KRISESITUASJONER: Er du redd for å havne i en krisesituasjon? Ifølge ekspertene er det flere ting som spiller inn når det kommer til hvordan vi håndterer det.  Foto: Mr Korn Flakes - Fotolia
KRISESITUASJONER: Er du redd for å havne i en krisesituasjon? Ifølge ekspertene er det flere ting som spiller inn når det kommer til hvordan vi håndterer det. Foto: Mr Korn Flakes - FotoliaVis mer

Terror

Slik reagerer vi forskjellig i krisesituasjoner

Tidligere erfaringer og mental forberedelse kan spille inn, mener eksperter.

Det er ikke til å stikke under en stol at en rekke kriser har rammet Europa de siste årene. Og dermed har flere og flere av oss fått øynene opp for at terror og andre kriser faktisk kan ramme vår relativt trygge verdensdel. Og kanskje alt dette gjør deg litt engstelig? Vi har hørt utallige historier fra tidligere kriser - heroriske forsøk på å stoppe gjerningsmennene, personer som overlevde ved å spille død, og de som kom seg i sikkerhet umiddelbart. Men hvorfor reagerer vi så forskjellig i kriser? 

En av måtene å forklare hvordan vi reagerer forskjellig er tre reaksjoner man kan få i en kritisk situasjon; flukt, frys og angrep. Lars Weisæth, som er Krisepsykiater, forklarer forskjellen på disse: 

- Den følelsesmessige reaksjonen vil være mest avgjørende på hvordan vi reagerer. Angst og frykt vil føre til tilbaketrekking, altså flukt. Overveldende frykt og skrekk kan føre til at vi blir lammet og fryser fast. Sinne eller aggresjon vil oftere føre til mer offensive reaksjoner som å angripe. 

Han forklarer at hans forskning på atferd har vist at opplæring og erfaring i visse situasjoner er viktig for hvordan vi reagerer. Det samme er rollen man har i en slik situasjon. 

- For eksempel vil foreldre sjeldent flykte fra en fare før de har funnet og fått med seg barna sine. Tilknytningen er altså viktig. En mor som er sammen med barnet sitt vil for eksempel ikke bli grepet av panikk fordi foreldreansvaret blir dominerende, forklarer Weisæth. 

LES OGSÅ: Viktig huskeregel hvis du havner i en terrorsituasjon 

- Flere faktorer spiller inn 

Atle Dyregrov, som er psykolog, forklarer at det er flere faktorer som forklarer hvorfor vi reagerer forskjellig. 

- Situasjonsfaktorer knyttet til det som skjer kan påvirke hvordan vi reagerer. Hva utsettes du for? Hvor lett er det å tolke det som skjer? Tror du at du er i livsfare? Sider ved det vi utsettes for er med på å gjøre at vi reagerer forskjellig. 

I tillegg har man det Dyregrov kaller personsfaktoren. Hvem er det situasjonen treffer? En person med god tåleevne som er vant til å tåle belastninger kan håndtere situasjonen bedre enn en helt uten erfaring. En som har opplevd mye traumer i barndommen og blitt sårbar kan kjenne seg fortere overveldet. En som har vært i en lignende situasjon før og opplevde å miste kontrollen, kan reagere likt igjen og føle seg hjelpesløs. 

- Det er stor forskjell på oss. Våre personlige historier kan påvirke hvordan vi reagerer, forklarer han. 

Hjernen vår fungerer på en helt unik måte dersom vi havner i en situasjon vi opplever som svært truende. Dyregrov forteller at rent fysisk kan vi få uvante krefter, og i ettertid kan vi lure på hvordan vi klarte å gjøre det vi gjorde. 

- Mentalt mobiliserer vi også, og våre sanser skjerpes slik at vi bedre kan registrere informasjonen vi trenger for å reagere og overleve. Det er viktig å ta innover seg informasjon fra omgivelsene slik at du kan handle best mulig. Mange opplever sjokk og uvirkelighet, og det gjør at vi ikke blir oversvømt av følelser med en gang. Om vi opplever svært høy frykt kan vi bli ute av stand til å gjøre noe. Det er derfor bra at vi i en akuttsituasjon kan skyve unna følelsene og bruke vår energi på å ta inn informasjon og handle, sier Dyregrov til KK.no.  

Slik kan hjernen analysere situasjonen. Samtidig gjør den nytte av alt vi har erfart eller opplevd, slik at vi best kan velge om vi bør flykte eller gjemme oss. I en terrorsituasjon gjør man ofte denne vurderingen hurtig, ofte med veldig lite informasjon, forklarer han. 

- Hjernen vår vil gjøre et søk i all vår lagrede læring og erfaring utenfor vår bevissthet. Vi bearbeider denne informasjonen svært fort og sammen med informasjonen vi mottar gjennom våre sanser, skyves et handlingsalternativ inn i vår bevissthet. Så vil vi reagere. Noen ganger kan situasjonen være så ekstrem at vårt mentale apparat slås ut og vi blir handlingslammet. 

- Noen opplever at de mister helt kontakt med fare, hvor følelsene på en måte er «skrudd av». Da kan de oppsøke fare som andre vil flykte fra. For eksempel i Nice-terroren, var det mennesker som gjorde heroiske forsøk på å stoppe terroristen. 

Det er likevel svært vanskelig å vite hvorfor noen gjør som de gjør akkurat i slike situasjoner. Men Dyregrov tror hvilken person du er og hva du har erfart før kan virke inn.

LES OGSÅ: - Det eneste jeg husker fra Utøya er alle som gjemte seg ved vannkanten som er døde i dag 

Kan være lurt å ha en plan

Noen av oss er livredde for å havne i en krisesituasjon, som for eksempel terror. De ser alltid etter fluktruter og tenker på hva de skal gjøre dersom noe skjer. Dyregrov tror dette kan være lurt, som en måte å unngå at frykten tar overhånd.  

- De som er svært redde fra før kan kanskje bli lettere handlingslammede dersom det de frykter faktisk skjer. Men jeg tror det kan være lurt å lage en slags handlingsplan dersom noe skjer. Om planen er tenkt på, du vet hva du skal gjøre, så slipper du å gå rundt å engste deg hele tiden. Da har du en formening om hva du kan gjøre, sier han, selv om det som skjer nødvendigvis ikke følger planen. 

Han understreker at man slett ikke kan vite på forhånd hvordan man vil reagere i en krisesituasjon

- Jeg har pratet med mange som trodde de ville fryse helt fast, men som i en kritisk situasjon taklet den utmerket. For noen har det vært motsatt. 

LES OGSÅ: Sliter du med angst? 

- Reagerer raskere i dag 

Rune Stuvland er psykolog og daglig leder for Senter for Stress og Traumepsykologi. Han forklarer at vi først og fremst reagerer forskjellig på en hendelse avhengig av hvordan vi subjektivt opplever hvor truende den er. 

- Vi kan oppleve samme hendelse, men oppleve den forskjellig. Jo mer alvorlig vi opplever at det er, jo reddere blir vi. Og jo reddere vi blir, jo mer føler vi oss ute av stand til å håndtere det som skjer. 

I en terrorsituasjon forklarer han at folk reagerer forskjellig avhengig av hvor mentalt forberedt man er. Hjemme har man kanskje tenkt over hva man gjør dersom det begynner å brenne, og sjansen vil være større for at man klarer å løse problemet. 

- Har man forberedt seg eller øvd på hva man skal gjøre kan det være lettere å håndtere situasjonen. Men er man helt rådløs vil man miste mer kontroll og bli reddere. 

Dersom tretti soldater opplever en krise, for eksempel en terrorsituasjon, ville de mest sannsynlig gått til angrep, men dersom det er tretti sivile ville det kanskje utartet seg annerledes, mener Stuvland. 

Han trekker også frem at dersom man har opplevd noe lignende før, vil man kanskje handle deretter. Vi er alle forskjellige. Vi har forskjellig bakgrunn og erfaringer, og dette kan spille inn på hvordan vi reagerer i forskjellige situasjoner. Og hvordan vi takler det i ettertid. Stuvland mener vi har innsett at verden er annerledes enn før. 

- Jeg tror at vi i dag vil raskere koble høye lyder med at det kan være en terrorsituasjon, og dermed handle annerledes enn vi ville gjort dersom vi ikke hadde det i bakhodet.

LES OGSÅ: Cecilie (25) ble voldtatt av flere menn: - Jeg la skylden på meg selv 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: