NED I VEKT: Laila Daae Torsteinsen fra Sortland slanket seg over 50 kilo ved hjelp av trening og sunn mat. Foto:  All Over Press Norway
NED I VEKT: Laila Daae Torsteinsen fra Sortland slanket seg over 50 kilo ved hjelp av trening og sunn mat. Foto: All Over Press Norway
Ned I Vekt

Slik gikk Laila ned 56 kilo på ett år

Spiste sunt, trente - og fant en genial teknikk!

– Jeg har aldri vært noen lettvekter, og jeg visste jo at jeg veide for mye. Men det er veldig lett å la være å gjøre noe med det. Jeg veide meg aldri, og jeg gikk fort forbi speilet. Jeg husker jo hvordan jeg svettet, men feide det vekk med å klage på at det var så varmt, forteller Laila Daae Torsteinsen (49) fra Sortland.

På det meste veide hun over 130 kilo, og var sykelig overvektig. Til sist var det fastlegen hennes som slo alarm: «Laila, nå må du gjøre noe. Hva med en slankeoperasjon?»

– Jeg svarte at det var ikke aktuelt. Jeg turte ikke satse på en slankeoperasjon, med tanke på de bivirkningene det kan gi

Laila bestemte seg for å ta opp kampen mot kiloene selv. Etter råd fra en god venninne oppsøkte hun Hilde Bendiksen, som er personlig trener og kostholdsekspert, og driver sin egen treningsgarasje på Sortland. 

TRENINGSGLAD: Laila hadde aldri trodd at styrketrening var noe for henne, men nå er hun frelst. Nå trener hun flere ganger i uka, og løper gjerne ei mil i tillegg. Foto: All Over Press Norway
TRENINGSGLAD: Laila hadde aldri trodd at styrketrening var noe for henne, men nå er hun frelst. Nå trener hun flere ganger i uka, og løper gjerne ei mil i tillegg. Foto: All Over Press Norway Vis mer

6. november i 2014 startet hun. Hun ble veid og målt, og fikk en matplan. 
Oppskriften var like enkel som vanskelig: Vanlig sunn mat, vekk med sukker og fett, og beinhard styrketrening. Laila har verken veid maten, spist til faste klokkeslett eller telt kalorier, men rett og slett spist mindre og sunnere. 

Det å gå i butikken og kjøpe pene klær – som passer – er en ny glede.

– Dette er en livsstilsendring. Det handler om å tenke på hva du putter i deg. Min «teknikk» har hele veien vært å spørre meg selv: «Er det verdt det» når en kake eller godteriskål står foran meg. Svaret er nei, sier Laila.

Når andre spiste kake eller godteri, spiste Laila nøtter eller oppskårne grønnsaker. Og drakk te og cola zero. 

– Man vil jo kose seg også. Mitt råd er: Finn noe du liker, det kan være litt nøtter, sukkerfri pastiller eller en tyggegummi, råder hun.

Les også: Spis deg slank.

Ned 7 kilo første uka

Laila var topp motivert da hun satte i gang – noe hun mener er en forutsetning for å klare en så stor oppgave som det er å gå ned over 50 kilo. Etter hvert begynte andre å følge med, venner, mann og barn, og det ble en ekstra motivasjon. 

– Jeg tenkte at jeg svikter også andre hvis jeg ikke får det til.

Den første uka gikk hun ned 7 kilo. Deretter har hun gått ned jevnt og trutt en til to kilo i uka. 

Hver fredag ble hun veid og målt, og hun fikk et treningsprogram hun har fulgt opp til punkt og prikke. Målet var verdens helseorganisasjons mål for ideell kroppsvekt og midjemål. Fastlegen har fulgt opp Laila underveis, med jevnlig måling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker.

FØR: – Jeg har aldri vært noen lettvekter, og visste jo at jeg veide for mye, sier Laila, som veide 136 kilo da hun tok grep. Foto: Privat
FØR: – Jeg har aldri vært noen lettvekter, og visste jo at jeg veide for mye, sier Laila, som veide 136 kilo da hun tok grep. Foto: Privat Vis mer

Trener styrke

Laila har alltid likt å trene, men de siste åra ble det mindre og mindre – og mer og mer sofasitting og god mat.

– Jeg likte løping og aerobics, og trodde det var min greie. Styrketrening var noe jeg tenkte var for bodybuildere. Jeg hadde aldri trodd at det å løfte vekter var min ting. Jeg, som ikke ante hva maksløft var, sier Laila og ler.

I dag løfter hun 120 kilo med Hex Bar – eller markløft. 

Jeg hadde aldri trodd at det å løfte vekter var min ting.

Laila kjøpte seg kettlebells, treningsmatte og slynger, og 
i dag trener hun både hjemme og på treningssenteret. Av og til løper hun ei mil som restitusjon.

– Folk spør ofte hvordan jeg har tid. Alle har tid hvis de kutter vekk noe annet, for eksempel tv. Du må sette av tid, se på det som et møte eller en avtale. Det handler om å bestemme seg, og det mentale er utrolig viktig. Du må ha en motivasjon, og det hadde jeg, sier Laila.

– Jeg tror styrketrening er undervurdert. Man trenger ikke løpe opp på fjellet for å forbrenne fett. Dessuten skal vi jo leve med denne kroppen resten av livet.

Styrketreninga har gjort at Laila har unngått et problem som mange sliter med etter å ha gått ned i vekt, nemlig løs hud. Mens de aller fleste som gjennomgår en slankeoperasjon må fjerne overflødig hud kirurgisk etterpå, har all treninga sørget for å styrke kroppsvevet og stramme opp Laila gradvis.

Les også: Slik påvirker trening kroppen.

HOLDER VEKTA: – Nå vil jeg være den jeg er, ikke den jeg var, sier Laila. Vekta har stått stille siden november i fjor. Foto: All Over Press Norway
HOLDER VEKTA: – Nå vil jeg være den jeg er, ikke den jeg var, sier Laila. Vekta har stått stille siden november i fjor. Foto: All Over Press Norway Vis mer

56 kilo lettere

Laila tror en viktig grunn til at hun har lyktes, har vært at hun har spist vanlig mat – og at hun aldri har vært sulten underveis.

– Var jeg sulten, så spiste jeg, for eksempel en salat.

Hun har spist vanlige måltider: Frokost, lunsj, middag, og noen ganger kveldsmat, andre ikke. Da det nærmet seg jul i fjor, viste vekta 56 kilo mindre enn da hun startet – ett år før.

– Da veide jeg 80 kilo, og jeg er kjempefornøyd. Muskler veier jo en del, og jeg vil ikke bli for tynn heller, sier Laila.

– Jeg opplevde at folk som ikke hadde sett meg på et år, ikke kjente meg igjen.

Samtidig vet jeg at det var mange som sa: «Hun er jo slankeoperert.» Da gikk vi til lokalavisa for å ta bladet fra munnen og fortelle hvordan vi hadde jobbet, sier Laila.

Jeg opplevde at folk som ikke hadde sett meg på et år, ikke kjente meg igjen.

Da målet var nådd konfronterte hun legen sin med at hun hadde anbefalt slankeoperasjon.

– Hun svarte: «Nei, det gjorde jeg ikke, men jeg informerte om det. Legene er pliktige til å opplyse om slankeoperasjon når noen nærmer seg sykelig overvekt.» 

Kanskje burde Helse-Norge tørre å tenke litt annerledes. Jeg ville ikke ha noen slankeoperasjon til 120.000 kroner, jeg ville gjøre dette på min måte, og ha kontroll selv, sier Laila.

– Men jeg visste ikke at jeg hadde så sterk viljestyrke.
Den trenger hun fortsatt. Selv om målet er nådd er ikke jobben over. Å holde vekta er nemlig minst like vanskelig som å gå ned i vekt.

Det innebærer at hun veier seg nesten hver dag, og fortsatt er streng med hva hun spiser.

Les også: Sliter du med motivasjonen? 

Jøran Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
Jøran Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Vis mer

Eksperten: Veldig lett å gå opp igjen

– Jeg vil gratulere Laila med et kjempefint resultat, og ønske henne lykke til videre. Flott at hun har fått det til med en kombinasjon av vanlig sunn mat og trening, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og overlege ved sykehuset i Vestfold.

Han tror ikke alle kan klare det samme som Laila.
– Men mange har nok gjort noe av det samme, og det er fullt mulig. Svært mange av våre pasienter har lignende suksesshistorier å fortelle, men de har dessverre også opplevd hvor vanskelig det er å holde vekten etterpå, sier Hjelmesæth.

Han sier sjansen for å gå opp i vekt igjen etter en så voldsom vektnedgang dessverre er stor.

– Det finnes ikke gode studier som kan tallfeste dette problemet på en god måte. Det er jo ikke så farlig om man går noe opp i vekt, og det gjelder ikke å miste motet og holde fokus. 

Dessverre har både kroppen og sjelen mange forsvarsmekanismer og metoder for å bringe vekten tilbake til utgangspunktet. Forbrenningen synker, og gjør at man må spise enda mindre enn man skulle tro i forhold til ny kroppsvekt.

Mange plages av en intens sult, som ikke gir seg med årene. I tillegg er gammel vane vond å vende, og det kan være vanskelig å opprettholde et vektstabiliseringsfokus over tid. Nyoppståtte problemer i hverdagen kan fort føre til tilbakefall og nye vektproblemer.

Han sier at risikoen for vektøkning er aller størst de første tre-seks månedene etter vektreduksjonen. Man må finne fram til nye vaner for å stabilisere vekten.

– Etter stor vektreduksjon avtar størrelsen på kroppens fettceller. Det foregår en parallell nedbrytning og oppbygging av fettceller (omtrent 10 prosent av fettcellene dør årlig, og like mange nye skapes). Vektstabilisering er for de fleste mye vanskeligere enn vektreduksjon, også etter vektreduserende kirurgi.

- Vektreduserende kirurgi bør først tilbys når alt annet er prøvd, sier Jøran Hjelmesæth.

Denne artikkelen har også stått på trykk i Allers 21/2016.

Til forsiden