Kreft

Slik sjekker du om du er disponert for kreft

Angelina Jolie oppfordret alle til å sjekke seg for kreftgenet, men gentesten er ikke lett tilgjengelig for alle.

KAN VÆRE I FORKANT: En gentest kan gjøre at man er forberedt før kreften bryter ut og man kan sette i gang livreddende tiltak.
KAN VÆRE I FORKANT: En gentest kan gjøre at man er forberedt før kreften bryter ut og man kan sette i gang livreddende tiltak. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I mai 2013 skapte skuespiller og FN-ambassadør Angelina Jolie (40) overskrifter verden rundt, da hun fortalte at hun hadde fjernet begge brystene etter en gentest.

Jolies mor, Marcheline Bertrand, døde bare 56 år gammel av brystkreft etter å ha kjempet mot sykdommen i ti år. Datteren visste derfor at hun kunne være ekstra utsatt for arvelig kreft. En test avslørte at skuespilleren hadde en genetisk feil i kreftgenet BRCA1. Hun valgte derfor å fjerne brystene, og reduserte dermed risikoen for brystkreft med over 80 prosent.

INSPIRERER ANDRE: Angelina Jolie fikk påvist feil i kreftgenet og valgte å fjerne både brystene og eggstokkene. Skuespillerens åpenhet om inngrepet inspirerte folk verden rundt til å ta en gentest.  Foto: SipaUSA
INSPIRERER ANDRE: Angelina Jolie fikk påvist feil i kreftgenet og valgte å fjerne både brystene og eggstokkene. Skuespillerens åpenhet om inngrepet inspirerte folk verden rundt til å ta en gentest. Foto: SipaUSA Vis mer

- Det finnes flere hundre kreftgener. Medfødte feil i genene BRCA1 og BRCA2 gir økt risiko for kreft i bryst og eggstokker. De aller fleste kreftgrupper er ikke arvelige, men to til tre prosent av alle brystkreft-tilfeller skyldes denne genfeilen. For kreft i eggstokkene er det cirka 15 prosent som skyldes denne genfeilen, sier Hildegunn Høberg-Vette, som er overlege ved regionalt kompetansesenter for arvelig kreft ved Haukeland Universitetssykehus.

LES OGSÅ: Så mange kvinner får brystkreft i 30-årene

Flere enn tidligere tester seg

Får man påvist genet er det derfor overhengende fare for at man vil utvikle en av krefttypene. Gjennomsnittlig vil 58 av 100 som har dette genet, utvikle brystkreft før de er 70 år, ifølge nordisk tall.

Det antas at cirka en halv prosent av Norges befolkning har denne genfeilen.

I etterkant av operasjonen gikk Jolie ut i et åpent brev i The New York Times og fortalte om opplevelsen. Seksbarnsmoren, som senere også valgte å fjerne eggstokkene, oppfordret folk til å sjekke seg for «kreftgenet».

Også i Norge merket sykehusene «Jolie-effekten» og Oslo Universitetssykehus meldte om 75 prosent flere henvendelser om gentesten i etterkant.

LES OGSÅ: 10 kreftsymptomer du ikke må overse

Kartlegger familiens helsehistorie

Det betyr likevel ikke at det er fritt frem for alle som ønsker å vite om de har arvet genfeilen. Ønsket er at de som er utsatt for ekstra risiko, får et godt kontrolltilbud for å kunne fange opp sykdommen på et tidlig stadium. Kontrolloppleggene er ofte langvarige og ressurskrevende, og det kreves derfor en grundig genetisk utredning før man eventuelt starter denne prosessen.

GENTEST: En gentest kan gi svar på om du har ekstra risiko for å utvikle bryst- eller eggstokkreft.  Foto: Shutterstock / wavebreakmedia
GENTEST: En gentest kan gi svar på om du har ekstra risiko for å utvikle bryst- eller eggstokkreft. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia Vis mer

Overlege ved seksjon for arvelig kreft på Radiumhospitalet, Lovise Mæhle forteller hvordan du går frem dersom du tror du er i risiko-gruppen.

- Er du frisk og ønsker å bli testet for om du har arvelig forhøyet risiko for brystkreft eller andre kreftformer, må du be fastlegen om henvisning til medisinsk genetisk avdeling på ett av regionssykehusene. Hvis du selv har hatt kreft tidligere og ønsker slik vurdering, kan du også be om henvisning til genetiker. I henvisning bør det stå en kort begrunnelse for hvorfor du ønsker slik test, for eksempel at noen av dine nære slektninger har hatt kreft. Det bør stå hvilke slektninger det er, hva slags kreft de hadde og hvor gamle de var da de fikk det.

Man kan også teste familiemedlemmet som har eller har hatt kreft for å se om vedkommende har den arvede genfeilen.

- Det enkleste er å teste familiemedlemmet som har eller har hatt kreft, for å se om vedkommende er bærer av en genfeilen. Dersom vedkommende ikke har genfeil, er det lite sannsynlig at du har det. Dersom din mor eller far har genfeil i et av kreftgenene, har du 50 prosent sjanse for å få det, sier Høberg-Vetti.

Dette er ikke alltid mulig, som for eksempel i tilfeller der vedkommende ikke lenger lever. Vær også klar over at det også er mulig å få kreft eller ha genfeilen, selv om ingen i familien din har hatt kreft.

LES OGSÅ: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

De fleste som har genet fjerner organer

Det er ikke slik at all kreft er arvelig. Langt de fleste krefttilfeller forekommer sporadisk og oftest tilfeldig, men en mindre andel - fem til ti prosent av dem som får kreft har nære slektninger med samme kreftsykdom.

I familier der arvelig kreft forekommer, finnes gjerne flere tilfeller av samme kreftform eller flere kreftsykdommer hos én person. Sykdommen har også en tendens til å ramme i ung alder.

ARVELIG: Har en i nær familie kreftgenet har du 50 prosent sjanse for å ha det. Får man påvist kreftgenet er sjansen for å utvikle kreft et sted mellom 40 og 70 prosent for bryst- og eggstokkreft.  Foto: Shutterstock / wavebreakmedia
ARVELIG: Har en i nær familie kreftgenet har du 50 prosent sjanse for å ha det. Får man påvist kreftgenet er sjansen for å utvikle kreft et sted mellom 40 og 70 prosent for bryst- og eggstokkreft. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia Vis mer

Får du beskjed om at du er disponert for kreft, er det stor sjanse for å utvikle sykdommen og man vil sette i gang livreddende tiltak.

- De kvinnene som får påvist genfeil i BRCA1 eller BRCA2 har svært høy risiko for å utvikle kreft  - et sted mellom 40 og 70 prosent for bryst- og eggstokkreft tilsammen. Derfor vil mange som har slik genfeil velge livreddende tiltak som forebyggende operasjon av bryst og av eggstokker. Den enkelte må velge om hun ønsker slike operasjoner eller om hun vil ta sjansen på å gå til kontroller. Mye tyder på at det er betydelig tryggere å velge forebyggende operasjon, sier Mæhle.

En gentest blir også tilbudt de som tidligere har hatt kreft, for å avgjøre hvilken behandling de skal få videre.

- Det positive med gentesting, er at det gir mulighet til å være i forkant. Når man først vet at risikoen for kreft er høy, er det mange som velger å fjerne organene, avslutter Høberg-Vetti.

LES OGSÅ: Maten som øker risikoen for kreft

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer