TARMFLORA: Visste du at hjernen din kan påvirkes av tarmfloraen?  Foto: Shutterstock / liza54500
TARMFLORA: Visste du at hjernen din kan påvirkes av tarmfloraen? Foto: Shutterstock / liza54500Vis mer

Depresjoner

Sunn og riktig mat er viktig for psyken din

Ifølge ekspertene kan et dårlig kosthold i verste fall gjøre deg deprimert.

Den siste tiden har tarmene våre fått stadig større plass når vi snakker om helsen vår. Mange med irritabel tarm har også muskel- og leddsmerter og utmattelse, i tillegg til mageplagene, og man lurer blant annet på om svaret på ME-gåten kan ligge i tarmene.

Tarmhelsen vår knyttes også til alt fra depresjoner til ADHD. Catharina Lavebratt er dosent ved avdeling for molekylær medisin og kirurgi ved Karolinska Institutet, og har blant annet forsket på sistnevnte. 

- Vi vet ikke om tarmfloraen influerer symptomer ved ADHD eller depresjoner ennå, men det er noe det forskes på. Når det gjelder depresjoner er den sterkeste indikasjonen på at det finnes en link at det er vist at avføring fra deprimerte mennesker, flyttet over til mus, gjorde musen deprimert, forteller Lavebratt.  

Det er flere hypoteser rundt hvordan dette kan være tilfellet, men de har til felles at tarmbakterier påvirker nerveceller og hjernen vår - og dermed altså psyken. 

- Og hvordan kan vi sørge for en sunn tarm? 

- Et sunt kosthold og mindre stress, svarer Lavebrett.  

LES OGSÅ: Grønnsakene som får fart på magen

Viktig å samarbeide med mikrobene i tarmene våre

Ifølge Aksel Bernhoft, som er veterinær og toksikolog ved Veterinærinstituttet og leder for Det Norske Videnskaps-Akademis Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, er det mulig at irritabel tarmsyndrom i mange tilfeller har sammenheng med en intoleranse for gluten fra blant annet hvete.

Det ser også ut til at sammensetningen av tarmmikrober har betydning for hvordan tarmen reagerer på glutenet. Bernoft forteller at så mange som ti prosent av befolkningen antas å ha dette problemet.
 
- Så hva er egentlig disse mikrobene?

- Tarmmikrobene er først og fremst bakterier, men også noe sopp og virus. Normalt bør det være et stort mangfold av arter, og de samarbeider med våre egne celler. Mikrobene var her først, så kom dyr og mennesker etterpå, forteller Bernhoft. 
 
Mikrobene hadde etablert sine systemer gjennom milliarder av år før vi kom og forstyrret, og vi må til en viss grad klare å tilpasse oss mikrobene for at det hele skal fungere. Kort fortalt er det som skal til for en god helse; et godt samspill med mikrobene. De fleste mikrobene i kroppen vår sitter i tarmen, og dermed må vi fôre dem med det de trenger. 

- At det er et stort mangfold, er viktig. Om noen av mikrobene vil gjøre noe krøll, så vil de andre holde dem i sjakk, sier Bernhoft.
 
- Kan kostholdet vårt for eksempel holde depresjoner borte?

- Dette er jo komplisert, men det korte svaret på det er «ja», sier Bernhoft. 

LES OGSÅ: Legen trodde ikke på at Anette Hedgren (21) hadde ME

Har betydning for produksjonen av søvnhormonet og serotonin

Et viktig eksempel som forklarer hvordan de gunstige tarmmikrobene våre kan ha så mye å si for den psykiske helsa, har med utnyttelsen av tryptofan. 
 
- Tryptofan er en essensiell aminosyre, hvilket betyr at kroppen vår ikke produserer den selv. Vi må få den gjennom kosten.

- Gunstige tarmmikrober hjelper til å utnytte tryptofan som råstoff for blant annet serotonin og melatonin, og disse mikrobene har også potensiale til å produsere tryptofan selv. Skadelige mikroorganismer derimot, øker nedbrytingen av tryptofan, forklarer Bernhoft. 
 
Serotonin og melatonin har som viktigste jobb å regulere humør og søvn.  
 
- Disse stoffene er viktige for den psykiske helsen. Har du lite serotonin, blir du tung i hodet. Med lite melatonin sover du dårlig. Da er veien til en depresjon kort. Dette er viktige mekanismer som man har ganske god innsikt i, forteller Bernhoft. 

LES OGSÅ: 400 000 nordmenn er deprimerte - akkurat nå 

Spis mye planter, og spis variert

I dag er det færre mikrober i kroppen vår enn tidligere, blant annet på grunn av endret kosthold, og antibiotikabruk, forklarer Bernhoft. De som har levd nærme naturen, har et større mangfold av mikrober i tarmene enn andre, og det er nettopp mot naturen vi skal se om vi vil beholde en god tarmhelse. 

MAT FOR PSYKEN: Sunn og variert mat er bra for det meste.  Foto: Scanpix
MAT FOR PSYKEN: Sunn og variert mat er bra for det meste. Foto: Scanpix Vis mer

Spis planter, helst økologisk, og gjerne fermentert, råder Bernhoft. Og kom deg dessuten gjerne ut og plukk dem selv. Tarmene trenger mangfold av mat og mikrober, og det får vi fra å spise forskjellige arter. 
 
- Folk drar på butikken og kjøper salat, men glemmer at vi egentlig har ville matvekster rett utenfor døren. Løvetann og lindeblader, for eksempel, sier Bernhoft.  
 
Det er spesielt to årsaker til at forskeren fremhever økologisk og ville vekster. For det første slipper vi sprøytemiddelrestene som kanskje kan skade tarmmikrobene våre. For det andre får vi, ifølge ham, i oss mer antioksidanter. 
 
Planter som er foredlet for rask vekst og er dyrket med syntetiske plantevernmidler, har ofte mindre mengder naturlige bioaktive stoffer som blant annet består av antioksidanter, fordi de får kunstig hjelp av plantevernmidlene til å bekjempe fiendene. 

Antioksidanter hindrer det som heter oksidativ stress - en økt mengde av skadelige frie radikaler i kroppen vår, og er viktig for helsa. 
 
Med andre ord er planter bra kost for helsa - både den fysiske 

og psykiske. Spis variert, lite behandlet mat, og velg gjerne fermentert. 
 
- Ha fokus på å fôre mikrobene, og ikke på å bekjempe dem. Ikke drep mangfoldet, sier Bernhoft. 

LES OGSÅ: Spiser du nok fiber?