DÅRLIG SELVFØLELSE: Lille speil på veggen der, hvem skal bekrefte meg i dag? Foto: Anna Adelback Houplin
DÅRLIG SELVFØLELSE: Lille speil på veggen der, hvem skal bekrefte meg i dag? Foto: Anna Adelback Houplin
Selvtillit

Slik får du bedre selvfølelse

Trenger du komplimenter for å føle deg fin? Må du stadig ha skryt fra sjefen? Lær å regulere selvfølelsen uten andres hjelp.

Noen mennesker opplever bekreftelse og beundring som et behov på lik linje med luften de puster inn. De bare må ha det. Ofte! Hvis det er tilfellet for deg, så lever du farlig. For når du har gjort deg avhengig av bekreftelse fra andre, har du gitt bort nøkkelen til sinnsroen din. Det er jo umulig å kontrollere hva andre sier og mener. Det betyr at selvverdet ditt vil svinge etter som vinder blåser, helt avhengig av hva som kommer – eller ikke kommer – av forsyninger fra andre.

Psykolog Heinz Kohut er forsker og har spesielt tatt for seg fenomenet narsissisme. Narsissisme er en spesiell form for indre usikkerhet. Den kommer spesielt til uttrykk ved at den enkelte hele tiden er oppmerksom på hva andre synes og mener om en.

Kohut mente at vi alle er født med en idé om at vi er fantastiske. Og små barn får heldigvis også bekreftet den antakelsen: «Å, så fin og god du er!», «Oi, så flink du er!», «Se hvor fint hun smiler!» Det er både sunt, nødvendig og naturlig. Vi har et langt liv foran oss, der vi kan støte på litt av hvert. Og vi trenger et solid fundament av selvtillit fordi livet uunngåelig vil sørge for en hel del vanskeligheter på veien. 

Men når den første paradisiske tiden er overstått, trenger vi også noe annet. Det er på ingen måte like morsomt, men det er like nødvendig – nemlig tilpasningen til virkeligheten.
På veien må vi justere litt på storhetsfantasiene, som innenfor psykologien kalles «grandiositet». Hvis vi ikke lykkes med å tilpasse oss etter virkeligheten, blir vi forferdelige å være sammen med og derfor ensomme, eller vi forblir hudløse, sårbare – og totalt avhengige av andres bekreftelse

Barndomstanken om hvor fantastiske vi er, må avvikles i et fornuftig tempo. Hvis de voksne går for raskt fram og bruker den grove filen, blir resultatet det motsatte: Barnet rekker ikke å få «installert» den termostaten som skal regulere selvverdet innenfra. I den situasjonen ser ikke barnets umodne psyke noen annen utvei enn å søke etter den første tidens tapte paradis. Det kan føre til overdreven selvhevdelse eller en tilbøyelighet til å nedvurdere eller kritisere andre, bare for å hevde seg selv. Disse karaktertrekkene kan den enkelte ta med seg langt inn i voksenlivet.

Prosessen kan også gå galt den andre veien, nemlig når de voksne helt «glemmer» å avvikle barnets storhetsfantasier. Hvis de voksne for eksempel ikke klarer å vise barnet at det er verdt å elske, men ikke dermed verdens midtpunkt, vil barnet gå glipp av sjansen til å lære å regulere selvverdet sitt innenfra, fordi det ikke trenger å finne ut av hvordan man forsyner seg selv med vennlige tanker, gode følelser og trøst. Barnet forblir avhengig av forsyninger utenfra.

LES OGSÅ: Er selvtilliten på bånn?

Slik regulerer du selvfølelsen

Har du problemer med akkurat det? Da er det fullt mulig å lære det. 

1. Bekreftelse er ikke en nødvendighet
Øv deg på å innse at andres anerkjennelse og bekreftelse ikke er en nødvendighet, selv om du kanskje har fortalt deg selv det motsatte fram til nå. Formuler det klart og presist for deg selv: «Helt til i dag har jeg trodd at kjærestens, mammas eller min venninnes anerkjennelse og bekreftelse var viktig. Men det er en misforståelse.»

2. Bli sint
Undersøkelser viser at kvinner som nettopp har sett fotografier av tynne modeller, føler seg litt tjukkere enn de gjorde før de så bildene. Å føle seg «feil» fører til handling, og du kan føle deg fristet til å kjøpe et produkt, trøstespise eller gjemme deg i en løs genser. Men spør deg selv: Er det egentlig rimelig at du skal bruke tid, penger og energi på å føle deg feil? Noen ganger hjelper det å bli sint.

3. Vit hva du vil 
Få klart for deg hvilken følelse du ønsker å ha. Blås i hva kjæresten, venninnen din eller tanten din mener om deg. Er det ikke helt likegyldig hva de synes om hagen din, din trang til å utvikle deg som menneske, eller til å skifte retning annethvert år? Kjenn etter i magen: Kjenner du følelsen av likegyldighet? Det er den følelsen du skal ha tak i neste gang du er på nippet til å bekymre deg om hva andre mener.

4. Lag en beskyttende boble
Hypnoseterapeut Jeppe Schjøtz foreslår følgende øvelse hvis du er plaget av selvkritiske tanker i større sosiale sammenhenger: Se for deg at du er omsluttet av en nærmest usynlig kuppel. Den vil sørge for at det kun er de påvirkningene du ønsker, som trenger igjennom. Du vil derfor hele tiden bli påvirket av positive påvirkninger, og kan la de negative prelle av. Se for deg at du går rundt i en forsamling, der kuppelen lar alt det negative prelle av, slik at du kan gå rolig rundt og føle at du hviler behagelig i deg selv – og blåse i hva alle andre måtte tenke om deg.

Rådene ovenfor er stort sett tilpasninger av dr. Richard Bandlers metoder. Bandlers utviklet i samarbeid med andre fagfolk metoden NLP – nevrolingvistisk programmering – på 1970-tallet. Det er en alternativ metode for kommunikasjon, terapi og personlig utvikling. Bandlers blir av mange regnet som en mester i mental trening, og han har gitt ut omkring 20 bøker. 

redaksjonen@kk.no

Til forsiden