DEPRESJON: Vi vet at deprimerte ofte har en betennelse i kroppen. Nå jobber norske forskere med å teste om behandling med betennelsesdempende medisiner kan bedre de psykiske symptomene. FOTO: NTB Scanpix
DEPRESJON: Vi vet at deprimerte ofte har en betennelse i kroppen. Nå jobber norske forskere med å teste om behandling med betennelsesdempende medisiner kan bedre de psykiske symptomene. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Psykisk helse:

Slik henger immunforsvaret og psyken sammen

Forskere jobber nå med å se om betennelsesdempende medisiner kan være del av behandlingen av psykiske lidelser.

At immunforsvaret og psyken henger sammen er egentlig ikke noe helt nytt, men hvordan det egentlig henger sammen har vi ikke visst. Nå undersøker forskere om vi kan behandle psyken med betennelsesdempende medisiner.

- Utgangspunktet her er at dette er en sammenheng folk flest har visst om lenge. Man har visst at når man er psykisk stresset – om man leser til en eksamen eller opplever et stort traume for eksempel, så får man også lettere influensa eller allergier forverres, påpeker spesialist i psykiatri, Solveig Klæbo Reitan ved Institutt for psykisk helse ved NTNU.

Nå har man begynt å se på hvordan de biologiske sammenhengene er og hvordan kunnskap om denne sammenhengen kan gi muligheter for nye behandlingsmetoder på psykiske lidelser.

Reitan har også bakgrunn fra doktorgradsarbeid i immunologi. Hun ønsket å forske videre og samtidig begynte forskere rundt om i verden å smått se på denne sammenhengen mellom psyken og immunforsvaret.

- Her i Trondheim begynte vi kartlegging av immunforandringer hos pasienter i psykisk helsevern, forteller hun.

For eksempel vet vi at deprimerte gjerne har en betennelse i kroppen. Det samme finner man også hos de med angstlidelser, og også ved psykoselidelser er det immunforandringer.

Fellesnevneren for psykiske og immunologiske plager, den biologiske sammenhengen, er også funnet, forklarer hun. Celler i ulike systemer i kroppen – som immunsystemet og nervesystemet kommuniserer med hverandre ved hjelp av like signalmolekyer. Man har nå forstått at det er de samme signalmolekylene som virker i hormonsystemet, nervesystemet, stressystemet og immunsystemet.

- Tidligere så har man i medisinen tenkt at hormoner er én ting, immunsystemet en annen og stress er en tredje, men slik er det ikke i kroppen vår, påpeker Reitan.

LES OGSÅ: Kan tarmene våre hjelpe oss mot depresjoner?

Kan vi behandle psykiske lidelser med betennelsesdempende?

Håpet er altså et bredere behandlingstilbud til pasienter med psykiske lidelser. Under ledelse av Universitet i Bergen og sammen med Stavanger har forskerne ved NTNU satt i gang en behandlingsstudie der pasienter med schizofrenidiagnose får betennelsesdempende medisiner, forteller hun.

- Om vi ser at det går bedre med disse pasientene så håper vi på å kunne begynne med behandlingsstudier på blant annet kompleks depresjon, forteller Reitan.

I 2000 visste man nesten ingenting om hvordan psyken og immunforsvaret hang sammen, ifølge Reitan, men særlig de siste årene har det vært en økende interesse for forskning på området og Reitan mener utviklingen videre vil gå raskt.

- Det er jo ikke nye medisiner vi jobber med, det er gamle medisiner som vi kan bruke på en annen måte. Men det fordrer jo at vi bruker tid på å jobbe med det.

Fysisk aktivitet, kosthold og søvn

Helge Toft er stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), ved Sykehuset Innlandet, og høgskolelektor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet. Han påpeker at kunnskapen om at immunforsvaret er koblet sammen med humør og psyke er godt etablert i dag – selv om forskningsområdet er relativt nytt.

- Det er flere ting som påvirker psyken og har virkningsmekanisme via immunforsvaret. For eksempel fysisk aktivitet, kosthold, søvnmangel, mens noe forskning viser at tobakksrøyking medfører endringer i immunforsvaret som ligner på den man finner hos deprimerte. Det forskningen de senere årene gjerne har fokusert på er om immunforsvaret forårsaker endringer i psyken, eller om endringene i immunforsvaret kort og godt er noe som opptrer samtidig som de psykiske endringene, forklarer han.

- Dette er vanskelig å forske på, da det er ikke godt å si hva som kom først. Imidlertid kan man gjøre flere målinger over disse tingene over tid for å få en pekepinn på sammenhenger og se om det er assosiasjon mellom immunforsvar og psyke, eller om det ikke er noen spesifikke sammenhenger å finne.

HENGER SAMMEN: Koblingen mellom immunforsvaret og psyken er fremdeles et relativt nytt forskningsområde. FOTO: NTB Scanpix
HENGER SAMMEN: Koblingen mellom immunforsvaret og psyken er fremdeles et relativt nytt forskningsområde. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Psykiske plager kan være stoffskiftesykdom

Overraskende resultat hos PTSD-pasienter

Selv har Toft sett på endringer i aktiviteten i immunforsvaret ved psykologisk behandling, hos 124 pasienter innlagt på Modum Bad, og fikk da uventede resultater.

- I en av mine artikler fra denne studien fant vi at alle pasientene opplevde bedring i sine psykiske symptomer i løpet av behandlingen på 12 uker, men pasientene med PTSD (Posttraumatisk stresslidelse. Journ anm) hadde en immunreaksjon som var forskjellig fra pasientene som ikke hadde PTSD.

Pasientene med PTSD – 39 av deltakerne - hadde et høyere betennelsesnivå i kroppen, til tross for at de opplevde bedre psykisk helse. Toft mener betennelsesnivåene kan øke ved behandling fordi det å gjenoppleve traumer skaper en stressreaksjon som øker betennelsesnivåene. Kanskje kunne pasientene hatt ytterligere bedring av de psykiske symptomene om de også hadde blitt behandlet med betennelsesdempende medikamenter, men kanskje reagerer immunforsvaret til pasienter med PTSD annerledes enn pasienter med andre psykiske lidelser. Årsaken bak resultatene i dennes studien vites altså ikke, og det trengs mer forskning på området.

For samtidig er det også funnet at immunforsvaret og psykiske symptomer synker i takt hos folk med depresjoner i behandling, forteller Toft.

- Dette er altså helt forskjellig fra min forskning hvor PTSD-pasienter økte i betennelsesreaksjonen. Det vil igjen si at man trenger å identifisere hvilke typer pasienter som kan ha nytte av en immunologisk behandling som et ledd i psykiatrisk behandling, mener han.

- Kanskje vil ikke dette være aktuelt for alle, men kanskje for visse undergrupper av depresjon og eventuelt andre lidelser som PTSD. Her gjenstår nok mye forskning ennå, sier han.

LES OGSÅ: Cirka fem prosent av verdens befolkning utvikler autoimmun sykdom og av disse er 78 prosent kvinner

Behandling for «behandlingsresistente»

Og mer forskning kan altså bety at vi etter hvert kan bruke medikamenter vi allerede har til å behandle psykisk sykdom, som depresjon, gjennom immunforsvaret.

- Noen pasienter viser seg å være såkalt «behandlingsresistente». De responderer ikke i særlig grad på vanlig psykologisk behandling - mange har gjerne forsøkt i årevis uten å oppnå bedring. Da kan det være at en tilleggsbehandling for å dempe immunforsvaret kan være en vei å gå, sier Toft.

- Og ikke bare det - om man får kunnskap om at en spesifikk type pasient, la oss si en deprimert person med alkoholavhengighetslidelse, utviser en spesifikk profil i blodet av immunologiske markører, så kan dette i fremtiden brukes som et ledd i korrekt diagnostisering av pasienter. Dette vil komme både helsepersonell og pasient til nytte i form av en bedre og mer presis behandling.

LES OGSÅ: Kvinner blir oftere vurdert som hysteriske

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: