BIOLOGISK ALDER: Sier mer om helsa enn den kronologiske og lav biologisk alder i forholde til faktisk alder skal kunne gi deg noen ekstra leveår. FOTO: NTB Scanpix
BIOLOGISK ALDER: Sier mer om helsa enn den kronologiske og lav biologisk alder i forholde til faktisk alder skal kunne gi deg noen ekstra leveår. FOTO: NTB Scanpix
Biologisk alder:

Slik trener du deg yngre

Biologisk alder sier mer om helsa enn kronologisk alder, og førstnevnte kan trenes ned.

Du har sikkert hørt noen skryte på seg en voldsomt ung biologisk alder, men hva vil det egentlig si om du har en biologisk alder på 20 eller 60?

Ulrik Wisløff er blant NTNU-forskerne som har vært med på å utvikle kondisjonskalkulatoren som skal kunne brukes av kvinnen i gata for å måle biologisk alder. Kalkulatoren anbefales blant annet av American Heart Association til de som ikke har tilgang på måleutstyr hos en lege og skal kunne være en god målestokk for hvordan det står til med kroppen.

LES OGSÅ: Sannheten om botox og rynker: Er det løsningen mot rynker?

Kan si mye om helsa

Men hva vil det egentlig si om en 50-åring, med kondisjonskalkulatoren, får en biologisk alder på 30? Ifølge Wisløff er svaret på det ganske enkelt at du er en spreking, har kondisjonsnivået til en gjennomsnittlig 30-åring har, og at du sannsynligvis kan se frem mot et langt og friskt liv.

- Biologisk alder er tenkt å fortelle hvor gammel kroppen din egentlig er i forhold til hvor gammel du faktisk er i antall år. Mange har foreslått avanserte verktøy som innebærer blodanalyser, fettprosentmålinger med mer, men det finnes ikke noen perfekt test på biologisk alder, sier Wisløff.

Det man imidlertid vet er ifølge Wisløff at maksimalt oksygenopptak – altså kondisen din – kan si mye om risikoen for sykdom og tidlig død. Ifølge ham er kondisjonen bedre egnet til å forutse tidlig død enn risikofaktorer som røyking og livsstilssykdommer.

- Kondisjonsnivået ditt gir en slags statusrapport på kroppen til enhver tid. Dette gjelder også for de som har etablerte livsstilsykdommer, som overvekt, diabetes type 2, og blant de som røyker. På bakgrunn av dette er de fleste enige om at kondisjonsnivået til et individ er det beste mål vi har per dags dato for å angi biologisk alder, fortsetter Wisløff.

- Kondis er ikke bare et tall. Det sier noe om hvor godt lungene dine virker, hvor sterkt hjertet er, hvor gode blodårene er til å transportere blod, hvor gode musklene er til å ta imot og bruke oksygen og næring som transporteres til dem i blodet, og hvor gode musklene er til å omsette dette til arbeid.

LES OGSÅ: Byttet ut medisinene med trening

Sterk sammenheng mellom balanse og levealder

- Biologisk alder er et begrep man bruker for å si noe om hvor langt man er kommet i aldringsprosessen. Objektive mål på styrke og fysisk funksjon slik som gripestyrke, ganghastighet og balanse er noen av indikatorene for biologisk aldring, forklarer seniorforsker ved avdeling for aldring ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Heine Strand.

- Kronologisk alder er faktisk bare løselig knyttet til hvor sprek man er. Det er stor variasjon i funksjonsnivået til eldre mennesker - kanskje større forskjeller enn blant yngre. WHO sier i sin World Report on Ageing and Health fra 2015 at det ikke finnes noen typisk eldre person. Det typiske er at det er stor variasjon.

Dermed er det heller biologiske alder og funksjonsnivå som kan fortelle oss noe om helsa.

- Disse målene sier mer enn kronologisk alder med tanke på livslengde og muligheter for å leve uavhengige liv. I en dansk studie av 90-åringer fant man at funksjonsmål slik som ganghastighet og gripestyrke var mye mer bestemmende antall gjenværende leveår enn for eksempel antall sykdommer og medisiner, sier Strand.

Strand jobber for tiden med publisering av data fra Tromsøundersøkelsen, der forskerne har målt blant annet gripestyrke, balanse, og ganghastighet blant mer enn 7000 Tromsøværinger. Resultatene skal altså kunne si noe om hvor lange og hvor friske livene våre blir kontra tidligere.

- Hypotesen er jo at dagens 70-åringer skårer bedre enn gårsdagens 70-åringer, fordi vi lever lenger. Da kan jo det bety at vi ikke bare lever lenger, men bedre.

LES OGSÅ: Slik bremser du demenssymptomene

Fant sammenheng med røyking

I en studie ble gripestyrken hos deltakerne målt, før de ble fulgt i 17 år. Deltakerne var mellom 50 og 80 år da studien ble startet i 1994 og flere av dem døde med årene. Den målte gripestyrken var tett assosiert med flere dødsårsaker.

Strand påpeker imidlertid at det ikke finnes noen helt eksakte mål på biologisk alder, og at forskjellige tester vil være mest interessante for eldre og på gruppenivå, men en enkel balansetest kan altså gi deg en pekepinn på hvordan ståa er.

- Det er gjort undersøkelser i England der man har fulgt babyer født samme uke i mars 1946, og hele livet. Da så man blant annet på balanse og gripestyrke og fant en veldig sterk sammenheng med levealder, forteller Heine, som selv er en av forskerne bak.

I de engelske helseundersøkelsene er det også funnet en sterk sammenheng mellom disse faktorene og en annen risikofaktor for tidlig død – røyking. Jo mer røyk jo dårligere balanse, noe som kan tyde på at røykingen elder hjernen, som igjen vil synes på en enkel balansetest.

Den gode nyheten er at du kan trene deg yngre. Ifølge Strand vil trening av blant annet balansen altså kunne øke levealderen din.

LES OGSÅ: Du sover rett og slett mindre jo eldre du blir

KONDISJONSTRENING: All aktivitet og trening er bra, men du bør trene hardt et par ganger i uka. FOTO: Scanpix.com
KONDISJONSTRENING: All aktivitet og trening er bra, men du bør trene hardt et par ganger i uka. FOTO: Scanpix.com Vis mer

Trening øker levealderen

Alt dette betyr selvsagt ikke at vi kan trene oss til evig liv eller at to med samme biologiske alder har like mange år igjen til tross for en 30 års aldersforskjell. Men det betyr at du kan «trene ned» risikoen for tidlig død.

- Vi viste i en studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som er et barometer for folkehelsa i Norge, at menn som hadde et kondisjonsnivå på under 85 prosent av hva som var forventet for sin aldersgruppe hadde en fordobling i risikoen for å dø av hjertesykdom sammenlignet med dem med gjennomsnittlig eller høyere nivå, sier Wisløff.

- For kvinner var den tilsvarende risikoøkningen på 24 prosent mens hver økning på 3,5 milliliter oksygen per kilo kroppsvekt i minuttet i kondisjonstall var forbundet med omtrent 20 prosent risikoreduksjon for å dø prematurt av hjertesykdom både blant kvinner og menn.

Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn, men det ligger altså en ganske betydelig nøkkel til et langt og friskt liv i blant annet kondisjonstrening.

- Når det gjelder trening for å bedre kondisjon så applauderer K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening alle typer aktivitet men det er ikke å komme fra at man bør bli andpusten og svett et par ganger i uka for å sikre god aldersspesifikk kondisjon, sier Wisløff.

LES OGSÅ: Dødsårsakene som forventes å øke i fremtiden

Trente på seg ti leveår

Og NTNU-forskerne har også utviklet et verktøy som skal kunne hjelpe oss med nettopp dette; Personlig Aktivitets Intelligens (PAI).

- PAI er en algoritme som, istedenfor å bruke skritt, distanse eller tid som måleenhet, tar utgangspunkt i din kropps respons på den aktiviteten du gjennomfører - din personlige puls - og gir deg et enkelt tall som forteller hvor aktiv du må være i løpet av en uke for å ha større sjanse til å leve et lengre og sunnere liv gjennom å oppnå en god aldersspesifikk kondisjon, forklarer Wisløff.

MIO PAI-appen fungerer slik at med en pulsmåler og en skala som går fra 0 til 100, skal den kunne fortelle deg hvordan ståa er.

Og ifølge Wisløff er det sjeldent for sent å begynne å trene seg til et lengre liv.

- Forskningen vår fastslo at personer som oppnådde 100 PAI hver uke, fikk en gjennomsnittlig økt levealder på fem år. Dersom man startet når man var under 50 år kunne man «tjene» mer enn 10 år ekstra mens de som var over 70 år «tjente» omtrent to år ekstra.

LES OGSÅ: De vanligste plagene under trening - og hvordan du unngår dem

Til forsiden