Foto: Shutterstock / stockcreations
Foto: Shutterstock / stockcreations Vis mer

Sult

- Sultfølelsen i seg selv gir helseeffekt

Ifølge ekspertene kan det faktisk være bra for oss å være litt sultne av og til!

Redd for å være litt sulten av og til? Vel, det har du ingen grunn til å være! For det er langt fra farlig for deg å kjenne litt på sultfølelsen i ny å ne - tvert i mot kan det ifølge eksperter være sunt for kroppen din. Ja, bokstaveligtalt sunt!

- Sultfølelsen kan gi helseeffekt i seg selv, sier Berit Norstrand, lege og forfatter.

Norstrand er for tiden akutell med boken «Ta vare på deg selv – 12 år yngre på 12 uker» hvor hun blant annet skriver om at sult i visse mengder kan være bra for oss.

Lite mat gir sultfølelse som setter i gang en rekke biokjemiske prosesser i kroppen. Resultatet kan bli både økt metthetsfølelse og fettforbrenning, bedre insulinfølsomhet, forebygging av sykdom, bremsing av aldringen, en klarere hjerne og et lengre liv, utdyper Norstrand.

LES OGSÅ: Derfor rumler magen når du er sulten

- Folk tenker gjerne at sult er negativt , men slik er det faktisk ikke

Til KK.no forteller Norstrand at det er mye som tyder på at vi har godt av å kjenne tydelig på sultfølelsen før vi spiser et nytt måltid, og at dette skal ha fulgt med oss fra våre forfedre.

- Vi mennesker et tilpasset et liv i naturen, mens de fleste av oss i dag lever i helt andre omgivelser enn det vi er ment til å gjøre. Folk tenker at sultfølelsen er negativ, men slik er det faktisk ikke, sier Norstrand og legger til:

- Våre forfedre, jegerne og sankere, fikk ikke mat før bærbøtten var full og byttedyret felt. Og våre oppskriftsbøker, genene, har ikke forandret seg stort siden den gang, så våre kropper er heller ikke tilpasset bugnede matskap og fulle supermarkeder. Likevel har vi i dag muligheten til å hive i oss et eller annet i farten fordi mat er tilgjengelig for oss overalt.

Ifølge Norstrand er det en grunn til at vi mennesker er skapt slik at sultfølelsen er sunn for oss.

- Selv om det ikke finnes imponerende antall studier som beviser at vi har godt av å kjenne litt på sult, så har vi nå både randomiserte, kontrollerte studier og observasjonsstudier som støtter at kroppen har godt av enkeltdager med lite mat, sier Norstrand.

LES OGSÅ: Blir du fort sulten etter å ha spist?

BRA Å VÆRE LITT SULTEN: Ifølge lege Berit Norstrand er det bra for oss å være sultne til tider. Blant annet kan forbrenningen økes, i tillegg til at vi kan få et yngre utseende. Foto: Privat
BRA Å VÆRE LITT SULTEN: Ifølge lege Berit Norstrand er det bra for oss å være sultne til tider. Blant annet kan forbrenningen økes, i tillegg til at vi kan få et yngre utseende. Foto: Privat Vis mer

Kan du utdype noen av helseeffektene?

- Alle effektene, utenom insulinfølsomheten, settes i gang med en gang du begynner å kjenne på sultfølelsen og du lar den være litt. Som nevnt øker du blant annet fettforbrenningen. Med beskjedne blodsukkerleveranser, styres forbrenningen inne i cellefabrikkene over mot forbrenning av fett. Det forbrennes helsefarlig bukfett og triglyseridnivået i blodet reduseres, noe som igjen forebygger en rekke kroniske lidelser, forteller Norstrand og legger til:

- I tillegg viser studier at nivået av veksthormoner i kroppen kan øke betydelig når det plutselig er lite mat et døgn. Veksthormonet øker fettforbrenningen, muskelmassen og hvileforbrenningen og er kjent for å bremse aldringsprosessen. Å faste i 12-24 timer, eller periodisk faste som det kalles, kan gi deg en skikkelig bonus om du vil.

Taler mot småspisingen

Alt i alt forteller Norstrand at teorien om at det er bra å være litt sulten til tider, taler i mot småspisingen mellom hovedmåltidene som er ute å går blant oss. Hun anbefaler at vi helst skal holde oss til frokost, lunsj, middag og kveldsmat.

- Vi skal kjenne på at vi blir sultne før hvert hovedmåltid og er vi ikke sultne, bør vi helst vente litt med å spise. V bør være flinkere til å regulere matinntaket ut i fra kroppen vår, og det å ha faste måltidsmønstre, sier Norstrand.

Likevel presiserer hun at det ikke er snakk om å gå rundt å sulte seg selv. Er man blitt sulten kan man ta seg en neve med nøtter etter spise frukt. Poenget er at man ikke skal spise for å holde sulten unna eller spise bare fordi det er tilgjengelig, når det faktisk kan være sunt for kroppen å bli ordentlig sulten før et måltid.

LES OGSÅ: Derfor bør du ikke legge deg sulten

Balanse og faste måltidsmønstre

Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, forteller til KK.no at studier viser at å være sulten til tider kan ha helseeffektene Norstrand nevner, men at det i større grad gjelder i forbindelse med korte fasteperioder - det vil når man har svært lavt energi inntak over en lengre periode, ikke bare fra ett måltid til et annet.

- Det er relativt få studier som er utført på mennesker, men noen av de studiene som er gjort kan tyde på at kortvarig faste kan ha gunstige helseeffekter. Men sult er en veldig subjektiv følelse, noen får sultfølelse hvis det går mer enn 3-4 timer mellom måltidene, mens andre kan gå 12 timer før de blir sultne, sier Svendsen og legger til:

- Men det er ikke farlig å være sulten av og til. Det som er utfordringen er å ikke miste kontrollen over det du spiser selv om du har vært litt sulten før måltidet. Det er ikke gunstig å dytte i seg kjeks, sjokolade eller pølser på vei hjem fra jobb om sulten gnager.

Svendsen forteller at det handler om å finne en balance slik at du får i deg den næringen du trenger.

- For noen betyr det å spise hovedmåltider som frokost, lunsj og middag og ha noen mindre mellommåltider gjerne med frukt, nøtter, yoghurt ved behov.

LES OGSÅ: Nå skal du spise frokost til middag

BRA Å VÆRE LITT SULTEN? Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat:- Det er antakelig ingen helseeffekter som en direkte følge av sult Foto: Shutterstock / nito
BRA Å VÆRE LITT SULTEN? Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat:- Det er antakelig ingen helseeffekter som en direkte følge av sult Foto: Shutterstock / nito Vis mer

Hun får støtte av Jacob Juel Christensen, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat, som forteller at han ikke nødvendigvis tror helseeffektene kommer av sult i seg selv, men heller når man har god balanse og gode og faste måltidsmønstre.

- Det er antakelig ingen helseeffekter som en direkte følge av sult. De eventuelle helseeffektene skyldes i større grad at man har et godt måltidsmønster, med 3-4 hovedmåltider og mellommåltider ved behov. Da kommer den periodiske sult- og metthetsfølelsen som en naturlig følge, forteller Juel Christensen og presiserer:

- Med andre ord: Når det kommer til kosthold så skal nettopp et godt måltidsmønster ikke undervurderes.

Juel Christensen forteller at det er helt normalt å føle sult og metthet i løpet av dagen; sult skal stimulere matinntaket, mens metthet skal bremse matinntaket. Ifølge han er problemet derimot at vi ofte ikke hører på kroppen.

- Mat i passe mengder er livsviktig. Sult og metthet er en balanse som skal sørge for at man spiser passe mengder med mat, og som i stor grad handler om kommunikasjon mellom hjernen, tarmen og energilagrene i kroppen og legger til:

- Det er vanlig og fint at man blir sulten fram mot et nytt hovedmåltid, men problemet er småspising av kjeks, kaker og annet snacks som folk for eksempel tyr til på jobb, på vei hjem fra jobb, eller foran tv'en. Slik småspising er ofte er resultat av at man har dårlige rutiner knyttet til mat og måltider.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: