Sommeren er såvidt over og vi tenker på å komme tilbake til sunne rutiner. Men burde vi heller omfavne noen av de uvanene, unntakene og utskeielsene vi har pådratt oss og ta dem med oss inn i høsten?

Ifølge Dr. Harry Ofgang & Erik Ofgang, forfattere av boken The Good Vices (TarcherPerigee, 2019), lever noen av oss i et slags sunnhetstyranni hvor vi spiser spartansk, trener som toppidrettsutøvere og inntar stoffer for hver en lidelse. Vi bekymrer oss for hva vi skal og ikke skal spise og de medisinske testene vi forsømmer. Og det koster – finansielt, emosjonelt, og fysiologisk.

Forskningen tyder derimot på at vi kan ha godt av å spise litt sjokolade, fet mat, nyte et glass øl eller vin, eller drikke masse kaffe, skriver forfatterne i et innlegg på den online publiseringsplattformen Medium.

Vi trenger avkobling

Ifølge professor Runar Døving og dosent Trond Blindheim ved Høgskolen i Kristiania, har vi alltid vært opptatt av sunnhetsregimer, men et sunnhetstyranni? Bildet er sammensatt med mange segmenter.

Vi som skriver og leser om sunnhet i KK danner et lite segment i seg selv, og en som vet mye om "oss" er høyskolelektor Dag Inge Fjeld ryktes det.

- Jeg tenker at for de som er opptatt av å leve sunt, så er avkobling viktig. I høst så tenker jeg at helgene, fredag eller lørdag, er en avkoblingsmulighet. Spiser du sunt og har gjennomført din trening i uken, kan det ligge mye mental helse i å ta den helt ut og gjøre det du synes er spennende og morsomt på unntaksdagen. Så er det «gudstjeneste» på søndag, hvor du tenker litt i gjennom ting og så er det tilbake igjen til hverdagen, sier Fjeld som i tillegg jobber som rådgiver innen markedskommunikasjon og målgruppeinnsikt.

Han forteller at jo mer kunnskapsarbeidende du er, jo mer trenger du å fysisk oppleve andre sensoriske inntrykk for å greie å koble av. Det å gå på en rockekonsert kan være en like god idé som å meditere på en pute!

Dette kan kanskje forklare hvorfor mange drar på litt «slitsomme» sommerferier, hvor inntrykkene er mange.

Planlegg fråtsing!

Fjeld tenker at selv når du kobler av med gode venner og konsumerer alt for mye alkohol, fordi stemningen tar av, så kan du ha stor helsemessig nytte av det, hvis du definerer helse som mental helse også. Så selv om søndagen blir helt ødelagt så får du heller jogge litt ekstra i den uken som kommer. I den store sammenhengen er nok det veldig sunt og mentalt riktig.

På samme måte som alle som er opptatt av kosthold og går på dietter vet at lørdag er kosedag med iskremboksen. For hvis du har såpass kontroll, da må du også tillate deg en fråtsedag.

- Jeg tror på utskeielser. På kontrollerte utskeielser. At du vet hvorfor du skal skli ut, sier Fjeld.

Han tenker som så at disiplin flytter mennesker og flytter menneskeheten. Du kan likevel bli grådig lei av det disiplinerte.

Derfor er det viktig med intervall-perspektivet, at du jobber hardt og dedikert gjennom uken og i helgene så sørger du for å få et ordentlig avbrekk. Mennesket er ikke en maskin, det kan være disiplinert, men er tross alt intervall-arbeidende drevet.

Er funksjonen til en del uvaner, unntak og utskeielser at de er lyspunkter? spør forfatterne i innlegget på Medium. Og lykke kobles jo stadig til et lengre liv.

- Jeg tror på å planlegge fråtsing. Det er mentalt viktig å ha noe grensesprengende å se frem til når du nesten har fått nok av hverdagens nødvendige rutiner. Fordi det er så sjeldent, er det helt sikkert sunt, avslutter "vår" mann Fjeld.

Gi litt mer faen?

Imens har Blindheim og Døving vært i tenkeboksen, for hva kan vi kalle sunt? Er et ritual sunt? Julebordet setter jo ting på hodet og gir rom for refleksjon og nærhet, men sunt? Er det sunt å ta et glass vin fordi man blir avslappet?

Det er langt fra to streker under svarene, derfor blir det kun refleksjoner og ikke absolutter.

- Faren er at vi blir drevet av dødsangst nær sagt. Viktige drivere for en del som er veldig opptatt av sunnhet er nok angsten for å ikke å velge sunt, frykten for å legge på seg, bli usunn, og skammen for å bli sett sånn, sier Blindheim.

Det er ofte «mye styr» knyttet til redselen for ikke å være sunn. Men alle dør vi, av alderdom eller av noe annet, og verden er ikke rettferdig så du kan gjøre alt riktig og likevel bli alvorlig syk.

- Det er ett begrep helsefagene ikke har tatt til seg og det er jo livskvalitet. Om det er sunt eller usunt vet jeg ikke, men at du har det bedre med høy livskvalitet, det er helt sikkert. At du trives med det du gjør, sier Døving.

Han skulle gjerne henvist oss til avdøde sosialmedisiner Per Fugelli kjent for sitatet: «En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen!»

- Det behøver ikke å være en sammenheng mellom helse og sunnhet, så lenge du opplever at du har høy livskvalitet. Det er bare veldig vanskelig å si hvilke veier som fører frem til god livskvalitet. Her er det ikke bare kulturelle, men også personlige forskjeller, sier Døving.

Selv vil han tenke at det er en god idé å spise godt også til hverdags.

- Å komme med et råd, det er vanskelig i min bransje. Men kanskje «Ikke press dine holdninger på andre!» Og «Drikkepress er en uting, avslutter han.

Helsedirektoratets ti kostholdsråd

Ifølge førsteamanuensis i mat og helse Merete Hagen Helland ved grunnskolelærerutdanningen, Universitetet i Stavanger, er det viktigste å finne frem til en livsstil det er mulig å leve med.

- I et kosthold basert på kostholdsrådene er det rom for utskeielser iblant og disse kan en gjøre med god samvittighet, sier Hagen Helland.

Helsedirektoratets ti kostholdsråd handler om å spise magre og mindre bearbeide kjøttprodukter, mer frukt/grønt, grove kornprodukter hver dag, mindre salt, magre meieriprodukter, mindre sukker og matolje eller margarin til selve matlagingen.

I tillegg bør vi velge vann som tørstedrikk og være i fysisk aktivitet hver dag, minimum 150 minutter i uka. Det overordnede kostholdsrådet sier likevel at vi bør ha et variert kosthold.

- Selv et kosthold utelukkende bestående av gulrøtter vi til slutt ta livet av deg, til tross for at gulrøtter er sunt! Variasjon er nøkkelen, sier hun.

Det er likevel et tankekors at vi helt fra småbarnsalder av får høre begrepene «ja»-mat og «nei»-mat, sunt og usunt. Forskning viser at barn oftere vet hva de ikke skal spise, enn hva de bør spise.

- Vi bør være forsiktige med begrepene vi bruker. Ordet «sunt» har for mange fått et negativt stempel, ensbetydende med at alt det gode er fjernet. Men selv «usunne» produkter kan inneholde mange nyttige vitaminer og mineraler, sier Hagen Helland.

Kakao, for eksempel, som mange nyter i den kalde mørke tiden, vil inneholde rikelig med B-vitaminer, kalsium og jod, samt at råkakao inneholder flere antioksidanter. Dersom en klarer å begrense mengden sukker, vil totalen bli en næringsrik drikk, som fint kan nytes med god samvittighet.

Det samme kan sies om alkohol, som gir mye energi og kan forårsake overvekt, fedme og avhengighet over tid, men igjen er det snakk om mengder. Et glass øl sammen med venner kan sette i gang dopaminproduksjonen og gi et velværebehag, men for å oppnå dette er det tilstrekkelig med ett glass. Rent kalorimessig vil et glass juice inneholde omtrent like mye kalorier som et glass øl.

«The Good Vices»

I boken The Good Vices skriver den naturmedisinske legen Dr. Harry Ofgang og helsejournalisten Erik Ofgang seg gjennom flere tiår med myter og fordommer, for å avsløre hvordan noen av våre skyldige gleder ikke bare er ok, men faktisk bra for helsen vår.

For eksempel:

• I likhet med vin, et moderat inntak av øl og brennevin øker nivåene av det gode kolesterolet i kroppen, som beskytter mot hjertesykdommer.
• Eggeplommer er en ypperlig kilde til viktige fettløselige vitaminer.
• Forskning viser at de som mosjonerer på et moderat nivå kan være vel så sunne, og noen ganger sunnere enn de som trener intensivt.