Psykisk helse:

Svært mange sliter med denne post-korona tilstanden

- Jeg tenker at særlig i travle, hektiske perioder av livet kan dette være en tilstand som ofte forekommer, sier ekspert.

LIVSMATT: En tilstand der du føler deg flat og likegyldig, og merker at du ikke får glede av de samme tingene som før. FOTO: NTB
LIVSMATT: En tilstand der du føler deg flat og likegyldig, og merker at du ikke får glede av de samme tingene som før. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Er livet litt «blah» for tiden? Er humøret ditt nøytralt eller flatt? Er både tristhet, glede, sinne og entusiasme blitt litt borte fra følelsesrepertoaret ditt? Har du det ikke spesielt bra, men du kjenner deg ikke igjen i tegnene på depresjon?

Da kan det hende du opplever «languishing».

Det var den amerikanske psykologen Corey Keyes som introduserte begrepet i 2002. Han ønsket å nyansere mental helse utover «bra» og «dårlig», og delte det inn i fire nivåer:

  • «Flourishing» - god mental helse
  • Moderat mental helse
  • «Languishing» - dårlig mental helse
  • Depresjon

«Languishing» er en nedgang i din mentale helse. Du fungerer fremdeles i dagliglivet, og går ikke gjennom en stor livskrise - men du opplever heller ikke særlig mye glede.

Det kan være en frustrerende, kjedelig og demotiverende tilstand å være i. Her får du psykologenes beste tips til hvordan du kommer deg ut av det - eller hvordan du kan akseptere at livet kommer i bølgedaler.

«Livsmatthet»

- Da Aftenposten trykket en artikkel om «languishing» skrevet av den amerikanske psykologen Adam Grant i 2021 ble begrepet oversatt med «livsmatthet». Det er et godt ord.

Det sier psykologspesialist Line Marie Warholm til KK. Hun fortsetter:

- Det beskriver opplevelsen av å mangle inspirasjon, glede og motivasjon i hverdagen. Hvis vi tenker oss en skala fra depresjon til blomstrende begeistring er livsmatthet et sted mellom disse ytterpunktene. Det er ikke så alvorlig som depresjon, men det gjør at alt kjennes tyngre.

LIVSMATT: Gleden og engasjementet er borte, men du er ikke deprimert. FOTO: NTB
LIVSMATT: Gleden og engasjementet er borte, men du er ikke deprimert. FOTO: NTB Vis mer

Tegn på livsmatthet

Livsmatthet er ikke en diagnose, men du kan se på det som et fravær av emosjonell, psykisk eller sosialt velvære, skriver Healthline.

Er du usikker på om det er livsmatthet du opplever? Her får du en pekepinn.

Emosjonelle tegn på livsmatthet:

  • Du savner gleden og engasjementet du pleide å ha
  • Livet virker å være fylt av små nyanser, og lange perioder med kjedsomhet
  • Du bryr deg ikke noe særlig om fremtiden
  • Du føler at livet mangler noe, men du vet ikke hva

Psykologiske tegn på livsmatthet:

  • Du føler at du har «peaket» i livet og at du ikke lenger har rom til å vokse
  • Du er skuffet over personen du har blitt
  • Problemer og utfordringer virker å hope seg opp så fort at du ikke rekker å trekke pusten
  • Du har sjeldent sterke meninger, så du blir ofte påvirket av mennesker som har det

Sosiale tegn på livsmatthet:

  • Du synes det er vanskelig å komme nær andre mennesker
  • Du føler deg ikke knyttet til et nettverk eller noe som er «større enn deg selv»
  • Jobben din virker meningsløs, sett i det store bildet
  • Du føler at du ikke kan stole på noen andre enn deg selv

Kilde: Healthline

- Møter mye livsmatthet i terapirommet

Så, hvordan påvirker denne livsmattheten oss, og hvordan kan vi få det bedre? Det har vi spurt ekspertene om.

Kyrre Dyregrov, som er psykolog og daglig leder for Onlinepsykologene.no, understreker først og fremst:

- Vi er forskjellig i hvordan vi føler, uttrykker og håndterer følelsene våre. Noen svinger mye i følelsesregisteret, med høyere topper og lavere bunner, mens andre er mer «flate» og har gjerne ikke så høye topper, men heller ikke så lave bunner.

Han oppfatter «languishing» som en tilstand der man går litt «på autopilot».

- Man har gjerne en travel hverdag, med krysspress på flere kanter, og ikke riktig klarer å stoppe opp og ta inn øyeblikkene ordentlig. Det er ikke depresjon eller angst, men mer en reduksjon av motivasjon, drive og livsgnist.

Han tror en god del av oss kan kjenne seg igjen i dette - kanskje særlig nå, slik livene våre ser ut i dette moderne samfunnet:

- Vi er sjelden «frakoblet», får i mindre grad anledning til å «ta inn» og prosessere opplevelser, fordi vi ofte har noe vi skal - om det er i den virkelige verden eller i den digitale verden. Vi glemmer å stoppe opp og kjenne etter hva som virkelig er meningsfullt i livene våre, sette pris på de små tingene.

På spørsmål om hva denne tilstanden kan skyldes, svarer Dyregrov at noe nok kan tilskrives hvordan hver og en av oss er skrudd sammen, mens noe handler om hvordan samfunnet rundt oss er skrudd sammen.

- Jeg tror vi stopper for lite opp i hverdagen og kjenner etter. Jeg tenker at særlig i travle, hektiske perioder av livet kan dette være en tilstand som ofte forekommer.

KJENN ETTER: Psykolog Kyrre Dyregrov tror vi kjenner for lite etter hvordan vi egentlig har det. FOTO: NTB
KJENN ETTER: Psykolog Kyrre Dyregrov tror vi kjenner for lite etter hvordan vi egentlig har det. FOTO: NTB Vis mer

Vi spør psykologspesialist Warholm:

- Tror du dette er en vanlig sinnstilstand?

- Ja, det tror jeg. Begrepet ble aktuelt i 2021, etter at vi hadde levd med pandemien over tid. Men jeg møter mye livsmatthet i terapirommet, og det gjorde jeg også før pandemien, forteller Warholm.

Fordi livsmattet ikke alltid kan knyttes til noen spesielle kriser eller hendelser i livet, kan det være vanskelig å vite hva det skyldes. Det kan føles frustrerende - vi ønsker jo gjerne å vite hvorfor vi har det som vi har det, spesielt når vi ikke har det så bra.

Vi spør Warholm om hva livsmatthet kan skyldes, og om det er noen perioder i livet vi er ekstra utsatt for å oppleve det:

- Ofte handler det om å ha en hverdag der man føler seg drevet av krav utenfra som skaper lite rom for indre motivasjon. Gjerne med en følelse av å ikke ha kontroll over eget liv, forklarer Warholm, og fortsetter:

- For noen sammenfaller det med småbarnsfasen. I tredveårene har man gjerne en arbeidshverdag der man må bevise mye og har lite fleksibilitet. I tillegg til det krevende ved å ha små barn hjemme. Da kan man godt bli livsmatt. Mange savner tid til venner, trening og egne interesser – aktiviteter som bringer glede.

Hun legger til at andre opplever småbarnslivet som en periode med mange lysglimt, og at disse lysglimtene holder dem gående i en strevsom hverdag.

- Der er vi forskjellige, og vi har ulike familieliv. Dersom familielivet i seg selv er rimelig harmonisk og gir mye glede motvirker det naturligvis livsmatthet.

SMÅBARNSFASEN: For noen sammenfaller livsmatthet med småbarnsfasen, forteller psykologspesialist. FOTO: NTB
SMÅBARNSFASEN: For noen sammenfaller livsmatthet med småbarnsfasen, forteller psykologspesialist. FOTO: NTB Vis mer

Livsmatthet kan også oppstå i andre perioder i livet.

- Særlig dersom man mangler sosial støtte og føler seg ensom, eller står i en arbeidssituasjon der man ikke føler at man får brukt seg selv. Det er mye som kan ta piffen ut av en.

Det er naturlig å ikke ha det bra hele tiden

Livsmatthet er altså ikke det samme som depresjon, men du gjør lurt i å ta din mentale helse på alvor hvis du opplever denne tunge tilstanden.

Vi spør psykologene om livsmatthet kan øke risikoen for å bli deprimert:

- Ja, det vil jeg tro. Dette fordi man risikerer å gå for lenge uten å få dekket viktige psykologiske behov. Da blir veien også kortere til depresjon, svarer Dyregrov.

Livsmatthet kan nok utvikle seg til en depresjon, forteller Warholm. Men hun understreker at livsmatthet kan du gjøre noe med selv. Du kan ta grep i livet ditt.

Warholm minner dessuten om at det er en naturlig del av livet at vi ikke har det helt topp hele tiden:

- Derfor handler det også om hvilke forventninger du har til livet, og om du begynner å synes fryktelig synd på deg selv når du er livsmatt. Depresjon, derimot, er en sykdom som kan bli meget alvorlig og som kan behøve behandling, som samtaleterapi.

Dette kan du gjøre

Psykologene har gode råd til deg som opplever livsmatthet.

Warholm understreker at denne tilstanden gir oss en anledning til å kaste et blikk over vårt eget liv. Er det noe du ønsker å gjøre annerledes? Kan du ta noen grep som gjør livet mer lystbetont? Er det noen negative faktorer i livet ditt du kan fjerne?

- Hvis det ikke er noe å sette fingeren på, går det an å godta at livet går opp og ned. Du kan gi deg selv litt ekstra omsorg, sette av tid til fine aktiviteter, gjerne sammen med andre, råder Warholm.

Men ikke bli for selvmedlidende! Det er nemlig en forskjell på selvmedlidenhet og selvmedfølelse:

- I selvmedlidenheten ligger en anklage mot verden: Verden er dum og urettferdig, og noen må komme og fikse sånn at jeg kan få det bedre. I selmedfølelsen ligger omsorg og forståelse for deg selv, uten den aggressive skyldfordelingen som ligger i selvmedlidenheten, forklarer Warholm.

TRAVEL HVERDAG: - Man har gjerne en travel hverdag, med krysspress på flere kanter, og ikke riktig klarer å stoppe opp og ta inn øyeblikkene ordentlig, sier psykolog. FOTO: NTB
TRAVEL HVERDAG: - Man har gjerne en travel hverdag, med krysspress på flere kanter, og ikke riktig klarer å stoppe opp og ta inn øyeblikkene ordentlig, sier psykolog. FOTO: NTB Vis mer

Vi spør også Dyregrov:

- Hva kan vi gjøre hvis vi opplever dette?

- Det første er å stoppe opp og være nysgjerrig rundt det. Hvis det er en endring som har skjedd gradvis over tid, eller som plutselig har kommet, spør deg selv: Når begynte jeg å kjenne på dette?

Kanskje har viktige livshendelser bidratt til at det er slik for deg nå, forklarer Dyregrov.

- Da kan det være et signal om at den eller disse hendelsene har berørt noe som er viktig for deg, og som du trenger for å kjenne på vitalitet og «drive» i hverdagen.

Han tror også det er viktig å stoppe opp og være ærlig med seg selv. Spør deg selv: Savner jeg noe i livet mitt?

- For mange kan det være nyttig å senke tempoet noe, sette av mer tid til de viktige tingene i hverdagen og i livet, og rett og slett koble mer av. Kanskje trenger du å sette egne behov høyere på agendaen?

Til slutt får du noen konkrete tips fra Line Marie Warholm:

  • Oppsøk aktiviteter som vanligvis gir deg glede eller finn deg et nytt prosjekt å engasjere deg i.
  • Vær oppmerksom på å sette grenser for andre.
  • Skap deg rom til å gjøre meningsfulle aktiviteter uten å bli avbrutt.
  • Gjør aktiviteter sammen med andre mennesker.
  • Unngå å bruke rusmidler for å skape magi i hverdagen.
  • Øv på å være takknemlig for at livet er grått og kjedelig. Det betyr at du er trygg og at de du er glad i er trygge.

- Det aller beste rådet mot livsmatthet kommer fra Mikael Aksnes og er hundre år gammelt, sier Warholm, og deler det med KKs lesere:

Den største gleda ein kan ha,

det er å gjera andre glad;

og vil du gjerne lukka nå,

då først deg sjølv du gløyma må.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer