<strong>ADOPSJON:</strong> Noen få mødre velger hvert år å adoptere bort barnet sitt.  Foto: Scanpix Norway
ADOPSJON: Noen få mødre velger hvert år å adoptere bort barnet sitt. Foto: Scanpix Norway Vis mer

Adopsjon

Slik foregår en adopsjon i Norge

Det er få norske barn som adopteres bort hvert år. Slik er prosessen for en mor som ønsker å adoptere bort barnet sitt.

Publisert
Sist oppdatert

Mens mulighetene for å adoptere et barn fra andre verdensdeler er mange, er adopsjon i Norge en ganske annen sak. Sett bort i fra adopsjoner i regi av barnevernet og fosterhjem, finnes det også norske spedbarn som adopteres bort med ønske eller samtykke fra foreldre. Og det er svært få nyfødte barn som settes opp for adopsjon hvert år. 

- Antall norske anonyme adopsjoner lå på fem barn i 2015. Så langt i år har det vært åtte, forteller seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Reidun Lauvstad. 

Fordi det er så få saker i året, kan Bufdir av personvernhensyn ikke gi ut informasjon om livssituasjon og grunner til at norske mødre velger å adoptere bort barna sine. 

LES OGSÅ: Fotografen fanget foreldrenes siste øyeblikk med sin nyfødte sønn 

Hvorfor er det så få som adopteres?

Det er altså svært få barn som adopteres bort i Norge hvert år. Lauvstad tror det handler om gode velferdsordninger i landet. 

- Jeg tror det handler om at vi har et godt velferdssystem. Vi har mange gode ordninger som gjør at det er fullt mulig å ta godt vare på barn, både som ung, enslig og for personer med andre utfordringer. Det er ikke et stigma å være enslig mor i Norge. Unge mødre og foreldre blir godt tatt vare på. 

- Vi gir veiledning for de som tar kontakt med oss. Det er flere som tar kontakt med oss enn de som velger å gjennomføre en adopsjon, sier Lauvstad. 

LES OGSÅ: Morten (34) ble alenepappa ved hjelp av surrogati 

- Vi gir veiledning for de som tar kontakt med oss. Det er flere som tar kontakt med oss enn de som velger å gjennomføre en adopsjon, sier Lauvstad. 

Slik går man frem for å adoptere bort et barn

Bufdir kontaktes av mødre som ønsker å adoptere bort et barn, og gir hjelp og veiledning i denne prosessen. 

- Det kan også være jordmor, helsesøster, foreldre eller noen nærstående som tar kontakt, forklarer Lauvstad. 

Og slik vil prosessen foregå:

  • Etter samtale og avtale med Bufdir plasseres barnet i et midlertidig beredskapshjem. Moren har fortsatt foreldreansvaret og kan besøke barnet. Hun kan når som helst ombestemme seg om hun ønsker barnet tilbake. 
  • Moren kan tidligst gi samtykke til adopsjon når barnet er to måneder gammelt. Det er Bufdir som tar imot samtykket. Moren kan fortsatt ombestemme seg helt til adopsjonsbevilling er gitt til de nye foreldrene. 
  • Så blir nye foreldre valgt til barnet. Det er Faglig utvalg for adopsjonssaker som gjør dette: en lege, en psykolog og en psykiater. De velger fra et register over søkere, og dersom det er til barnets beste blir morens ønsker lagt vekt på. 
  • Når nye foreldre er valgt blir barnet flyttet dit, på en mest mulig skånsom måte for barnet. 
  • Etter flyttingen gjennomføres adopsjonen ved at de nye foreldrene får adopsjonsbevilling. Det betyr at adopsjonen er endelig og ikke kan oppheves. Adopsjonen er anonym og adoptivforeldre og biologiske foreldre er ukjente for hverandre.  

Mer info finner du på nettsidene til Bufdir. 

LES OGSÅ: Fem ting mange ikke ved om det å føde på sykehus

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer