FØLELSER: - Sorg og kaos er en del av livet, det er ufattelig viktig å være klar over det, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
FØLELSER: - Sorg og kaos er en del av livet, det er ufattelig viktig å være klar over det, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Psykologi:

- Slipp løs følelsene

Du kan ikke unngå det som føles vanskelig ved å late som ingenting.

Hvor mange av oss er det ikke som løper rundt i hamsterhjulet og lapper og fikser på sprekker i både sinn og kropp uten å spørre seg hvorfor de oppstår eller hvorfor ikke reparasjonene holder? Som smører og døyver følelsesmessige fluktstrategier i stedet for å grave der vi står.

Søvnproblemer bøtes på med tabletter, følelsen av ikke å duge døyves med nettshopping, intense yogaøkter avløses av dypdykk ned i chipsposen samtidig som partneren får hint om at han eller hun heller ikke duger. Og når du fortsatt føler deg lei deg eller irritert, så fortjener du et glass vin eller hvorfor ikke et nyoppusset kjøkken, og så presterer du å skjelle ut både hund og barn før en ny dag begynner etter samme mønster.

Søvnproblemene fortsetter, skuldre og rygg verker, magen krangler, hjertet dunker, og humøret spretter opp og ned som en bordtennisball. Sint, trist, glad – du jager videre, for du er kompetent, smart, dyktig og vellykket. Eller, i det minste liker du å gi et bilde av å være det. Innerst inne føler du deg mer som et 1000-biters puslespill som ligger i en haug.

Og så den der forbanna bumerangen, da. Den som insisterer på å komme tilbake hele tiden og smekke til deg i pannen, den som bærer på gamle sorger og uretter, og som du snart har kastet rundt halve jorden for å bli kvitt. Hvis du stikker hodet i sanden neste gang den kommer snurrende, så bommer den kanskje på deg. Ser du ikke, så finnes du ikke, eller hvordan var nå det der igjen?

- Det ble aldri snakket om følelser i oppveksten

Du kan selvfølgelig bare følelses-strutse videre, men bumerangen, den slutter først å returnere når du møter den på en følelsesmessig smart måte, mener Maria-Pia Gottberg og Anna Eriksson Skarin, som har skrevet boken «Känslosmart. Konsten att leva med sig själv och andra».

Begrepet känslosmart – følelsessmart – handler ikke om å være kalkulerende eller strategisk på noe vis, men tvert om å ha kontroll på sin egen innside. Hvis vi har det, har vi det også bedre med oss selv og fungerer bedre sammen med andre. Dilemmaet er vel bare at tanken på å møte sine følelser, spesielt om de er gamle og dysset ned, kan være så skremmende at vi i stedet legger på lokket eller rømmer.

Maria-Pia Gottberg innså etter en kollaps for mange år siden at det var hennes undertrykte følelser som lå til grunn for det stresset som gjorde så mye skade i livet hennes, og at hun ikke hadde verktøy for å finne ut av eller forstå dem.

– Jeg hadde en fantastisk oppvekst med mye nærhet og samhold, men det ble aldri snakket om følelser. Som voksen var det derfor vanskelig for meg å vite hva det var jeg egentlig følte, hva som var selve grunnfølelsen. Vanligvis var jeg bare sint eller lei meg, ofte og ukontrollert, sier hun.

Ifølge Maria-Pia og Anna kan vi se på følelsene som sendebud som kommer med viktig informasjon til, fra og om oss selv. Det er bare det at vi ikke alltid føler for å åpne døren og slippe dem inn. I boken skriver de: «Noen ganger flykter vi opp i sofahjørnet, døyver ubehaget og later som om det ikke er noen hjemme. Bevisstheten eller ubevisstheten stenger vi av, vi stenger av for følelsene. Den tilfeldige flukten fyller en funksjon for oss, men følg med om den utvikler seg til å bli en mer varig strategi.»

At ubearbeidede følelser faktisk lagres i våre fysiske celler, vet vi av den prisbelønte neuroforskeren Candace Perts arbeid, som blant annet motbeviste tidligere forskning om at hjerne og immunsystem fungerte uavhengig av hverandre. Det gjør de ikke. Oppdagelsen har bidratt til et mer holistisk syn på kropp og sinn – selv om den tradisjonelle skolemedisinen ikke er helt der ennå. Og dessverre kobler vi selv sjelden sammen våre minner og opplevelser med de fysiske symptomene vi plages av. Stadige ryggproblemer vil vi forklare med feil arbeidsstilling, en irritabel mage med feil kost, svimmelhet og andpustenhet med stress på jobben.

– Det har lenge vært bekvemt å leve i den tro at vi er rasjonelle vesener, at det er det som skiller oss fra dyrene. Og i et gammeldags samfunn med mannlige strukturer er følelser blitt tilskrevet kvinnene. I takt med økende likestilling og moderne hjerneforskning har dette heldigvis begynt å bli revurdert. Vi er ingenting uten følelser, det er ved hjelp av følelser vi står opp av sengen om morgenen. Uten følelser blir vi som levende døde, sier Maria-Pia.

– Om vi kan vise våre barn at det er greit å være svak og falle iblant, så gjør vi dem sterkere og mer motstandsdyktige, sier Maria-Pia Gottberg (t.h.), som har skrevet boken «Känslosmart. Konsten att leva med sig själv och andra» sammen med Anna Eriksson Skarin. FOTO: Magnus Liam Karlsson
– Om vi kan vise våre barn at det er greit å være svak og falle iblant, så gjør vi dem sterkere og mer motstandsdyktige, sier Maria-Pia Gottberg (t.h.), som har skrevet boken «Känslosmart. Konsten att leva med sig själv och andra» sammen med Anna Eriksson Skarin. FOTO: Magnus Liam Karlsson Vis mer

- Sorg og kaos er en del av livet, det er ufattelig viktig å være klar over det

Etter å ha utdannet seg til mentaltrener og kommet i kontakt med begrepet «emosjonell kompetanse» lærte hun seg både å møte og styre sine egne følelser. Hun innså at hun ubevisst ofte lot en følelse få utløp i en annen følelse. Var hun redd eller lei seg for noe, så viste hun det gjennom sinne mot partneren sin, overfor kolleger og til og med overfor venner. Og det var ikke en bra strategi.

– For å komme ut av dette grepet og lære deg å styre din spontane reaksjon kan du bruke den kognitive bremsen som tillater deg å gripe tak i den egentlige, underliggende følelsen. Hvis du tillater deg å stoppe opp litt og sette ord på følelsen, letter trykket der og da, det som gjør at du fyrer deg opp for ingenting eller blir urimelig lei deg. Irritasjonen du kjenner overfor partneren, bunner for eksempel kanskje egentlig i frykten din for å bli forlatt og ensom, eller i sorg over at forholdet deres ikke fungerer slik du hadde håpet det skulle, sier hun.

Til og med evnen til å ha medfølelse med deg selv hjelper deg med å komme i balanse.

– Selvmedfølelse er akkurat som den medfølelsen du viser overfor andre mennesker som har behov for støtte, trøst og kjærlighet, bare at den er rettet mot deg selv. Det er ikke alltid så lett å finne den, men den utgjør en stor forskjell, tro meg. Tenk deg at du sitter på et fly og vet med deg selv at du har litt flyskrekk, og så havner flyet i luftlommer … Da er det svært lett å bli selvkritisk: «Typisk meg å bli så redd, jeg er så utrolig dum, mislykket …» Tenk i stedet: «Ok, nå blir jeg redd på grunn av luftlommene, men det er sikkert flere som blir det, det er ikke rart at jeg føler det slik nå», er betydelig mer beroligende og bidrar til at du håndterer øyeblikket bedre på egen hånd, sier Maria-Pia.

Evnen til selvmedfølelse har mye med oppveksten å gjøre, akkurat som den kognitive bremsen. Et lite barn er fullstendig følelsesstyrt og vet ikke hvordan det trøster eller roer ned seg selv. Det er de voksnes jobb å vise at det onde eller «farlige» går over gjennom å gi trygghet, kjærlighet og gode råd. En oppvekst med mye kritikk og begrensninger gjør det automatisk vanskeligere å tenke medfølende overfor seg selv som voksen, men det går, ifølge Maria-Pia. Det krever bare litt mer jobb:

– Hvis du forstår deg selv på et dypere plan, tjener også dine sosiale relasjoner på det. Du kan beherske visse situasjoner som ellers ville fått deg til å reagere fullstendig følelsesstyrt og ført til krangler eller diskusjoner. Du får et mer realistisk selvbilde og blir heller ikke like avhengig av at andre mennesker skal trøste deg eller få deg til å føle deg bedre.

Dagens unge generasjoner vokser opp med foreldre som er betydelig mer selvbevisste enn hva deres foreldre i sin tur var, noe som ofte leder til mer åpenhet rundt følelser. Å vise sårbarhet er en gave, mener Maria-Pia.

– Om vi kan vise våre barn at det er greit å være svak og falle iblant, så gjør vi dem sterkere og mer motstandsdyktige. Sorg og kaos er en del av livet, det er ufattelig viktig å være klar over det. Og om du øver på å vise deg selv selvmedfølelse og å sette ord på det du føler, er du også grei mot omgivelsene dine, siden andre ikke må bære skylden for at du er irritert, sint eller skuffet.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: