanligste legemidlene som kan utløse dette er visse typer hjertemedisiner, vanndrivende medisiner og smertestillende av typen NSAID's for eksempel Ibux og Voltarol, samt antibiotikatypene tetrayclin og ciprofloxacin.

LES OGSÅ: Sliter du med pigmentflekker?

Kan forebygges gjennom kosten

Den mest effektive måten å forebygge soleksem på, er å beskytte huden for UV-stråler ved å bruke dekkende klær på armer og i utringingen. Men det finnes også andre metoder som har vist seg å ha god effekt.

– Det er viktig å gradvis tilvenne huden til solen, sier Nordnes.

– For noen med ekstrem plagsom soleksem kan en tilvenne huden til sollyset ved UV-lysterapi behandling hos hudlege, men solarium er ikke å anbefale, sier hun.

Flere reklamerer for at kosttilskudd med betakaroten kan forebygge soleksem. Nordnes bekrefter at betakaroten har positive egenskaper fordi det setter fart på dannelsen av kroppens egne fargepigmenter, men hun understreker at dette også finnes naturlig i flere grønnsaker.

– Betakaroten er et previtamin og antioksidant, og et naturlig fargestoff som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A har gode egenskaper på å opprettholde huden sunn og også å reparere hudskader. Men grønnsaker som for eksempel gulrot, spinat, tomat og rød paprika inneholder også betakaroten, sier hun.

Studier har ifølge hudlege Judit Kiss også vist at tilskudd av Omega-3-fettsyrer kan ha forebyggende effekt mot soleksem og solforbrenning.

– Men for å oppnå denne effekten må man trolig ta 1,8 g EPA/1,2 g DHA daglig i minst tre måneder før man utsettes for intensivt sollys, sier hun.

Ifølge dermatologisk sykepleier Elin Nordnes kan kløen lindres ved kalde omslag, eventuelt lokalbedøvende krem og antihistaminer dersom kløen er ille plagsom. Kortisonholdige kremer kan dempe selve utslettet, men den viktigste faktoren er å holde seg unna solen en stund.

LES OGSÅ: Slik kler du deg smart i varmen

Tips til deg som har fått soleksem:

  • Unngå solen og smør med faktor 50 til symptomene forsvinner.
  • Lindre utslettet med kalde omslag.
  • Plagsom kløe kan behandles med lokalbedøvende krem, som for eksempel Xylocain salve.
  • Kortisonholdige kremer som Hydrokortison eller Mildison Lipid, kan dempe utslettet.
  • Hvis du får feber, utbredt utslett, smerter eller utslettet varer mer enn en uke bør du oppsøke lege.

LES OGSÅ: Sliter du med å sove i varmen?

Til forsiden