Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen. Ifølge Folkehelseinstituttet, og en oversiktsartikkel fra 2002, har omlag 50 000 kvinner mellom 15 og 44 i Norge en spiseforstyrrelse i dag. Rundt 28 000 har en overspisingslidelse. I tillegg tyder undersøkelser på at rundt 10 prosent har lettere spiseproblemer.

Det kan være mange grunner til at man ofte spiser mer enn kroppen egentlig har bruk for, og det trenger ikke alltid være snakk om at det har utviklet seg til en spiseforstyrrelse. Én kan være at man spiser før man tenker – i stressende situasjoner er det fort gjort å ta turen innom kjøleskapet før du egentlig har kjent etter på om du er sulten eller ikke.

- En av årsakene er ryggmargsrefleks. Det er ikke alltid man er bevisst på det man putter i munnen, og når man da har startet så kjenner man ikke når det er nok. Du er ikke til stedet, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

- Mat i seg selv har en regulerende effekt – på kort sikt, påpeker hun.

Når du spiser i farta risikerer du altså å spise uten at du egentlig er sulten, samt at du ofte ikke vil kjenne på hvor mye du har spist og hvor mett du er før etterpå.

Du vil dessuten ofte robbe kroppen din for tilfredsstillelsen i å få i seg mat – den får det ikke med seg, og er dermed ikke helt fornøyd selv om du er stappmett.

LES OGSÅ: Drea (27) har en psykiske lidelse som gir hukommelsestap: - Ofte husker jeg ingenting

Mat er en kortsiktig følelsesdemper

En del bruker også mat mer eller mindre bevisst for å dempe følelser.

- Og det er veldig ofte lært. Det er vanlig at vi har hørt fra foreldrene våre at «nå er du lei deg, nå skal vi kose oss», «nå er du nervøs, da skal vi kose oss», påpeker Kollien Nygaard.

Kosen er igjen veldig ofte mat, og dermed lærer vi at mat er løsningen når vi trenger å roe nervene, bli glade igjen eller bare slappe av.

- På kort sikt så er mat en følelsesdempende distraksjon. Det kan også være vanskelig å skille mellom sug og sult. Sug er en psykisk uro som gjør at du føler du trenger mat. Da blir mat et slags rusmiddel, sier Kollien Nygaard.

LES OGSÅ: Spillavhengig: - For noen fungerer det som en flukt fra dagliglivets problemer

Glidende overganger

Det er glidende overganger fra å ha et litt problematisk forhold til mat og til å utvikle en spiseforstyrrelse. En spiseforstyrrelse kan være vanskelig å definere, men Spiseforstyrrelsesforeningen, bruker definisjonen «Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger rundt til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen».

- Det er når det går utover livskvaliteten din – at du blir veldig opptatt av mat, du bruker mye tid på å planlegge mat og det tar over store deler av hverdagen, sier rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen Mona Larsen.

- Men det handler ikke om mat i det hele tatt. Noen som overspiser spiser på oppturer, noen spiser på nedturer, og noen begge deler. Det er en selvmedisinering, som like gjerne kunne kommet i form av heroin, piller eller alkohol, sier hun.

Det er imidlertid en vanlig myte at overspisingsproblematikk handler om mat eller mangel på viljestyrke. Mange som er overvektige på grunn av overspising får også høre at de er late.

- Det handler aldri om mat – det handler om noe helt annet, påpeker Larsen.

LES OGSÅ: Ingunn skulle være best i alt - det endte med alvorlig sykdom

Mange myter

Hun forteller at det ofte tar tid før man selv innser at man har en overspisingslidelse. Mange opplever også at når de først gjør det, er alle andre mer opptatt av vedkommendes vekt. Hos legen blir mange bedt om å trene og spise mindre.

- Det er veldig veldig skamfult å være overvektig og vanskelig å snakke om. Så drar du til legen og får en quick fix, men du får ikke hjelp med det virkelige problemet. Da er det noen som slutter å gå til legen, sier Larsen.

Om du synes det er vanskelig å snakke om problemet med legen din, råder Larsen de med et problematisk forhold til mat å utnytte seg av lavterskeltilbud som Spiseforstyrrelsesforeningen. Her kan du få råd og veiledning uten at det er noe forpliktelse i det, blant annet via en støttetelefon og en chat. Også ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser tilbyr støtte og veilidning for de med en spiseforstyrrelse eller et problematisk forhold til mat, og deres pårørende.

- Uansett så må det snakkes om. Kanskje har du venner du kan snakke med? Ellers går det også an å få hjelp hos en psykolog, sier Larsen.

LES OGSÅ: - Jeg er glad jeg ikke visste hvor tøft det skulle bli

Start med følelsene

Har du en overspisingslidelse bør du oppsøke hjelp, og Kollien Nygaard råder til å oppsøke hjelp om du merker du stadig spiser for mye, og ikke klarer å slutte med det på egen hånd.

For å komme ut av et overspisingsmønster er det viktig å starte ved rota. Er du overvektig som følge av overspising er det ikke overvekten som skal behandles først, men årsaken bak overspisingen, og den har altså sjeldent mye med mat å gjøre.

- Jeg tenker det kan være lurt å ha noen regler, som at når du spiser, så spiser du bare. Er du i et forhold kan det være lurt å bli enige om at når dere spiser så skal dere spise rolig – det som kalles mindful eating. Få med alle sansene; lukt på maten, smak på maten – vær mer til stedet i det du gjør, sier Kollien Nygaard.

Da får kroppen din med seg hele spiseopplevelsen, og du kjenner når du er mett og kan stoppe. Et annet råd er å alltid stoppe opp og kjenne etter før du griper etter kjøleskapsdøren. Hva er det du egentlig trenger? Er du egentlig sulten eller handler det om noe annet?

- Og stopp opp underveis mens du spiser. Kjenn etter om du trenger mer, sier Kollien Nygaard.

LES OGSÅ: - Mistanken om at noe var galt med Maria, kom da hun var 2-3 år. Hun var livredd fra hun ble født

Viktig at vi godtar følelsene våre

Sist, men ikke minst kan det handle om å slutte å bruke mat for å dempe følelser. Da kan du prøve å finne andre måter å håndtere dem på, som å gå deg en tur eller ringe en venn.

- Det å puste har en mye mer langsiktig effekt enn det du putter i munnen vil ha, påpeker Kollien Nygaard.

Men viktigere enn alle andre distraksjoner, mener hun det er at du tillater deg selv å kjenne på de følelsene du har.

- Få oversikt over følelsene og tenk at det er helt naturlig å kjenne på dem. Det er naturlig å være nervøs og det er helt greit å være nervøs. Det er ikke sikkert du skal gjøre så mye med det. Det er greit at det er sånn, sier hun.

- Vi er i dag så redde for følelser, og vi leser mye om at vi skal klare å tenke positivt. Men ingen klarer å tenke positivt hele tiden. Følelsene kommer og går, og det må være greit – vi trenger ikke å gjøre noe med det hele tiden.

LES OGSÅ: De første tegnene på en spiseforstyrrelse

LES OGSÅ: Anniken (24) ble sykelig opptatt av mat og trening