Juli og august betyr sommerferie for de fleste. Endelig kan vi nyte noen uker med ro, sol, god mat og lange dager på stranda - uten en eneste bekymring. Eller?

Mange opplever nemlig at ferien ikke er like avslappende som de så for seg. Det kan faktisk være vanskelig å legge fra seg bekymringer om jobb og hverdag selv om man har fri, skal vi tro ekspertene.

Psykolog Ingrid Sønstebø forklarer at det tar tid å komme i «feriemodus» for mange av oss. Hverdagen er ofte ganske stressende og travel, og det er ikke så lett å kople av umiddelbart når vi kan det.

- Mange har ulike utfordringer, for eksempel med familien, jobb, økonomi eller helse. Disse utfordringene gir opphav til bekymringer og stress, uansett om det er ferie eller hverdag, sier Sønstebø til KK.

Hun understreker at vi kanskje kjenner litt ekstra på slikt stress nettopp i ferien, hvor det er tid til å tenke mer enn i en travel hverdag, og der familien kanskje er veldig tett på hverandre.

- Kjenner du på jobbstress i hverdagen, henger det ofte med i ferien, sier Sønstebø.

Derfor bør man ta helt fri i feriene

Forskjellige typer stress

Psykologen forklarer at stress kan ha ulik karakter. Dersom stresset handler om travelhet, kan man kjenne på at det blir mye å gjøre når man kommer tilbake på jobb. Eller kanskje du er en av mange som ikke klarer å la være å sjekke innboksen til jobbmailen?

- Tanken på antall uleste mailer kan stresse kraftig. For noen er den beste løsningen å lese mailer i ferien også. For andre fører det til at de ikke kopler av. Der er man forskjellig.

Travelhet kan stresse på flere måter, forklarer psykologen. Det å ikke rekke å gjøre arbeidet så godt som man ønsker, for eksempel. Sønstebø sier at det nok er spesielt belastende i yrker der man jobber med mennesker. I ferien kan tanken på de man ikke fikk hjulpet så godt som man gjerne skulle gjort, ulme.

- I dagens arbeidsliv er tempoet høyt i de fleste sektorer. Det er nok noe vi må leve med, og lære oss å takle. Men blir det såpass stressende at du ikke har det bra, er det for mye, sier Sønstebø, og fortsetter:

- Hvis du opplever lite forutsigbarhet og lav grad av kontroll på jobben, for eksempel ved at du stadig tildeles nye oppgaver uavhengig av hvor mye du har å gjøre, øker stresset. Arbeidsmiljøet er av stor betydning. Vi kan takle ganske mye hvis vi trives på jobb og opplever støtte fra kolleger og leder.

Om jobbstresset derimot handler om dårlig arbeidsmiljø, kan det sette sitt preg på arbeidstakeren. Dette er en undervurdert stressor, etter Sønstebøs oppfatning.

- Den preger oss ofte mer enn vi tror, og har for mange ganske stor påvirkning på hvordan vi har det generelt. Mange som jobber i et miljø de ikke trives i, gruer seg til ferien er over. Det å grue seg, stresser.

Dette er Sønstebøs råd til deg som opplever mye stress i forbindelse med jobben:

• Prøv gjerne å sortere i tankene hva stresset dreier seg om. Har du for mye å gjøre, er dette noe du kan prate med lederen om etter ferien? Kan det lages rutiner som gir større grad av forutsigbarhet?
• Er du selv for dårlig organisert slik at arbeidsdagen lett blir kaotisk, kanskje du kan jobbe med egen struktur?
• Har du mye som stresser deg i privatlivet slik at du har liten kapasitet for tiden? Hvis barnet ditt for eksempel holder deg våken mye om nettene, din gamle mor er blitt dement, du står midt i et samlivsbrudd - kan det være lurt å ta en samtale med din leder om det, og høre om du kan få mindre arbeidsbelastning eller enklere oppgaver en periode?
• Hvis du ikke trives på jobb - kan du prate med leder om det? Preger dette deg såpass at du kan begynne å lete etter en ny jobb, der du trives bedre?

LES OGSÅ: - Når stresshormonene går opp, påvirker de over 300 ulike steder i kroppen

- En klassiker er å tenke på alt vi burde gjort

I teorien skal altså ferien være en tid der man legger bort alt hverdags- og jobbstress. Mental trener Astrid Lauritzen sier, i likhet med Sønstebø, at bekymringer som regel dukker opp når vi har god tid og tempoet ikke er like høyt som i hverdagen - sånn som i ferien.

- Min erfaring er at noen mennesker bekymrer seg mer enn andre, og ofte er disse bekymringene relatert til jobb, familie, helse, økonomi, bosted eller relasjoner til andre mennesker, sier Lauritzen til KK.

Når vi bekymrer oss fokuserer vi ofte på ting som vi ikke kan kontrollere eller gjøre noe med. En klassiker er å tenke på alt vi burde gjort.

- Og når bekymringene kommer fokuserer vi veldig ofte på hva vi ikke vil skal skje, og dette igjen skaper ytterligere bekymringer og det blir en vond sirkel.

LES OGSÅ: Tilbake på jobb: Gruer du deg til å begynne å jobbe igjen?

Slik finner du roen enklere

Så, hva bør vi gjøre når disse bekymringene dukker opp? Vi ønsker jo å ha en mest mulig fredfull ferie, og det er ikke alltid lett - eller særlig lurt - å bare skyve vekk de vonde og stressende tankene. Lauritzen har noen råd til deg som kanskje sliter med å ta det helt med ro i ferien.

- Det som kan være lurt når disse bekymringene kommer er å akseptere disse tankene og gjerne skrive dem ned. Det å skyve de bort, eller å ikke forholde seg til det, kan på sikt skape større bekymringer. Og da kan det ende opp med at vi går og kverner på dette over lang tid, som igjen kan ta mye energi og skape mye stress.

God søvn og fysisk aktivitet kan også hjelpe mot bekymring og stress. Lauritzen påpeker at veldig mange blir mer bekymret når de har fått lite søvn eller mangler overskudd.

- Så selv om du er på ferie så er det en fordel å ha en grei døgnrytme og få nok søvn. For min egen del bruker jeg å ta en løpetur hvis jeg kjenner at det er noe som jeg bekymrer meg over og ofte blir bekymringen borte i løpet av turen, sier hun, og fortsetter:

- Hjernen har godt av at vi beveger oss, så selv om vi har ferie så er det bra å legge inn noen treningsøkter eller lengre gåturer der du får opp pulsen litt. Fokus endres også lettere når vi beveger oss.

Det er også viktig å huske å puste!

- Er vi i en situasjon der vi trenger å endre fokus raskt er det veldig effektivt å ta kontakt med pusten og kjenne på hjerteslagene dine i 90 sekunder, samtidig som du tar noen dype inn- og utpust.