STRESS: Anne Gunn har skrevet bok om hvordan vi kan deale med stress. For vi slipper ikke unna det. FOTO: Kristin Svanæs-Soot
STRESS: Anne Gunn har skrevet bok om hvordan vi kan deale med stress. For vi slipper ikke unna det. FOTO: Kristin Svanæs-Soot Vis mer

Stress

- Stress kan være en superkraft

Men så er det som med tran, vitaminer og alkohol - det kan bli for mye. Og da blir effekten en helt annen.

Første gangen journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen fikk i oppdrag å skrive om stress, sto hun i en jordhytte i Guatemala og intervjuet en fembarnsmor på 28 år som bare hadde maismel å tilby barna.

En melding plinger inn på mobilen. Et nytt jobboppdrag i andre enden. Redaktøren lurer på om hun kunne tenke seg å skrive en artikkel om stress og teste floating når hun kom hjem? Ja, å ligge i en sånn tank med vann og virkelig slappe av?

- Jeg husker jeg lo av kontrasten. At jeg skulle hjem til Norge og rapportere om hvor hardt vi hadde det der, sier Anne Gunn som selvsagt takket ja til oppdraget. Hallo, floating - alle vil jo teste det?

- Jeg gikk i gang. Snakket med fagfolk og møtte caser, og leverte avisartikkelen. Det var bare som om temaet var så mye større og mer omfattende enn det en artikkel kunne favne, sier Anne Gunn.

Den tanken ble det bok av. «Stress og korleis leve med det» heter boka som tar hverdagstresset og I-landsproblematikk på alvor.

- Absolutt ingenting blir bedre eller borte av å bli kalt I-landsproblemer, selv om politikerne ser ut til å tro det, sier Anne Gunn og legger til:

- Et av de store funnene i boka er at vi skal stresset på alvor. Man kan ikke skille mellom uverdig og verdig stress, slik som vi ofte gjør.

- Jeg tror den stressa småbarnspappaen er vi kommer til å høre mer fra, sier Anne Gunn. FOTO: Kristin Svanæs-Soot
- Jeg tror den stressa småbarnspappaen er vi kommer til å høre mer fra, sier Anne Gunn. FOTO: Kristin Svanæs-Soot Vis mer

For stresset, «det åler seg som slange» beskriver hun, og kveiler seg lydløst inn blant kontorpulter, soverom og mellom barn og voksne. Stresset kan sette hos i høygir eller gjøre oss apatiske. Vi kan bli sure, tverre og oppgitte. Og det mest irriterende av alt - stressreaksjonene som kan komme av de virkelige alvorlige livshendelsene som dødsfall og sykdom, de kan like gjerne dukke opp av bagateller.

Slik som i Anne Gunns tilfelle, der tanken på at hun er sent ute med årets julekort setter henne i full stressmodus like før hun skal sovne. I november.

- Et typisk eksempel på at vi kan skylde på oss selv for å fylle opp tiden vår med unødvendige aktiviteter?

- Ja, det er jo det vi tenker ikke sant? At jeg bare burde skjerpe meg, eller bare droppe de teite julekortene? Jeg ville finne ut hvorfor jeg ble stresset av det. For den rasjonelle delen av meg var jo klar over at dette var uviktig på mange måter, sier Anne Gunn.

- Ja, ville det ikke vært lurt av deg å bare kutte ut de julekortene og slappet av litt i stedet?

- Nei, det er ikke helt sånn, sier Anne Gunn og forteller at noe av det viktigste hun har lært av både eksperter og intervjuobjekter i arbeidet med boka, er at man ikke nødvendigvis skal kutte ut de oppgavene som oppleves som viktige og gledesfylte for en selv.

Det handler om å velge, og å velge vekk ifølge Anne Gunn. Særlig kan det være lurt å styre unna det du gjør fordi du tror andre forventer det av deg.

- Jeg fant ut at dette med julekort er noe som betyr noe for meg, derfor blir jeg ikke lykkeligere av droppe det, forteller Anne Gunn.

Men dette er ikke en bok om julekort og hvordan få tid til å skrive dem. Den går dypere og ned i mørkere materie enn som så. For stress er ikke noe som foregår på overflaten og som man nærmest børster vekk fra skuldrene, eller koketterer med i sosiale medier.

Stress kan ødelegge helsa. Ja, faktisk være dødelig. Anne Gunn viser hvordan stresset sniker seg inn i omtrent alle området av livet, uten av vi egentlig har snakket om det på en skikkelig måte.

Å bare bli god på å «takle stress» er ifølge Anne Gunn ikke løsningen.

- En av ekspertene jeg snakker med i boka har faktisk ikke tro på stressmestring i det hele tatt, sier Anne Gunn og ler.

Man må visst dypere til verks. Gjøre noe med årsakene til stresset i stedet. Som å tømme boden skikkelig - ikke bare rydde litt i et par kasser med sommersko.

- Så hva er det vi vanlige folk blir mest stresset av?

- Det er mye. Og det er særlig dette med hva vi burde gjøre. Vi klarer ikke alt vi selv tenker vi burde. Som å jobbe mer, være mer med barna, mere sosial eller en bedre kjæreste, sier Anne Gunn og understreker at ikke alt stress er negativt.

- Stress kan være en superkraft som får deg til å agere kjapt og med kraft. Det får ting til å skje! Men vi trenger pauser fra det. Vedvarende, negativt stress er det verste. Det er det vi kan bli syke av.

I boka har hun snakket med flere personer som har opplevd at stresset ødelegger for dem.

Det er jenta på 23 år som er redd for å ikke prestere på eksamen, og som ser for seg at hele livet avhenger av den ene karakteren. Det er eiendomsmegleren som ble syk fordi han ikke fulgte hjertet da han valgte yrkesvei. Det er hun som ble utmattet av utallige IVF-forsøk, og hun som måtte legge om på alt etter en hodeskade. Og det er flere. Ingen av historiene er typiske for hva vi ser for oss er historier om stress. Ingen løper rundt og snakker i mobilen mens de handler dagligvarer og triller barnevogn samtidig. Men så er de stresset likevel.

- Hva lærer vi av deres historier?

- Stress er noe vi alle må leve med. Men vi tåler stress bedre når vi opplever det vi gjør som meningsfullt, og at vi i stor grad bestemmer over oss selv. Det å innse at vi ikke kan kontrollere alt, er viktig. I min forrige bok fant jeg ut av nesten 50 prosent av alle dødsfall skyldes årsaker du ikke har kontroll over, altså uflaks. Jeg syns det er en befriende tanke!

Å tenke tanker helt ut er visstnok også et triks. Hva er det verste som kan skje, liksom. For da kan man innse at det å stryke på eksamen kun betyr at man må ta den om igjen. Ikke at man er dømt til å gå på NAV resten av livet. Sånne erkjennelser.

- Det har jeg blitt flinkere til å gjøre selv også, sier Anne Gunn.

Men stresset er på ingen måte noe du alltid kan riste av deg ved å tenke rasjonelt og ta deg en pust i bakken. Stresset er også mer strukturelt. Det handler om hvordan arbeidslivet vårt er organisert, at vi skal føde flere barn og jobbe mer. At vi skal bidra til vekst og velferd. At vi ikke skal ligge noen til last.

- Alle som er i den situasjonen vet at det er et regnestykke som ikke går opp, sier Anne Gunn som selv er frilanser, har to barn og har en ektemann i full jobb. Begge er innflyttere i Oslo og står uten storfamilie i umiddelbar nærhet.

Hun håper vi kan bli flinkere til å organisere oss på måter som kan minne om gamle dager - på den gode måten.

- To voksne i full jobb og småbarn går jo ikke i hop. Hvis man ikke har familie i nærheten, kanskje naboer, venner og eventuelt helsevesen kan hjelpe. Vi har ikke kapasitet til å fikse alt.

LES OGSÅ: Dette paret pensjonerte seg som 40-åringer

Selv sluttet hun i fast jobb i Dagens Næringsliv for noen år tilbake, for å kunne ha større råderett over egen tid. For hennes egen del betyr det å jobbe mindre i perioder. Noe som igjen kan bety mindre penger.

- Ja, da blir jeg tvunget til å kjenne etter hva som er viktig for meg. Er det det å kunne hente tidligere i barnehagen, eller er det å pusse opp badet i kjelleren, eller reise på utenlandsferie i høstferien?

For Anne Gunns del fant hun ut at å hente tidlig i barnehagen vant. Joda, hun innrømmer at idealene hun skuler mot er fra en tid da verden så annerledes ut, nemlig da hun selv vokste opp. Likevel oppleves det for henne som viktig, og derfor er det viktig at hun organiserer livet sitt på en sånn måte at hun kan gjøre nettopp det, ifølge ekspertene hun har intervjuet underveis.

- Er rådet sånn overordnet - at vi skal jobbe mindre og prioritere hjemmeaktivitet?

Anne Gunn ler.

- Nei, jeg mener ikke at det er det riktige for alle, kanskje er det for mange helt motsatt. At man ønsker å bruke brorparten av tiden til lønnsarbeid eller bidra i frivillighet for eksempel. Poenget er at man må ta seg selv på alvor, «dette har jeg lyst til og hva jeg har lyst til er faktisk viktig og derfor må jeg faktisk prioritere det». I stedet for å bare gjøre det man burde, eller i verste fall: prøve å få til alt, sier hun og legger til at hun heldigvis ikke politiker og derfor kan unne seg å kommentere det som ikke funker - ikke komme med løsningene.

Men hvis hun likevel skal forsøke? Vel, da må du ifølge Anne Gunn ta runden og rydde opp. Finne ut hva som er viktig for deg selv i ditt liv, framfor hva du tror andre forventer av deg. Det hjelper å skille tydeligere mellom jobb og fritid. Det gunstig å legge vekk mobilen i blant, og la tankene fly. Frisk luft er er heller ikke feil.

- Det å følge hjertet, tørre å velge vekk noe, og innse at du ikke har kontroll over alt - hele tiden, det kan redusere stress. Dette med å ikke tenke så fornuftig hele tiden. Det har jeg stor tro på.

Også legger hun til:

- Vi bor jo tross alt i et land mange misunner oss. Kanskje vi burde blir flinkere til å nyte en del av det vi har, framfor å bruke tiden på å være bekymret for at det skal bli borte.

LES OGSÅ: Helena og Frode har 8 barn og jobber begge fulltid

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: