B-MENNESKER: De med forsinket søvnfasesyndrom sovner senere på kvelden enn andre. Foto: Shutterstock / F8 studio
B-MENNESKER: De med forsinket søvnfasesyndrom sovner senere på kvelden enn andre. Foto: Shutterstock / F8 studio
B-mennesker:

Sovner du alltid sent? Da kan det være du har forsinket søvnfasesyndrom

- Det finnes ikke noen «kur» for å bli kvitt sårbarheten for lidelsen, sier ekspert.

De fleste av oss trenger mellom 7 og 9 timer søvn hver natt, men for mange er det vanskelig - enten du føler døgnet ikke strekker til, eller du rett og slett ikke får sove tidlig nok. For mange er korte soveøkter i ukedagene regelen heller enn unntaket, mens helgene gir muligheten til å ta igjen det tapte. Noen snur også så mye på døgnet sitt at de utvikler forsinket søvnfasesyndrom.

- DSPD (delayed sleep phase syndrom) er en søvnlidelse som kommer av en kronisk dysregulering av den biologiske klokken hos en person, sammenliknet med andres biologiske klokke og normene i samfunnet, forteller Eli Sørensen, Overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

- For eksempel er det vanskelig å sovne før klokken to eller senere, og personen våkner tilsvarende sent neste dag, forteller hun.

Forsinket søvnfasesyndrom kan ligne på jetlag, forteller hun. Søvnen er normal, og personen som er rammet føler seg uthvilt dersom han eller hun får sove tilsvarende en hel natts søvn. Det er det imidlertid ikke ofte en får om en skal opp på jobb eller skole.

Avhengig av hvordan en måler er forekomsten av forsinket søvnfasesyndrom mellom 0,2 prosent og opptil åtte prosent. De fleste som rammes er mellom 13 og 25. Ifølge Sørensen er det vanlig at det er flere i samme familie som har hatt syndromet, eller som har tilsvarende søvnvansker.

LES OGSÅ: Bedre søvnkvalitet på 1-2-3!

Noen er ekstra sårbare

Det som utløser syndromet er en uheldig døgnrytme hvor personen legger seg sent og står tilsvarende sent opp, forklarer Sørensen. De som rammes har en individuell sårbarhet for å få det og derfor ekstra vanskelig for å snu døgnet tilbake til normal døgnrytme igjen på egenhånd.

Behandlingen mot forsinket søvnfasesyndrom er gjerne lysbehandling, eller behandling med melatonin. Mens noen har god effekt av det, er det dessverre noen som aldri helt klarer å snu døgnet igjen, og dermed fortsetter å slite med lite søvn. For andre holder det imidlertid å få råd om god søvnhygiene. For å unngå tilbakefall gjelder det å være streng med seg selv og holde regelmessig døgnrytme både i uken og på fridager.

- Mange har effekt av behandling, men faller tilbake igjen fordi de ønsker å være sent opp for eksempel i helgene og sover utover dagen neste dag. Noen har store vansker med å komme seg tilbake igjen til normal døgnrytme uansett behandling. Det finnes ikke noen «kur» for å bli kvitt sårbarheten for lidelsen, sier Sørensen.

For andre igjen kan syndromet gå over av seg selv. Mange tenåringer rammes, og noen kan bli kvitt syndromet når de tvinges til å stå opp tidlig hver dag, men det kan også forverre plagene hvis det ikke går over.

- Forsinket søvnfasesyndrom kan gå over sent i ungdomsårene eller i ung voksenalder, men kan også vare livet ut.

LES OGSÅ: Derfor er stress så skadelig

SLITSOMT: Å være b-menneske kan være slitsomt om du har en 8-16-jobb, men noe du ikke bør gjøre er faktisk å ta igjen tapt søvn i helgene. Foto: Scanpix
SLITSOMT: Å være b-menneske kan være slitsomt om du har en 8-16-jobb, men noe du ikke bør gjøre er faktisk å ta igjen tapt søvn i helgene. Foto: Scanpix Vis mer

Døgnet til b-menneskene er lenger

Forsinket søvnfasesyndrom vil med andre ord si at du er b-menneske, sammen med at døgnrytmen har sklidd ut.

- Å være b-menneske betyr at du har en indre klokke med mellom 27 til 28 timer i døgnet, forklarer den danske søvnveilederen og foredragsholderen Mikael Rasmussen.

Det betyr at du ikke er klar for å legge deg før flere timer etter a-menneskene begynner å gjøre seg klare for sengen.

- Mennesker uten forsinket døgnrytme har 23 timer i sin indre klokke. Det betyr at om vi ikke hadde lys og varme som var med på å styre, så ville b-menneskene lagt seg senere og senere på kvelden hver dag, forklarer han.

Tenåringer er ofte b-mennesker forteller han, men for mange vil dette avta med alderen og vi blir mer og mer a-mennsker jo eldre vi blir.

- Men det gjelder ikke for alle, og om vi er a- eller b-mennesker er genetisk bestemt.

LES OGSÅ: Har du hørt om søvnparalyse?

Gir sosialt jetlag

Han mener samfunnet, som i dag er ganske a-menneske-vennlig, i større grad bør tilpasses b-menneskene. For eksempel ville mange elever og studenter fått mer søvn om de hadde startet senere på skolen.

Sosialt jetlag er når du har problemer med å tilpasse deg den sosiale rytmen i samfunnet. Det betyr at det å legge seg klokken 23, stå opp klokken 7, jobbe fra 8 til 16 og slappe av fra etter middag klokken 18, ikke passer deg, og at du hele tiden sover og står opp til «feil» tider. Mange unge lever konstant i dette sosiale jetlaget, og har altfor lite søvn hele uken, forteller Rasmussen.

- Da vil ikke hjernen fungere som den skal – alle viktige kognitive evner blir dårligere. Du har vanskelig for å styre impulser og vil for eksempel spise mye dårlig mat. Du vil også være mindre aktiv fordi du er for trøtt.

Det er altså ikke fordi ungdommen er lat.

- Det er fordi klokken 23 om kvelden så er kroppen slett ikke klar for å sove. Og det er vanskelig i det samfunnet vi lever i, sier Rasmussen.

LES OGSÅ: Derfor blir du trøtt når du sover lenger enn vanlig

Sov maks én time senere i helgen

Løsningen er strenge regler for når du står opp om morgenen. For selv om det kan høres litt omvendt ut, er det aller viktigste du gjør å ikke sove inn i helgene. Maks én time lenger i helgene er regelen hans.

- Mange ungdom sover lite hele uken, og så sover de lenge i helgene, fordi de kan og fordi de føler de har behov for det. Men da vil det bare bli vanskeligere å legge seg tidligere søndag kveld, og så sovner du senere og senere hele uken, sier han.

LES OGSÅ: - Søvnen påvirkes ofte dersom man ikke har det helt greit her i livet

Til forsiden