Verden vi lever i er en informasjonsjungel. I en hektisk hverdag er det jammen ikke lett å ta de gode, sunne valgene. Verken for egen del, eller for familiens del. Hvilke matvarer er både sunne og kanskje lettvinte, og hvordan kan vi få inn nok variasjon i hverdagen?

Det hjelper lite at vi enkelt kan la oss villede av produktenes forpakninger. Maja Skogstad, også kjent som Ernæringsmamma, går hardt ut mot produsentenes sunnvasking av matvarer. Samtidig, er det vi selv som må steppe opp.

– Det er mange som ønsker å gjøre sunne valg, og så går de ironisk nok i butikken og velger noe som på pakken ser ut som det er best, sier Skogstad til KK.

- Jeg er så mentalt sliten, sa Caroline til legen. Så fikk hun et tips som endret livet

Fremmer det positive

Sunnvasking er, som en parallell til grønnvasking innenfor klimadebatten, når produsenter forsøker å fremstille en matvare som sunnere enn den er. En typisk måte å gjøre dette på, er å tydelig fremheve eller overdrive produktets «sunne» eller positive egenskaper.

Dette forklarer Maja Skogstad til KK. Hun har en master i samfunnsernæring, og har skrevet boken Barnematrevolujsonen samt gründet ernæringsveiledningen Barnematbyen. Hun er lidenskapelig opptatt av å opplyse om og dermed beskytte mot sunnvasking.

Merkelapper som «tilsatt jern», «proteinrik», «kalorifattig», «uten tilsatt sukker» og «lett» er alle måter å sunnvaske på.

Nathalie og Sebastian brukte bare 10 000 kroner på bryllupet sitt

– Alle sånne positive ord – enten at maten inneholder noe som er positivt eller ikke inneholder noe som sees på som dårlig. Ofte er det ultraprosseserte matvarer som blir sunnvasket, sier Skogstad.

Av dette, kan oppfatningen vår av hva som faktisk er sunne matvarer og ikke bli skjev.

– Og så legger man ting som dette, frokostblandinger eller såkalte måltidsbarer merket med «uten tilsatt sukker» eller «fullkorn», som Lion Whole Grain eller Nesquick Whole Grain, i barnas matboks, sier Skogstad.

Ifølge Skogstad, er «plantebasert» en av merkelappene som krever at du er aller mest obs.

– Ordet «plantebasert» brukes ofte for å fremme ultraprosesserte, veganske alternativer – men dette er ofte ikke basert på planter, men industrivarer. Soyaprotein er noe helt annet enn hvis man hadde brukt soyabønner, understreker Skogstad.

- Med fire barn hadde jeg ikke noe valg. Vi måtte leve videre

– Du skal ikke få lure meg med det der

Skogstad ønsker å gi forbrukerne muligheten til å ta informerte valg. Mange handler i god tro på butikken.

– Vi snakker så mye om de negative sidene ved mat for at forbrukerne skal få ta et informert valg. Vi ønsker å avsløre de aktørene i matindustriens som gjør akkurat dette i markedsføringen sin, sier Skostad.

– Det er mange som ønsker å gjøre sunne valg, og så går de ironisk nok i butikken og utfra fronten på pakken, som på grunn av sunnvasking ser ut til å være best, eller likestilt med råvarer, sier hun.

– Dette er hensikten med ultraprosessert mat – å ta opp plassen til råvarene, og gi mer profitt til industrien. Den skal være hyper-profitabel, forklarer Skogstad.

Skogstad er overbevist om at forbrukermakten er sterk nok til å påvirke matindustrien, og minner om at vi også har sett eksempler på dette.

– Så lenge man får lov til å vite, kan det fungere som en indre motivasjon til å ikke kjøpe disse matvarene. Det blir litt sånn: «Du skal ikke få lure meg med det der», mener hun.

Gjør dette klokken 14 - sov bedre på natta

Dersom forbrukerne er bevisste og endrer sine kjøpevaner, vil produsentene bli tvunget til å etterkomme utviklingen i samfunnet og ønskene om kvalitetsmat, fordi de ikke lenger vil komme unna med sunnvasking. Og da blir produktene erstattet med noe bedre.

– Ta for eksempel det som skjedde med karagenan i skolemelken, som jo går ut til alle skolebarn. Dette ble fjernet fordi det ble så stort fokus på det fra forbrukerne. Og så fikk helmelk komme inn i skoleprogrammet igjen – istedenfor bare lett og skummet melk, minner Skogstad.

Lignende forbruker-påvirkede situasjoner har man sett med rasin i kylling og med bruk av palmeolje, trekker hun frem.

Når det er sagt, er det én ting å være klar over at produktenes positive merkelapper kan være villedende. Hvordan skal man liksom navigere blant hyllene på matbutikken da?

- En tommelfingerregel

Ifølge Skogstad, lyder første bud mot sunnvasking:

– Det beste trikset for ikke å bli lurt av sunnvasking, er å se på ingrediensene, og ikke fronten av pakken. Du kan nesten bare gå utfra at de prøver å lure deg hvis du ser flotte ord, sier hun.

Når det gjelder pakkens innhold, merker Skogstad seg imidlertid at flere av oss har en tendens til å forveksle ingrediensene med næringsinnholdet.

– Det er ingredienslisten du skal se på. Og da er det råvarene du skal se etter – og det det er mest av i produktet står først, så følger resten i synkende rekkefølge, forteller Skogstad.

Et høyt innhold av råvarer er noe å sjekke. I en leverpostei skal du for eksempel se etter høyt innhold av lever og kjøtt, forklarer Skogstad.

– En tommelfingerregel er at ingredienslisten skal være kort! legger hun til.

– Kjempet stadig om å få ha på meg mer klær

– Klager over dyr mat, og bruker masse penger på brus

Et annet viktig aspekt ved sunn mat er pris. Vi hører stadig snakk om at varer som potetgull og brus koster så lite. Dermed er det «lett» å raske med seg de usunne varene. Likevel, tar vi kanskje ikke egentlig grep for å handle verken sunnere eller billigere.

Skogstad mener denne oppfatningen om at usunn mat som oftest er så mye billigere enn sunn mat er feil.

– Jeg er uenig i at den sunne maten alltid er dyrest! Særlig når det kommer til ultraprosessert mat. En av årsakene til at man lager det er at man ønsker å tjene enda mer. Denne typen matvare er laget for å være «hyperprofitabel», forklarer hun.

– Det er litt ironisk at det henger igjen en oppfatning om at den usunne maten er billigst. Det er typisk at de ofte lager mindre forpakninger, og så ser folk på enhetsprisen – men så er det egentlig kiloprisen du bør se på. Og da ser man ofte at de minste pakkene koster veldig mye mer, minner Skogstad.

Skogstad sier at det også er flere av valgene vi gjør på butikken, som kan bidra til å gjøre det billigere å handle. Naturell, gresk eller tyrkisk yoghurt er billigere enn fruktyoghurtene og Go'Morgen. Frokostblandingene har stive priser, mens havregryn og en rekke hele korn er veldig mye rimeligere.

– Og så det typiske eksempelet: kremost på tube. Det er dyrere enn Norvegia hvitost som har 100 prosent råvare i seg, sier Skogstad.

– Om man skal sette det litt på spissen, er matindustrien som narkotikaindustrien – man sper ut narkotikaen for å få mer penger tilbake. Det samme gjelder for matvareprodusentene: de sper ut matvaren med andre ting, som vann, konsistensmiddel og annet som gir varen et stort volum, forklarer hun.

Skogstad minner om at det er dette vi må ta hensyn til når vi sammenligner priser. Det påvirker også matvarens verdi.

Det ufrivillige tv-kysset: Nå tar Charlotte Kalla oppgjør

– Det er mindre råvare i ultraprosessert mat, og vi blir jo ikke ikke mett på det, så da må vi kjøpe mer, sier hun.

– Men så kommer så klart også an på hva man sammenligner. Vurderer du pølsebrød opp mot asparges som er en dyr luksusvare, liksom - ja, da er det dyrt, legger hun til.

Skogstad tror også at vi nordmenn med fordel kan jobbe med verdien vi tillegger mat og matvarer generelt. Og hvilke matvarer og priser vi kan legitimere for oss selv.

– Det må jo nevnes: vi nordmenn bruker mest penger på brus! Vi går rundt og klager over hvor dyr maten er, og så bruker vi masse penger på brus, slår hun fast.

Skogstad mener det er noe grunnleggende feil med verdisynet vårt når det gjelder mat. Og det at vi ikke tillegger maten vi kjøper og spiser nok verdi, bidrar også til at vi kaster mye mat.

– Når jeg kjøper kvalitetsmat, føler jeg også at jeg tar bedre vare på maten. Men om man bare kjøper noe kjøttdeig til kjempebillig per pakke, eller til prisen av tre for to, så kaster man kanskje den tredje pakken uansett, poengterer hun.