PIGMENTFLEKKER: Sliter du med pigmentflekker? Da er det noen triks du bør teste! FOTO: NTB scanpix
PIGMENTFLEKKER: Sliter du med pigmentflekker? Da er det noen triks du bør teste! FOTO: NTB scanpix
Pigmentflekker:

Sliter du med pigmentflekker?

Dette bør du gjøre!

Mange av oss eksponerer huden for sol nå fremover - for endelig er våren her og sommeren er rett rundt hjørnet! Da er det fort gjort å la seg rive med og kanskje glemme solkremen, noe du absolutt ikke bør gjøre. Mange av oss gjør nemlig den samme feilen: enten glemmer vi å smøre oss, eller så bruker for lite solkrem.

Og er du en av dem som har pigmentflekker bør du dessuten være ekstra forsiktig. Og det gjelder selv om det er litt overskyet!

Psst: Dette må du vite om solkremen du velger!

Hva er pigmentflekker?

Det finnes ulike typer pigmentflekker. Vanligste årsak er solutløste pigmentflekker, såkalte leverflekker (også kalt aldersflekker).

- Pigmentflekker i ansiktet, som man ofte kaller melasmer, kommer på grunn av økt aktivitet av cellene som lager pigment, nemlig melanocytter, forklarer Michael Zangani, hudlege og akneekspert ved Rikshospitalet og Hud & Akne Klinikken.

Melanocyttene ligger i den øvre del av huden, også kjente som epidermis, og dette hudlaget utgjør også hudbarrieren vår.

PIGMENTFLEKKER: Det er særlig tre hovedelementer som utgjør om du får pigmentflekker eller ei: Gener, sol-/UV-eksponseringer og hormoner. FOTO: NTB scanpix
PIGMENTFLEKKER: Det er særlig tre hovedelementer som utgjør om du får pigmentflekker eller ei: Gener, sol-/UV-eksponseringer og hormoner. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Zangani forklarer at det er tre hovedelementer som utgjør de utløsende faktorene for om du får pigmentflekker eller ei: gener, sol-/UV-eksponering og hormoner.

Hormonrelaterte pigmentforandringer ser man spesielt hos kvinner og da ofte i forbindelse med graviditet eller ved bruk av p-piller.

Men så er det en gang sånn at endringer i pigmentene i huden er noe de fleste av oss opplever i perioder av livet - gjerne jo eldre man blir. Så om du er redd for å få pigmentflekker, er det absolutt beste du kan gjøre å beskytte deg selv med solfaktor hver eneste dag, også når det er overskyet.

LES OGSÅ: Sliter du med tørr hud? Da bør du droppe disse sminkeproduktene!

Hvordan kan du behandle pigmentflekker?

For det er nemlig mye enklere å forebygge pigmentflekkene enn det er å kvitte seg med dem. Har du derimot allerede fått dem, er det heldigvis noe du kan gjøre dersom du ønsker å redusere de.

- Årsakene til pigmentflekkene kan være sammensatte, og det er derfor viktig å ha realistiske forventninger.

- Det er lite sannsynlig at det pigmenterte området forsvinner totalt. 75 prosent lysning er et meget godt resultat, har Ann-Kristin Stokke, fagsjef hos Skintific tidligere fortalt til KK.

Hvilken behandling som er mest effektiv for akkurat deg, avhenger av hvilken type pigmentering du har, årsaken til pigmenteringen og hudfargen din.

- Jo mørkere hud du i utgangspunktet har, desto mer disponert er du for pigmentering, sier Stokke.

Men behandlingsmulighetene er mange. Noen behandlinger er egnet for hjemmebruk, mens andre krever at du oppsøker en salong eller en klinikk.

- De ulike behandlingene virker enten ved å destruere pigmentet eller hemme melaninproduksjonen på ulike måter. Eksfolianter og kjemiske peelinger vil også på ulike nivåer fjerne døde, pigmenterte celler, slik at ny hud raskere kommer opp til overflaten, forklarer Stokke.

LES OGSÅ: Trikset som tar knekken på sorte prikker

HJEMMEBEHANDLING: Eksfoliering, grove produkter og beskyttelse er noe du kan gjøre for å forebygge pigmentflekker. FOTO: NTB scanpix
HJEMMEBEHANDLING: Eksfoliering, grove produkter og beskyttelse er noe du kan gjøre for å forebygge pigmentflekker. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Tre steg til en bra hjemmebehandling

- Hjemmerutinen din for å behandle pigmentflekker og ujevn pigmentering vil være mest effektiv dersom du bytter ut din normale hudpleierutine med et komplett behandlingssystem for en jevn og klar hud, sier Stokke.

Hun har tre trinn for deg som vil ta grep og bli kvitt mest mulig av ujevnheten i pigmenteringen:

  1. Eksfoliering: – Hjemmerutinen din bør inneholde en eksfolierende rens, samt en kraftigere eksfoliant. Eksfoliering gjør ikke bare huden myk og glatt, men øker også celleomsetningshastigheten og fjerner dermed raskere pigmenterte celler. I tillegg vil eksfoliering gjøre det lettere for aktive ingredienser å absorberes i huden. AHA-syrer er effektive, særlig melkesyre, som i tillegg til å eksfoliere også har en lysnende effekt på pigmentering, sier Stokke.
  2. Dyptvirkende produkter: Velg dyptvirkende, aktive produkter som forbygger og behandler. – Disse inneholder høye konsentrasjoner av aktive stoffer og skal derfor brukes under andre produkter morgen og kveld for kontinuerlig å kunne balansere pigmentproduksjonen på cellenivå, forklarer Stokke.
  3. Beskyttelse: – For å oppnå vedvarende resultater og forebygge ny pigmentering, er daglig beskyttelse med minimum SPF 15 helt nødvendig. Pass på at den daglige fuktighetskremen er full av fuktighetsgivende og lysnende ingredienser som gjør huden lys og klar. En beskyttende nattkrem med lysnende ingredienser vil også øke konsentrasjonen av aktive stoffer, slik at resultatene kommer raskere.

LES OGSÅ: Det er en spesiell tid du bør behandle pigmenflekkene

Pigmentflekker eller sopp?

Det er fort gjort å tenke at endringer i pigmentene som dukker opp etter at man har solet seg er pigmentflekker, men så enkelt er det ikke.

Sliter du med pigmentflekker?

En del av oss opplever å få hvite flekker på huden, og de blir ofte mye tydeligere nå på sommeren. Hvis du ikke har sett det på deg selv, har du kanskje sett det på andre.

– Hvite flekker etter soling er et svært vanlig, og ufarlig fenomen med flere forskjellige årsaker, sier Rolah O. Lønning, lege og forfatter av boka «Frisk hud».

Ifølge Lommelgen kan dette være en hudinfeksjon med gjærsoppen Pityrosporum ovale, som også kalles Malassezia furfur. Dette er en sopp som normalt finnes på huden til de aller fleste av oss, men unntaksvis blir den årsak til en hudinfeksjon. Den er ikke smittsom. og kjennetegnes ved en rekke mindre lyse/hvite hudflekker med mindre pigment enn vanlig.

Gjærsoppen finnes naturlig på huden og trives best på områder med økt talgproduksjon, slik som hodebunnen, der den kan forårsake flass, eller i ansiktet og på overkroppen, der den kan gi flasseksem (seboreisk dermatitt).

I tillegg kan soppen altså forstyrre pigmentproduksjonen og gi hvite flekker på huden.

LES OGSÅ: Ikke gjør denne solkremtabben nå: Faktor 30 kan bli faktor 7 hvis du gjør denne tabben!

Til forsiden