Kunne du tenke deg å ta i bruk en kalkulator som viser hvor mange leveår du har igjen, basert på hva du spiser?
Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort dette mulig: De har utviklet en kostholdskalkulator som anslår hvor mange ekstra leveår du kan forvente om du legger om kostholdet ditt.
Professor Lars T. Fadnes og hans kolleger ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB, publiserte nylig en studie om hva som skjer med levetiden til menn og kvinner som bytter ut et typisk vestlig kosthold med det som kalles et «optimalt» kosthold.
Studien om kostholdskalkulatoren er publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS Medicine, og har fått mye oppmerksomhet - den er blant annet omtalt av CNN og helsenettmagasinet Healthline.
- Helt utrolig at folk fortsatt tror at dette stemmer
Kan brukes av alle
Modellen som Fadnes og hans kolleger har utviklet, Food4HealthyLife, skal kunne hjelpe oss med å bli mer bevisst på kostholdet vårt:
- Formålet med Food4HealthyLife er å forstå grad av potensiale for ulike typer kostholdsendringer slik at folk kan gjøre gunstigere og gjennomførbare kostholdsvalg, sier Fadnes til KK.
Tanken er at kalkulatoren kan brukes av de som jobber med helse, men også av folk som ønsker å investere litt tid i å forstå betydning av matvarevalg, forteller han.
- Det er nok en fordel å ha lest artikkelen i PLOS Medicine når en bruker verktøyet, legger han til.
Endre kostholdet, lev ti år lenger
Fadnes forteller at mange i Norge spiser tett opp mot det en kan kalle et «typisk vestlig kosthold».
- Et gjennomsnittlig dagsinntak består av noe fullkorn og noe mer raffinert korn, en del rødt og bearbeidet kjøtt, omtrent en halv liter med sukret drikke, ett egg, relativt lite belgvekster og nøtter, og noe mer fisk, frukt og grønnsaker, forteller han, og fortsetter:
- De største gevinstene ut fra modellen vi presenterer ser en ved å øke inntaket av belgvekster, fullkorn og nøtter, og samtidig redusere betydelig i inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og sukkerrik mat og drikke. Alle disse tingene er sterkt forbundet med levealder.
7 beviste tips for å skape nye vaner som varer
Dette er noe av det studien og kostholdskalkulatoren viser:
- Spiser du mer belgvekster, fullkorn og nøtter - og mindre rødt kjøtt og prosessert mat, kan du øke forventet levealder.
- Det største utslaget ser man ved å begynne i 20-årsalderen: Hvis en kvinne begynner å spise «optimalt» når hun er 20 år, kan hun legge til over 10 år levetid. Tilsvarende vil en mann kunne legge til 13 år.
- Hvis en kvinne begynner å spise «optimalt» i 60-års alderen, kan hun forlenge levetiden med 8 år.
Fadnes forteller at en 60 år gammel kvinne (eller mann) som gjør varige gunstige kostholdsendringer, kan ut fra deres modeller få rundt to tredeler av gevinstene sammenlignet med de som gjør endringer fra 20 års alder.
- Rundt en tredel av potensialet for gevinst vil være tapt ved å utsette endringene. Hovedgrunnen til at det ikke er så stor forskjell i antatt gevinst ved å starte ved 20, 30, eller 40 års alder med tanke på økning i levelengde, er at risikoen for dødsfall i perioden 20 til 50 år er relativt lav. Fra rundt 60-70 års alder og oppover er tapet av potensial for gevinst brattere, forklarer han.
Her kan du prøve ut kalkulatoren!
– Damer på førti pluss er kjempepopulære, men de glemmer noe viktig
Spis mer av dette
Vi hører også med ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky - hvorfor bør vi velge matvarene som studien er inne på, og hvordan kan det påvirke forventet levealder?
Vi lister opp noen av de sunne matvarene vi bør spise mer av, og lar Arsky forklare:
Nøtter:
Spekket med fiber, som holder tarmene og kolesterolet i sjakk. Sunt fett, som er bra for hjertet og hjernen, og ulike vitaminer og mineraler som bidrar til cellefornyelse.
For å få helsefordelene av nøtter, er rådet å spise liten neve eller 20 gram om dagen. Det er 5 valnøtter, 18 mandler eller 20 pistasjnøtter.
Belgfrukter:
Bønner, linser, erter og kikerter. Fulle av fiber og er proteinrikt - og protein metter godt, gir byggesteiner til muskler, annet vev, hormoner og mye mer.
Mange inneholder fytoøstrogener, som hermer østrogen og bidrar til en god menopause, og antioksidanter, som beskytter mot celleskade fra såkalte frie radikaler i kroppen.
Fullkorn:
Fullkorn er fiberrikt, og forebygger tarmkreft ved å holde farten oppe i tarmene. Det regulerer også kolesterolet. Fullkorn er også vitamin- og mineralrikt - som bidrar til cellefornyelse.
- Velg alltid grovt brød, fullkornspasta, fullkornsris, poteter med skallet på, nøtter (uten salt) i hverdagen - det er gode vaner, sier Arsky.
Hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt:
- Hvitt kjøtt er mindre helseskadelig enn rødt kjøtt, som dessverre øker risikoen for tarmkreft, andre kreftformer, hjertesykdom, diabetes og tidlig død, forklarer Arsky.
Hun avslutter:
- Jeg syns definitivt vi nordmenn kan bli flinkere på alle disse punktene. Om vi ser på kostrådene, så bør vi jo basere kosten vår på plantemat, sier helsemyndighetene.
