DEMENS: En sunn livsstil kan forebygge demens. Foto: Scanpix
DEMENS: En sunn livsstil kan forebygge demens. Foto: Scanpix
Demens

Slik bremser du demenssymptomene

Det finnes ingen måte å holde dem helt borte, men med forebyggende tiltak kan de holdes på avstand.

- Tidlige tegn på alzeimers er at du glemmer ting her og nå. Altså at du glemmer ting som skjedde for ti minutter siden. Det igjen gjør jo også at du blir desorientert med tanke på tid. Du kan også bli dårlig til å navigere når du er på ukjente steder. At du går i en retning og når du skal tilbake ved du ikke hvor du kom fra, forteller Knut Engedal, som er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. 

Andre demenssymptomer er for eksempel periodevis ustøhet, og at en ser syner. Andre igjen kan oppleve at språket blir dårlig. En med demens kan for eksempel ofte uttrykke seg med å beskrive det de er ute etter, fordi de har glemt ordet. «Jeg er tørst, kan du gi med en sånn som man har vann i.»

LES OGSÅ: Dødsårsakene som ventes å øke i fremtiden er særlig kreft og demens

Tre risikofaktorer for demens

- I dag finnes det ingen legemidler som er vist å kunne bremse sykdommen. Da må man heller se på hva som kan gjøres som forebygging. Da vet vi at det finnes tre risikofaktorer: arv, aldring og livsstil, sier Engedal. 

Arv og aldring er det lite å gjøre med, men livsstilen kan vi påvirke.  

- Undersøkelser viser at blodtrykk og diabetes som er dårlig behandlet, overvekt og fysisk og mental inaktivitet kan øke risikoen for demens. 

I tillegg kan også de som har hatt gjentatte depresjoner være utsatt. 

Engedal forteller om en finsk studie der 1260 personer i alderen 60-77 år med økt risiko for demens deltok. Dette skal være den første store kliniske studien som viser at en pakke satt sammen av rett kosthold, trening og sykdomsbehandling kan bremse kognitiv svikt hos de med økt risiko for demens. 

Deltakerne ble fordelt på en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe, og førstnevnte fikk en tiltakspakke bestående av både fysisk og kognitiv trening, kostholdsråd, og de var var hyppig hos legen for å kontrollere eventuell diabetes eller blodtrykk. 

Studien pågikk over to år, og da den ble avsluttet gjorde intervensjonsgruppa det langt bedre på kognitive tester enn kontrollgruppen.   

Om slike tiltak kan hjelpe den demenssyke etter at diagnosen er satt er derimot usikkert. Men med tiltak gjort før sykdommen slår inn kan en sannsynligvis utsette den. Noen vil kunne utsette den livet ut.

- Noen vil si at om man har effektiv forebygging for alle på kloden, så vil man kunne redusere tilfellene med 50 prosent, men det blir jo veldig teoretisk, sier Engedal.

- Det man kan si er rett og slett at hold deg frisk og sunn, og du kan holde sykdommen på avstand. 

LES OGSÅ: Dette gjør deg tidlig gammel

Forebygging av karsykdom, forebygger Alzheimers

Per Selnes er overlege ved Ahus og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han forteller imidlertid at god behandling av årsaken som ligger bak demenssymptomene kan ha mye å si for utviklingen av dem. 

- Det er en klar sammenheng mellom Alzheimers sykdom og karsykdom, og karsykdom i hjernen kan også føre til demens eller forstadier til demens. Det viktigste du kan gjøre er å påvirke risikoen for karsykdommer. Det som motvirker hjerneslag og hjerteinfarkt, er også med på å bremse Alzheimers sykdom. Du bør kontrollere blodtrykk, blodsukker og kolesterol, og dersom du har diabetes, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk er det viktig å behandle dette, sier han. 

- Effekten av behandling av årsaken til demenssymptomene varierer nok veldig fra person til person, og av hva som er årsaken. Vi ser blant annet også at de som blir i arbeidslivet lenger, klarer seg lenger, forteller han. 

Sosial aktivitet er med andre ord bra, også etter at diagnosen er satt. Det viser seg også at de som har brukt hjernen mye, har mindre sjanse for å få demens. At kognitiv trening har noen effekt for de som har diagnosen, er imidlertid ikke enda bevist. 

- Det er  mye indirekte data som viser at det å bruke hodet er gunstig for å forhindre demens og for at utviklingen skal gå saktere. De pasientene som tar nye utfordringer, gjør nye ting, er sosialt aktive og deltar i arbeids- eller foreningsliv eller lignende klarer seg bedre og lenger, forteller Selnes. 

LES OGSÅ: Alkohol kan øke risikoen for tidlig demens

Viktig å få tidlig diagnose

Selnes er opptatt av at demensdiagnosen settes tidlig, og at man også finner årsaken til demenssymptomene. Det er vanlig at sykdommen får mange år på å utvikle seg før diagnosen settes, og tidligere har man for eksempel ikke kunnet sette diagnosen Alzheimers sykdom før pasienten er dement. Dette er ifølge Selnes i ferd med å endres. 

- Selv om det ikke finnes noen pille mot demens, så er det ting man kan gjøre. Tradisjonelt sett har man fått diagnosen veldig sent, og man har ofte ikke fått noen diagnose som sier noe om årsaken - bare fått høre at man er dement. Med en ordentlig diagnose kan man behandle årsaken bak. 

Ellers er rådene å spise sunt og være fysisk aktiv, og være nøye med blodtrykk og eventuell diabetes. 

- Man bør følge de vanlige rådene med å spise grønnsaker og fet fisk, unngå sukkerholdige drikker og lignende. Dersom man røyker, er noe av det aller viktigste man kan gjøre å slutte. Har man karsykdom er det desto viktigere å behandle den om man blir dement, for da kan en forverring av den forverre demensen.

LES OGSÅ: - Et hjerteinfarkt beskrives av noen som en følelsen av at en elefant sitter på brystet deres

Forekomsten forventes å være dobbelt så høy om 30 år

Ifølge Folkehelserapporten fra 2014 har omlag 70 000 mennesker i Norge i dag demens. Forekomsten er forventet å øke betraktelig i fremtiden, og noen beregninger tyder på at den vil være dobbelt så høy i 2050. 

- Det er mange årsaker til demens, men over halvparten skyldes Alzheimers sykdom. Karsykdom i hjernen og såkalt Lewy legeme-sykdom (beslektet med Parkinsons sykdom) er også vanlige årsaker, forteller Selnes. 

Symptomene utvikler seg gradvis over mange år, og demens-begrepet brukes når de er så alvorlige at man har vanskelig med å klare seg i hverdagen. 

- Tidligere har man ikke stillet diagnosen Alzheimers sykdom før pasienten er blitt dement, men det er nå i ferd med å endres. Etter den grundige utredningene man kan gjøre i dag, kan man nokså sikkert si om pasientens milde eller moderate problemer med hukommelsen og andre hjernefunksjoner skyldes Alzheimers sykdom eller ikke, før pasienten er dement, forteller han. 

Til forsiden