Dyskalkuli

Sliter du med matte? Ifølge ekspertene kan det være du har dyskalkuli

- Matematikk må være basert på forståelse, og det er spesielt viktig for de med dyskalkuli.

DÅRLIG I MATTE: Sliter du med matte, tall og retning, kan det være du har dykalkuli.  Foto: Scanpix
DÅRLIG I MATTE: Sliter du med matte, tall og retning, kan det være du har dykalkuli. Foto: Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Husker du tilbake på mattetimene med skrekk og gru og lettere angst? Eller sliter poden veldig med hjemmeleksene? Det kan skyldes dyskalkuli.

- Dyskalkuli er en spesifikk matematikkvanske. For de med dyskalkuli er blant annet tall vanskelige. Det kan være komplekst, men det dreier seg ofte om manglende forståelse av posisjonssystemet – det at vi har kun 10 siffer, som kan bli uendelig med tall, forteller Vidar Waaler, spesialpedagog i Dysleksi Norge. 

At vansken er spesifikk betyr at mestringsnivået ligger under evnenivået for øvrig – altså kan ikke vansken forklares med at kognitive evner ligger lavere enn hos jevnaldrende. 

LES OGSÅ: Høysensitive barn: Fakta eller bare tull?

Kan være like vanlig som dysleksi

Dyskalkuli antas å være omtrent like vanlig som dysleksi, og ifølge Waaler kan dyskalkuli forklare tung skolegang og frustrerende leksesituasjoner for mange.

- Ja, det kan det i mange tilfeller, men så kan det også være andre ting.

Ifølge Waaler får elever med dyskalkuli i dag lite hjelp. Mens de med dysleksi får blant annet tilrettelegging av undervisning og kan bruke hjelpemidler på eksamen, er det lite tilrettelegging for de med dyskalkuli. 

- De har dessverre få rettigheter. Under nasjonale prøver kan de med dysleksi få teksten opplest, mens de med dyskalkuli må slite seg igjennom. Pensum går for fort frem, og de rekker aldri å oppnå forståelse for faget. Da må de starte på nytt igjen. Matematikk må være basert på forståelse, og det er spesielt viktig for de med dyskalkuli, sier Waaler. 

LES OGSÅ: «Gaming» kan ha flere positive effekter på barn og unge

Sliter med grunnleggende matte

VANSKER MED TALL: Vanligvis blir dyskalkulien oppdaget mot slutten av barneskolen, men den kan også oppdages allerede i barnehagen, når man for eksempel ser at barnet har vanskelig for å lære seg å telle.  Foto: Scanpix
VANSKER MED TALL: Vanligvis blir dyskalkulien oppdaget mot slutten av barneskolen, men den kan også oppdages allerede i barnehagen, når man for eksempel ser at barnet har vanskelig for å lære seg å telle. Foto: Scanpix Vis mer

Ifølge Anita Lopez-Pedersen, som er stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO er dyskalkuli den mest alvorlige formen for matematikkvansker. 

De som har dyskalkuli strever med grunnleggende matematikk. Dyskalkulien oppdages ofte på mellomtrinnet i skolen, men en kan også oppdage det allerede i barnehagen. For eksempel kan man se at små barn har problemer med å telle.  

- De kan streve med å sammenligne mengder – både symbolsk og ikke-symbolsk. De strever med tallforståelse, har svak oppfattelse av antall, og denne grunnleggende vansken i dyskalkuli gjør det vanskelig å senere tilegne seg aritmetiske ferdigheter.

- I senere skolealder, fra 3. trinn, gir dette særlig utslag i at de har lært seg få regnefakta utenat, og de kan bruke lengre tid på å regne ut aritmetiske oppgaver. I tillegg er de mindre fleksible i strategibruken og kan for eksempel telle på fingrene når de regner forholdsvis enkle regnestykker – høyt opp i skolealder. Når det er sagt betyr det ikke at om du har dyskalkuli vil du automatisk streve i hele matematikkfaget. Matematikk er et stort fag, og der de med dyskalkuli primært strever med tall, kan de allikevel mestre områder som for eksempel geometri og statistikk. Og selv om man har dyskalkuli, har man likevel et læringspotensial i faget.

LES OGSÅ: Barn med ADHD er ikke alltid urolige

Har hatt lite fokus

Forekomsten av dyskalkuli varierer ut ifra hvordan man setter kriteriene for diagnosen, men man anslår ifølge Lopez-Pedersen at mellom tre og fem prosent har dyskalkuli. Hun er imidlertid opptatt av at de som sliter med matte skal få hjelp, uansett om de oppfyller kriteriene for diagnosen dyskalkuli  eller ikke. 

FRUSTRERENDE: Det er svært viktig at barn med dyskalkuli fanges opp og får tilretteleggingen de trenger for å få til mattefaget. – Å streve så mye i et fag over tid og ikke vite hvorfor, er risikosport for en elevs selvbilde, sier Anita Lopez-Pedersen ved UiO.  Foto: Scanpix
FRUSTRERENDE: Det er svært viktig at barn med dyskalkuli fanges opp og får tilretteleggingen de trenger for å få til mattefaget. – Å streve så mye i et fag over tid og ikke vite hvorfor, er risikosport for en elevs selvbilde, sier Anita Lopez-Pedersen ved UiO. Foto: Scanpix Vis mer

- Da jeg arbeidet som PP-rådgiver var det dessverre få henvendelser fra skolene om denne vansken før elevene nærmet seg slutten av barneskolen, og det var heller ikke uvanlig at disse bekymringene kom i ungdomsskolealder. Det er urovekkende fordi det betyr at disse elevene kan ha gått glipp av mange år med systematiske tiltak for å avhjelpe vansken. Samtidig skal man ikke undervurdere det emosjonelle aspektet i dette – å streve så mye i et fag over tid og ikke vite hvorfor, er risikosport for en elevs selvbilde. 

Hadde du ikke hørt om dyskalkuli før, er du nok ikke den eneste, til tross for at dyskalkuli kan være like vanlig som dysleksi, er det mindre forsket på og mindre kjent.

- En undersøkelse fra 2007 viste for eksempel at forholdet mellom forskning på dysleksi og dyskalkuli var 14 mot én.  Man sier gjerne at vi ligger 20 år etter dysleksiforskningen, forteller Lopez-Pedersen. 

- Når det er sagt er dette heldigvis i ferd med å endre seg, og det forskes mer på dette nå enn før. Ved Institutt for spesialpedagogikk har studentene dette på pensum, og vi har en egen fordypning om lærevansker på masterprogrammet.

LES OGSÅ: Flere barn utvikler symptomer på stress

Trener mer tid og individuell trening

Som ved dysleksi er det viktig at de som har dyskalkuli fanges opp tidlig. De som gjør det dårlig i matematikkfag tidlig i skolen, gjør som regel det også senere, med mindre de får systematisk hjelp. 

- Det er mye forskning på ulike tiltak om viser god effekt for å støtte elever med matematikkvansker. Kort fortalt er de tiltakene som gir best effekt intervensjoner hvor man arbeider intensivt og systematisk i en periode, og hvor man i tillegg overvåker elevenes progresjon og justerer kursen underveis i takt med elevenes utvikling. 

Det er med andre ord ingen generell måte de med dyskalkuli lettere kan løse matteoppgaver på. Det er store variasjoner, og en trenger dermed individuell tilrettelegging. 

- Selv er jeg ikke så glad i begreper å «tette hull» i matematikk, jeg tenker heller at man må legge stein for stein, og sikre at grunnmuren i matematikk er så solid som mulig. Elever med dyskalkuli kan også få dette, men de trenger noen ganger mer tid, en annen kvalitet på opplæringen og når de blir eldre må man også hjelpe de med å utvikle kompensatoriske strategier, sier Lopez-Pedersen. 

LES OGSÅ: Slik lærer du barnet å sykle

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer