TRENE BORT STRESS: Stresser du mye? Da bør du ta deg en treningsøkt - og nei, det trenger ikke å være den lengste og tyngste! FOTO: NTB scanpix
TRENE BORT STRESS: Stresser du mye? Da bør du ta deg en treningsøkt - og nei, det trenger ikke å være den lengste og tyngste! FOTO: NTB scanpix
Trene bort stress:

Slik kan du trene bort stresset - nei, du trenger ikke å legge inn lange økter på treningsstudioet!

Mosjon er kanskje den mest effektive medisinen mot stress. Men hvordan skal man egentlig trene for å senke skuldrene og koble ut alt stresset?

Stress er en del av de flestes hverdag og er ikke skadelig - så lenge du får sjansen til å slappe av skikkelig etterpå. Føler du deg derimot alltid stresset og travel - med mange tanker i hodet, og kanskje problemer med søvnen - så er det stor risiko for at dette kan bli et kronisk problem.

Da risikerer du å utvikle ulike symptomer, både mentale og fysiske, som på sikt kan føre til at du blir syk.

- Kronisk stress kan blant annet vise seg i form av søvnforstyrrelser, hjertebank, anspente muskler, verk og kognitive problemer som glemskhet og forvirring. Da har det gått veldig langt, sier Agneta Lindegård Andersson, førsteamanuensis i folkehelsevitenskap og forsker på Institutt for stressmedisin i Gøteborg.

LES OGSÅ: Kronisk stress endrer hjernen

Vitenskapelig bevist

En av de beste måtene å forebygge og motarbeide stress på, er fysisk aktivitet i alle former. Det finnes mye forskning som viser at dersom du beveger deg mye, så blir du mer avslappet, føler deg mer våken og får bedre humør - og samtidig bygger du opp en bedre motstand mot stresset.

- Fysisk aktivitet gjør at kroppens «avslapningssystem» skrus på. Hormoner frigjøres og man kan si at det skapes en balanse i samspillet mellom kroppens gass- og bremsesystem. Det er vitenskapelig bevist at fysisk aktivitet i riktig mengde gir samme positive effekt som antidepressiv medisin ved depresjon, sier Lindegård Andersson.

LES OGSÅ: Med effektive, høyintensive økter - såkalt HIIT-trening - gjør du unna treningen på no time. Og du får garantert effekt!

Ikke harde økter

Men du behøver ikke å presse inn tid til lange økter på treningssenteret for at det skal ha effekt mot stress. Det viktigste er at du bruker kroppen og tilpasser aktiviteten til dine egne forutsetninger og i din egen hverdag.

- En vanlig misforståelse er at man må trene hardt, lenge og ofte for å få positive effekter, men for er stresset person er den type trening ikke optimal. Det er viktig med tid til ro og avslapping, noe man kan oppnå gjennom for eksempel bevegelse i hverdagen, sier Lindegård Andersson.

Forskeren mener at raske gåturer er perfekte økter i treningsplanen, men den som vil trene på annen måte, gjør selvfølgelig det.

- Det aller viktigste når det gjelder fysisk aktivitet er at det skjer regelmessig. Tren heller kortere økter flere ganger i uka og gjør det til en overkommelig vane, i stedet for å gjøre skippertak hvor du trener beinhardt i en kort periode, for så å ikke trene på lenge.

GÅ TURER: Agneta Lindegård Andersson, førsteamanuensis i folkehelsevitenskap og forsker på Institutt for stressmedisin i Gøteborg, anbefaler alle å gå 45 minutter 4-5 ganger i uken. FOTO: NTB scanpix
GÅ TURER: Agneta Lindegård Andersson, førsteamanuensis i folkehelsevitenskap og forsker på Institutt for stressmedisin i Gøteborg, anbefaler alle å gå 45 minutter 4-5 ganger i uken. FOTO: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Én time fysisk aktivitet kan redde helsa!

Hvor mye skal man da røre på seg? Faktum er at det finnes anbefalte aktivitetsmengder som bygger på forskning omkring hvordan fysisk aktivitet påvirker ulike sykdomstilstander. Der finnes det for eksempel retningslinjer for hvor mye man skal mosjonere for å minske risikoen for stressrelatert sykdom.

- Vi pleier å anbefale 45 minutters rask gange, 4-5 dager i uken til våre pasienter. Deretter får man gjerne utføre styrke- eller balansetrening noen få ganger i uka. Om man ikke har mulighet til 45 minutter med sammenhengende gåing, så kan man dele det opp utover dagen, men hver økt bør være minst 10 minutter for å gi effekt, forklarer forskeren.

LES OGSÅ: Adferdsekspert: - Det er menneskelig å lengte etter sofaen framfor tredemølla

Høy eller lav intensitet?

Trening med høy intensitet kan være lurt å unngå, ettersom det kan føre til at man opplever enda mer stress. Det skjer ikke alltid med en gang, men en dag eller to i etterkant.

- Trening må ikke føles tvangsbelagt, slik at du blir stresset dersom du ikke er fullt så motivert en dag. Fokuser heller på å trene på en lavere intensitet, slik at treningen ikke føles overmektig og uinspirerende. Mine beste tips er å lytte til sin egen kropp og å forsøke å få inn så mye bevegelse i hverdagen som mulig. Og ikke glem å trene regelmessig, sier Lindegård Andersson.

Er målet derimot å forbrenne fett skal ifølge ekspertene velge trening med høy intensitet. Når vi trener vil vi hente energi enten fra kroppens fettlagre, eller fra kroppens glykogenlagre. Og det er først og fremst intensiteten på treningen som vil avgjøre hvor i kroppen energien hentes fra.

Fysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Jonny Hisdal, har tidligere forklart til KK.no at jo høyere intensiteten blir, jo mer energi hentes fra karbohydrater i blodet og kroppens glykogenlagre.

HVA ER MÅLET: Mosjon er uansett bra, men er målet å forbrenne fett må man gjerne trene med høy intensitet. FOTO: NTB scanpix
HVA ER MÅLET: Mosjon er uansett bra, men er målet å forbrenne fett må man gjerne trene med høy intensitet. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Er intensiteten lav brukes hovedsakelig energi fra fettlagre, og du kan derfor holde på lengre.

Dette er treningsekspert Helle Bornstein enig i.

- Dersom du vil forbrenne mest mulig kalorier anbefaler jeg å ha høy intensitetstrening. For eksempel ved å kjøre intervaller eller sirkeltrening, har hun tidligere fortalt til KK.

Trener du med høy intensitet har du liten fettforbrenning, høyt kaloriforbruk, og høy etterforbrenning. Trener du derimot med lav intensitet vil fettforbrenningen være høyest, men kaloriforbruket lavest.

LES OGSÅ: Kan du trene deg ned i vekt?

Til info: Denne har vært publisert i Allers nummer 42, som også eies av Aller Media.

Til forsiden