Eli Kari Gjengedal

- Smerten var så intens at jeg ikke klarte å holde mobilen

Eli Kari Gjengedal trodde hun hadde fått den alvorlige sykdommen ALS. Hun er slett ikke alene i å mistolke symptomer på overgangsalderen.

LETTET: Eli Kari Gjengedal, deltaker i «Farmen kjendis» på TV2, forteller at hun ble glad da hun fikk beskjed om at plagene skyldtes overgangsalderen. FOTO: Espen Solli/TV 2

LETTET: Eli Kari Gjengedal, deltaker i «Farmen kjendis» på TV2, forteller at hun ble glad da hun fikk beskjed om at plagene skyldtes overgangsalderen. FOTO: Espen Solli/TV 2

Vis mer
Publisert

Nylig kunne værmelder Eli Kari Gjengedal (49) fra årets sesong av «Farmen kjendis» på TV2, fortelle i et intervju med God Morgen Norge at hun som 48-åring fikk seg en skikkelig «helsestøkk».

Hun hadde i en periode så sterke smerter i leddene sine, at hun fryktet hun hadde den alvorlige sykdommen ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose).

– Det begynte med at jeg fikk veldig vondt i håndleddene. Smerten var enkelte dager så intens at jeg ikke klarte å holde mobiltelefonen, men måtte legge den ned på bordet ved siden av meg. I mange uker gikk jeg rundt og trodde at jeg hadde fått en alvorlig sykdom som jeg ikke kom til å bli frisk igjen fra, forteller hun til KK.

Hos legen får hun derimot en uventet beskjed; smertene skyldes at hun har kommet i overgangsalderen.

– Jeg kjente jo til humørsvingninger, svettetokter og at enkelte kan bli litt deprimerte, men hadde aldri hørt at leddsmerter kunne ha noe med overgangsalderen å gjøre. Jeg ble derfor kjempeletta.

Ikke følt behov for behandling

I ettertid har Eli Kari innsett at hun også hadde mer kjente symptomer, som dårligere nattesøvn og økt svette. Plagene var riktignok ikke så ille at hun la vekt på dem eller følte behov for behandling.

– Det har hendt at jeg har våknet om natten og måtte kaste av meg dyna fordi det har vært så varmt. Men jeg har venninner som beskriver hetetokter som at hele kroppen brenner og at de må skifte sengetøy flere ganger i uka, slik har ikke jeg hatt det.

– Foreløpig plager det meg såpass lite, men hvis det blir verre kommer jeg til å oppsøke hjelp. Mitt råd til andre kvinner er at det uansett kan være bra å snakke med fastlegen sin, slik at man ikke går rundt og bekymrer seg unødvendig slik jeg gjorde.

Gleder seg til å fylle 50

Budskapet hennes til yngre kvinner er at overgangsalderen slett ikke er så ille som mange kanskje tror, selv har hun valgt å se det positive i situasjonen.

– Jeg merker at mange jenter i min alder ser mørkt på overgangsalderen, de snakker om det å få muffinmage og måtte bruke briller. Min erfaring er at mye handler om hvordan du håndterer det som skjer i livet ditt, tar du endringene med godt humør tror jeg at også overgangsalderen blir enklere å håndtere.

– Man må glede seg over hvor man er i livet, i stedet for å tenke på alt man ikke har. I tv-bransjen er det mye fokus på utseendet og det å holde seg ung, men jeg kan ikke sitte her og sammenligne meg med flotte jenter på 25 år. Jeg er kjempestolt over at jeg snart fyller 50, det er jo helt vilt at jeg har klart å bli så gammel! At jeg har fått noen rynker i panna, litt mer fett rundt magen og vondt i håndleddene, er helt greit.

For lite kunnskap om overgangsalderen

Ifølge Helena Enger, lege og spesialist i gynekologi og obstetrikk ved Volvat Medisinske Senter, er Eli Kari slett ikke alene om å feiltolke de første symptomene på overgangsalderen.

Årsaken er at mange kvinner rett og slett ikke har nok kunnskap om hva det innebærer.

– I gamle dager var overgangsalderen forbundet med grått hår og bestemorsklær, slik er det ikke i dag. Kvinnene som kommer til meg er sporty og ungdommelige, og har ikke tenkt tanken på at overgangsalderen kan være årsaken til plagene deres, sier hun.

– Folk kjenner til hetetokter og uregelmessig mens, men det finnes en rekke andre symptomer. Leddplager, mindre energi, nedsatt sexlyst, hjertebank og tørre slimhinner i skjeden er ikke uvanlig. Noen opplever at vekten stadig går opp, til tross for at de trener og spiser like mye som før. Noen blir veldig emosjonelle og gråter for ingenting, mens andre blir mer bekymret og kan få en lett grad av panikkangst.

– Daglig hører jeg pasienter si «hvorfor har ingen fortalt meg dette før?».

Utvikler seg over tid

En annen årsak til at mange ikke forstår at det dreier seg om overgangsalderen, er ifølge gynekologen at symptomene utvikler seg over tid.

Det er altså ikke slik at vi en dag våkner opp med hetetokter og oppdager at mensen er forsvunnet for godt.

– Symptomene kommer gradvis, slik at man venner seg til endringene. I begynnelsen er det også slik at østrogennivået kan svinge veldig fra måned til måned. Når du har de høye verdiene får du eggløsning som normalt og merker ikke noen overgangsplager akkurat den måneden. Neste måned kan verdiene dine være lave, da hopper du over mensen og er mer plaget med hetetokter, forklarer hun.

– En vanlig misforståelse er at mange tror man går tilbake til seg selv igjen etterpå, men det er ikke riktig sånn. Overgangsalderen innleder den fasen i livet hvor vi skal ha et lavere nivå av østrogen.

IKKE UVANLIG: Daglig får gynekolog Helena Enger tilbakemeldinger fra kvinner om at de ikke kan nok om overgangsalderen. FOTO: Frisk Forlag
IKKE UVANLIG: Daglig får gynekolog Helena Enger tilbakemeldinger fra kvinner om at de ikke kan nok om overgangsalderen. FOTO: Frisk Forlag Vis mer

Forveksles med angst

En norsk studie viser at overgangsalderen vanligvis starter en gang mellom 45 og 55. Hos de fleste kommer den rundt 52-årsalder og varer i cirka fire til syv år.

De første symptomene på overgangsalderen kan også være ganske diffuse, noe som gjør dem lette å misforstå. Nedstemthet og indre uro er ifølge psykolog Cecilie Benneche to eksempler på symptomer som også kan være tegn på mange andre tilstander.

Hetetokter «vet» vi liksom hva er, de er selve symbolet på overgangsalder. Om man skal karikere en kvinne på 50 pluss, er det ofte hetetoktene man ler litt av. Vi ser for oss gensere som hives frenetisk av og på - og en rødflammet kvinne som har parkert seg foran vifta for å kjøle seg ned.

– I det siste, antagelig fordi jeg er 50 år selv, har jeg blitt mer og mer obs på at hetetokter kan forveksles med angst. Og det er ikke rart; plutselige «bølger» av varme i kroppen sammen med svak kvalme og følelse av uvirkelighet ligner rett og slett så mye på angst at det er fort gjort å ta feil, også for en psykolog, sier hun.

Vil ikke å forholde seg til det

Benneche har derfor blitt mer bevisst på å spørre pasientene sine om både PMS og overgangsalder, for å finne ut om noe av det de plages med kan skyldes hormonelle svingninger. Dersom det virker sannsynlig, henviser hun pasienten til gynekolog.

– Parallelt kan vi jobbe med selve opplevelsen av å være «i overgang». Slik jeg ser det handler det om å være på spranget til noe nytt og ukjent, samtidig som man ennå ikke er helt ferdig med det gamle. For mange er denne usikkerheten krevende og ikke helt som de hadde sett for seg.

– Hvis de har sett det for seg, da. Jeg har lagt merke til at mange kvinner, meg selv iberegnet, ikke har likt å forholde seg til overgangsalderen før den var et faktum. Det er som om det har tilhørt «de andre», de eldre. Mødrene våre, kanskje?

FORVEKSLES MED ANGST: Hetetokter kan ifølge psykolog Cecilie Benneche ligne så mye på angstsymptomer at selv psykologer kan ta feil. FOTO: Jo Michael de Figueiredo
FORVEKSLES MED ANGST: Hetetokter kan ifølge psykolog Cecilie Benneche ligne så mye på angstsymptomer at selv psykologer kan ta feil. FOTO: Jo Michael de Figueiredo Vis mer

Redefinerer hva som er kult og vakkert

Blant pasientene sine ser Benneche at overgangsalderen ofte preges av hva den representerer i livene deres. For noen betyr det å komme i overgangsalderen at de kjenner dyp sorg over barn de aldri fikk.

– Det kan oppleves som et langt «utpust». Nå er det faktisk ikke mer å gjøre, kroppen har satt et punktum. I den sorgen kan det være både lettelse og stor smerte på samme tid.

– For andre betyr overgangsalder ren aldersfrykt: de ser kroppens endringer og blir livredde for å miste det de har tenkt på som aller viktigst ved seg selv. Det kan være et visst utseende, men det kan like gjerne være et syn på seg selv som litt kul eller «edgy», en som har fremtiden foran seg.

Løsningen er ifølge psykologen å redefinere hva som er kult og vakkert, slik at det ikke bare tilhører de unge.

Heldigvis har en del kvinner allerede banet vei, selv elsker hun for eksempel Instagramkontoer med spennende eldre damer hun kan la seg inspirere av.

– Noen merker jo lite eller ingenting. De kjenner seg ikke særlig annerledes disse årene, og synes ikke dette er en viktig fase i det hele tatt. Mange sier at de har sine beste år etterpå, de forteller at de er mindre selvkritiske, mindre avhengige av andres meninger og anerkjennelse, og litt mer «seg selv». Det høres befriende ut, synes jeg.

Anbefaler hormonterapi

Gynekolog Helena Enger, som har skrevet boken «Hetetokter & kalde fakta - slik løser du plager i overgangsalderen» er spesielt opptatt av å informere kvinner om at det er hjelp å få og at hormonbehandling ikke fortjener sitt dårlige rykte.

– Når de hører ordet «hormonterapi» blir mange redde og tenker på brystkreft og blodpropp, men denne frykten er basert på gammel forskning som er tilbakevist. Det viser seg faktisk at hormonterapi ikke bare tar bort overgangsplagene, det kan forhindre sykdom senere i livet, sier hun.

– Studier viser at hormonterapi kan forebygge tilstander som åreforkalkning, hjerte- karsykdom, benskjørhet, tykktarmskreft, demens, leddplager, humørplager og urinveisinfeksjoner.

Ifølge Helsenorge.no er risikoøkningen i forbindelse med hormonterapi svært liten for de fleste kvinner. Østrogentabletter kan gi en liten økning i risikoen for å få blodpropp, men ifølge Enger finnes det produkter på markedet som eliminerer denne risikoen.

– Østrogen kan gis som plaster, spray eller gel, disse produktene gir ingen blodpropprisiko og øker heller ikke blodtrykket. Hormonene som tilsettes er dessuten helt like de vi får fra egen kropp.

– I gamle dager var man opptatt av at kvinner skulle ha lav dose i så kort tid som mulig, nå er retningslinjene forandret. Om man har plager kan man gjøre et forsøk med hormonterapi i tre måneder for å se hvordan det fungerer og vurdere om man vil fortsette. Personlig har jeg ikke hatt noen pasienter som sier nei takk til videre behandling, for så å gå tilbake til å ha hetetokter og dårlig nattesøvn.

I den norske studien oppgir en tredjedel av kvinnene at de har veldig lite plager forbundet med overgangsalderen, en tredjedel har store plager, mens en tredjedel har det sånn midt på treet.

For kvinner som er sterkt plaget vil det være uutholdelig å gå i årevis uten behandling.

– Kvinner er tøffe folk, vi tåler det som livet kaster i fanget på oss. Så kommer overgangsalderen og vi tenker at det er helt naturlig og at «sånn er det». Men vi lever i 2021 og det finnes en behandling som kan gi kvinner en vesentlig bedre livskvalitet enn det de ville hatt ellers. Du trenger ikke akseptere å ha det vondt nå, det er mulig å gjøre noe med det!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer