ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain
ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain Vis mer

Psykologi:

Slik kan du la sinnet gli av

Holder du ikke ut å være i samme rom som din venninnes kranglete kjæreste, din passiv-aggressive svigermor eller sjefen som alltid skryter? Psykoterapeuten forteller hvordan du kan la det skli av som på teflon.

Publisert

1. OG NÅ TIL NOE HELT ANNET …

«Ja, kvinner og biler er jo ikke noen god match.» Kanskje er du provosert av sidemannens sjåvinistiske kommentarer, og hvis du velger å lufte dine meninger like direkte, så vet du at det raskt vil bli en opptrapping av konflikten, noe som er gift for den gode stemningen. Derfor kan du i stedet fokusere på enkelttemaer ut fra det han sier, der du vet at det ikke er fare på ferde. I eksempelet over kunne det for eksempel være å spørre ham om hvilken bil han selv kjører, eller å rette oppmerksomheten over på noe du vet dere er enige om.

2. HVA TENKER HUN, TRO?

For å bevare den gode stemningen er det viktig å kunne «mentalisere». Å mentalisere handler om å være bevisst på den andres mentale tilstand blant annet ved å kunne sette seg inn i den andres tanker, følelser og behov. Når du er i stand til å se folk innenfra, hjelper det deg til å heve deg over den umiddelbare følelsen hos din motpart.

Så selv om personen kanskje oppfører seg uforskammet, kan du se at vedkommende kanskje ikke har det så bra med seg selv. Når du har satt deg i den andres sted og forstått hva som grunnleggende er på ferde for vedkommende, er du ofte flinkere til å reagere overbærende overfor personens umiddelbare følelse i stedet for eksempelvis å møte uforskammethet med uforskammethet. Tenk dessuten over din egen rolle i situasjonen: «Har jeg selv ansvar for at personen er urimelig? Har jeg vært uoppmerksom, eller har jeg brakt sprengstoff på banen?» Det er alltid flere parter som bidrar til å skape dårlig stemning.

3. DET ER OK Å MANIPULERE LITT …

Ja, du leste riktig. Vi manipulerer alle sammen, og det kan fint være en akseptabel utvei når du skal sikre god stemning. Det kan for eksempel være med smiger og komplimenter, siden alle liker å få ros, for da føler de seg trygge og betydningsfulle.

Du kan også løfte stemningen ved å stille spørsmål til personen. De fleste liker å være i sentrum og snakke om seg selv, og det liker sikkert din yndlings-hat-person også. Hvis du stiller masse spørsmål, får du samtidig indirekte signalisert at du synes vedkommende er interessant. Ved å smigre den personen du faktisk helst vil unngå å være i samme rom med, gjør du situasjonen ufarlig for deg selv, fordi du får oppmerksomheten bort fra deg selv, og det gjør deg mindre sårbar.

4. «KLE» DEG MED TEFLON

Du kan også prøve å la det personen sier, skli av, men ikke abrupt. Det vil si at du lytter og er anerkjennende, men forholder deg «avglidende». Så hvis du får en krass kommentar fra svigermor om middagen du har laget, kan du for eksempel si at hun jammen er flink til å lage mat og begynne å snakke om den i stedet. Det kan hjelpe deg å forholde deg nøytral og høflig. Det handler om å gjøre seg glatt, uten at det kommer for mange kommentarer som den andre kan gripe tak i. På den måten holder du dine egne kort tett til kroppen og unngår å komme i skuddlinjen. Det er greit at du strekker deg litt lenger for å sikre den gode stemningen enn du ville ha gjort i en situasjon der du føler deg veltilpass, så lenge det er et bevisst valg. Det henger sammen med at når det er et bevisst valg, er du fortsatt i stand til å sette grenser for deg selv. Hvis det derimot er et ubevisst valg, vil det ofte være snakk om at du går på for store kompromisser med deg selv, noe som i lengden kan være slitsomt.

5. GRENSER ER NOE ANNET ENN ORD

«Jeg er lei av deg!» Nei, det fungerer sjelden å si ting rett ut hvis du vil bevare den gode stemningen og unngå å trappe opp konflikter. Heldigvis finnes det mange andre subtile måter å vise at en person har gått over dine grenser. Det kan du for eksempel gjøre ved å kikke ned, si lyder og ord som signaliserer at du ikke er helt enig (for eksempel «hm», «nå», «virkelig») eller smile litt avvæpnende til personen.

Du kan også sende et blikk som antyder «hit, men ikke lenger», eller du kan gjøre en bevegelse med hånden som indikerer en grense. Eller du kan rett og slett vende ansiktet bort fra den som snakker. Det er faktisk det spedbarn gjør når de har fått nok av kontakten.

6. SNAKK ETTER MUNNEN

En annen effektiv strategi er å innordne seg bevisst og snakke den andre etter munnen. Forestill deg for eksempel at du er på et foreldremøte og det er en kranglevoren person der som alltid vil diskutere. Da kan det være en god strategi å snakke etter munnen ved for eksempel å vise at du lytter, og komme med små kommentarer som «ja, jeg har også hørt at …», «så du mener, altså …», «interessant måte å se det på …» Da er du stadig tro mot deg selv, fordi du bare agerer på et overflatisk nivå og er egentlig ikke enig. Men du velger bevisst denne strategien, fordi det beskytter deg selv, og du har fortsatt kontroll over hvor mye du vil snakke vedkommende etter munnen. Du tar altså et bevisst valg for å unngå friksjon.

7. FLYTT DEG FYSISK

Hvis du har prøvd alle disse strategiene, men ingen av dem hjelper, bør du forlate rommet med et påskudd av typen: «Jeg må bare på toalettet.» Gjør du det, tar du nemlig en komponent ut av konfliktfeltet, fordi du setter tingene på stand by. Det betyr at du ikke trapper opp konflikten, men at du får en pause der du kan telle til ti og bevare roen før du går inn i lokalet igjen. Men når skal du så si «nei, pokker ta», spør du kanskje.

Noen ganger fortsetter en person bare å provosere, kanskje fordi vedkommende savner at du viser hva du egentlig mener – og jo, selvfølgelig er det situasjoner der du bare må ta støyten og si: «Nå er det nok!» Men det tar vi en annen gang.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer