Hyperhidrose

- Svetten rant og håret ble gjennomvått

Da Kristine kom til riktig lege, fikk hun endelig vite hva som feilet henne.

OVERDREVEN SVETTING: Kristine har alltid svettet mye mer enn «alle andre»: – Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta tak i det, hvor jeg skulle gå eller henvende meg. FOTO: Privat
OVERDREVEN SVETTING: Kristine har alltid svettet mye mer enn «alle andre»: – Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta tak i det, hvor jeg skulle gå eller henvende meg. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Jeg har alltid vært veldig varm, helt fra jeg var liten. Jeg kan huske at jeg ikke ville bruke votter og at jeg ikke ville ha på ull.

Det sier Kristine Iversen (38) til KK.no.

Hele livet har det føltes ut som om noe kontinuerlig blåser varme på henne.

– Jeg svettet alltid mye mer enn andre, sier Kristine, som skulle bli 30 år før hun fant årsaken.

Gjennomsvett av husvask

Gjennom tenårene gjorde selv små anstrengelser at svetten rant, forteller Kristine. Hun kaller det for «svetteatakk».

– Det var en irritasjon da jeg var ung og skulle på fest, for eksempel, da jeg skulle sminke meg og svetten rant ned i ansiktet og ødela sminken. Eller hvis jeg skulle ha håret ned og det så ut som om jeg var nydusja, sier hun og ler litt.

Men det var først da Kristine kom i 20-årene at den overdrevne svettingen virkelig begynte å plage henne.

Bare litt aktivitet, som en vanlig husvask, gjorde at Kristine ble gjennomvåt av svette på flere områder av kroppen: På hodet, på korsryggen, under brystene og i lysken.

– Og den eneste måten jeg klarte å stanse det på, var å legge meg ned på sofaen og sone helt ut.

Kristine hadde ofte forkjølelse og halsbetennelser om vinteren, noe hun i dag har forstått at hadde en sammenheng med svettingen:

– Hadde jeg tatt en husvask inne ble jeg så varm og svett at jeg måtte sette meg ute i kulda for å få luft, sier Kristine, som var så varm etter husvasken at hun ikke kjente at kroppen ble utsatt for sterk kulde.

Henvist til hudlege

Kristine googlet mye for å forstå hvorfor hun svettet så mye mer enn «alle andre».

– Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta tak i det, hvor jeg skulle gå eller henvende meg, forteller hun.

Det var først da Kristine hadde fylt 30 år at hun bestemte seg for at hun måtte gjøre noe med problemet.

Hun tok først kontakt med fastlegen som hadde fokus på å utelukke ulike lidelser. Deretter ble Kristine henvist til en hudlege.

– Men det tar jo lang tid før man får time. Jeg ventet kanskje i et halvt år, og da jeg kom til hudlegen og fortalte om symptomene, fikk jeg svaret med én gang.

Kristine led av hyperhidrose.

Dette er hyperhidrose

– Hyperhidrose er økt og overdreven svette som er forårsaket av overstimulering av svettekjertlene, grunnet overaktivitet i nervesystemet som regulerer temperatur i kroppen.

Det forteller hudlege i Aleris, Olaf H. Antonsen, til KK.no.

Antonsen, som behandler en rekke pasienter med overdreven svette, forteller at tilstanden kan forekomme på hele kroppen.

– Men det er mest vanlig i armhuler, i hender og på føtter. Noen har også overdreven svette i hodebunnen og på ansiktet, brystet og ryggen.

– Vi vet ikke helt årsaken til hvorfor noen får dette, men ofte forverres svetteplagene av mye stress. Økt svette starter som regel i pubertet. Hos noen kan dette starte i tidlig barndom. Det kan vare i mange år, men også variere litt og bli litt bedre med alderen.

– Hva er årsaken til hyperhidrose?

– Hyperhidrose kan være primær, som betyr at det ikke er sikker årsak til symptomene, sier Antonsen.

Hyperhidrose kan imidlertid også være sekundær, som betyr at svetten er forårsaket av andre sykdommer og/eller være bivirkninger av medisiner.

– For å behandle hyperhidrose er det derfor viktig å vurdere og utrede om plagene er primære eller sekundære.

HUDLEGE: Olaf Antonsen. FOTO: Aleris
HUDLEGE: Olaf Antonsen. FOTO: Aleris Vis mer

Behandlingsmuligheter

Antonsen forteller at det finnes ulike typer behandlingsmuligheter mot hyperhidrose.

Strømbehandling i vannbad (iontoforese)

– Hvis du har primær hyperhidrose, kan du behandles med iontoforese, som er en type strømbehandling i vannbad. Mange har god virkning av dette mot overdreven svette på hender og føtter, sier Antonsen, og legger til:

– Behandlingen vil ta tid og må utføres regelmessig. Mange vil også ha behov for injeksjonsbehandling.

Botulinumtoksin (Botox)

– Botulinumtoksin brukes mye til behandling av svette og ble laget for dette. Da injiseres medisinen i huden der det er problemer med svette og virker som regel godt lokalt. Behandlingen virker ofte i 3-6 måneder, hos noen lengre.

Det å få sprøytestikk i huden kan oppleves som litt vondt, påpeker Antonsen, men han understreker at de fleste gjennomfører behandlingen uten problemer.

Medisiner

– Tabletter for behandling av hyperhidrose er ikke godkjent i Norge, men kan forsøkes i enkelte tilfeller. Da behandlingen kan ha mye bivirkninger, anbefales den vanligvis ikke.

KK har tidligere skrevet at denne typen medisiner (antikolinerge legemidler) kan ha bivirkninger som munntørrhet og er knyttet til økt risiko for demensutvikling ved langtidsbruk.

Fikk medisiner som roet symptomene

Kristine fikk skrevet ut disse medisinene, som i utgangspunktet er ment for personer som sliter med overaktiv blære.

– Det fungerer på noen av oss som har hyperhidrose. Og det fungerer bra for meg! Men svetten slår likevel ut i situasjoner der det er litt stress - spesielt på dager som julaften, nyttårsaften eller hvis jeg skal på fest.

Hvis hun ikke har fått dusjet og har litt dårlig tid, så kommer svetteatakket lettere dersom hun må sminke seg og gjøre litt ekstra.

Kristine har også atopisk eksem som gjør at for mye dusjing tørker ut huden, så hun prøver å unngå det hvis hun kan.

– Å smøre med fuktighetskrem gjør at jeg svetter mer. Så det at dusjing og å legge meg ned er det eneste som gjør at huden roer seg litt mer ned under svetteatakkene, går utover tidsklemmer og det sosiale. Så jeg må bruke god tid for å kunne komme meg gjennom de rutinene for å prøve å unngå mer svette.

HYPERHIDROSE: Kristine har tilstanden hyperhidrose, som gjør at hun svetter mye mer enn det som anses som normalt. FOTO: Privat
HYPERHIDROSE: Kristine har tilstanden hyperhidrose, som gjør at hun svetter mye mer enn det som anses som normalt. FOTO: Privat Vis mer

Selv om Kristine holder svettingen nogenlunde i sjakk med medisinene, understreker hun at hyperhidrosen fortsatt går utover livskvaliteten. Hun svetter fortsatt mye mer enn det som anses som normalt.

– Jeg må hele tiden tenke et hakk lenger. Hva skal jeg gjøre i dag? Hva slags klær skal jeg ha på meg? Må jeg ha med et ekstra skift? Hvis det er fare for at jeg blir varm, må jeg planlegge for det. Det er veldig slitsomt.

– Mange med hyperhidrose må vaske sengetøy nesten hver dag og må bytte klær hyppig, forteller Kristine, og legger til at hun ofte må må kjøpe nytt på grunn av slitasje.

– Vi som har hyperhidrose kan ikke få noe støtte fra NAV, som for eksempel grunnstønaden slik andre sykdommer kan få på grunn av slitasje på klær eller ekstra utgifter på grunn av medisinsk tilstand.

Vanskelig på sommeren

På vinterstid kan ikke Kristine pakke seg inn i ull og varme gensere. Da blir det nemlig utfordrende å gå inn i en butikk eller på en café uten å bli rammet av et svetteatakk.

– Nå kan jeg støvsuge og gjøre litt sånne ting uten at svettingen tar helt overhånd. Men om sommeren, når det er varmt, da er det helt umulig, forteller Kristine.

– Men jeg har en campingvogn som jeg deler med en venninne, og det som er deilig med å være på campingplasser er at jeg kan gå i bikini hele dagen uten å sjenere andre!, sier Kristine og ler litt.

Andre sommervaner vi nordmenn er glad i - som å dra på stranda, for så å kle på seg og ta en lunsj i solsteken - er imidlertid umulig for Kristine.

– Da må jeg hjem og dusje, ellers går jeg rundt i et konstant svetteatakk.

Startet Facebook-gruppe

Kristine hadde aldri hørt om hyperhidrose før hun fikk diagnosen.

– Det er lett å kjenne seg veldig alene om å ha dette problemet. Så jeg søkte litt rundt på Facebook og fant en del utenlandske grupper om hyperhidrose, sier Kristine, som bestemte seg for å lage en slik Facebook-gruppe selv: Hyperhidrose Norge.

Med årene har gruppa vokst, og Kristine forteller at det stadig kommer inn nye medlemmer som har trodd at de var helt alene om å ha problemer med overdreven svetting.

– Jeg tror mange ikke vet at det er en tilstand. Det er ikke en kjent greie. Og det er litt skambelagt, dette med svette og lukt.

– Har du selv kjent på skam?

– Litt, i begynnelsen. Men jeg orker ikke å bruke energi på det - det blir mer at jeg tenker litt på det og slenger ut en kommentar selv når jeg er i offentligheten og har et svetteatakk, men generelt så skammer jeg meg ikke over det, sier Kristine.

Men hun er klar på at det er en ubehagelig tilstand å ha.

– Det er jo så synlig når det starter. Alle kan jo svette litt og få en svettering under armen, men når det blir i så stor grad at du står stille og svetten bare renner av kroppen din - når du går med vått hode og vått hår - da føler man jo at man er annerledes.

– Mange sliter med å finne en behandling som fungerer

Og disse tankene ser hun at mange i Facebook-gruppa har. Hyperhidrose er en stor belastning for mange, forteller Kristine.

– Det er et hinder i hverdagen og på jobb. Jeg har hørt om folk som jobber i helsevesenet og som synes det er skamfullt å måtte ta på og behandle pasienter med svette hender, eller som må skifte uniform flere ganger om dagen.

KAFFETABBE: Visste du at du mest sannsynlig oppbevarer kaffen din helt feil? Selv heller jeg kaffen ut i en tett beholder. Men dette er tydeligvis ikke optimalt! Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks. Vis mer

Kristine ser også at flere sliter med å finne riktig behandling. For noen blir løsninger som botox og strømbad for dyrt i lengden. Hvor mye man eventuelt får dekket av pris for behandling kommer blant annet an på hvor på kroppen hyperhidrosen er sentrert til.

– Det er jo noe med urettferdigheten med denne sykdommen, da det er dårlig forsket på og dårlig med behandling. De aller fleste behandlingene vi prøver ut eller finner at kan fungere må vi selv betale dyre dommer for.

Andre finner ingen behandling som fungerer.

– Noen får ikke effekt av de medisinene jeg bruker, mens andre ikke tør å bruke dem på grunn av bivirkningene. Så det er jo et valg man må ta, og jeg har tatt valget om at det er verdt bivirkningene, sier Kristine, og forteller at hun ikke får medisinene på blå resept fordi effekten de har på hyperhidrose ikke er forsket nok på.

Kristine tror at alle som sliter med overdreven svetting må bruke litt tid på å finne ut hva som fungerer for dem. Nettopp det har hun gjort.

– Jeg har funnet min gang i dette - skal jeg gjøre noe veldig aktivt, så vet jeg at jeg må ta en dusj etterpå og legge meg ned. Og så vil det jo komme situasjoner der det er en byrde - dagligdagse ting som er enkelt for andre, kan være vanskelig for oss med hyperhidrose.

– Du er ikke alene!

– Har du noen råd til andre som leser denne saken og kan kjenne seg igjen i symptomene du hadde?

– Få henvisning til hudlege. Og så har du jo Facebook-gruppa Hyperhidrose Norge. Den er ment for å møte andre som lider av det samme som deg. Der kan du få støtte og råd, sier Kristine, og avslutter:

– Hyperhidrose er ikke så kjent i samfunnet. Men vi er flere her i Norge som lever med dette, du er ikke alene. Det finnes folk å prate med.

Avslutningsvis understreker hudlege Antonsen at primær hyperhidrose ikke er farlig.

– Men hvis du synes det er sjenerende og plagsomt anbefaler jeg at du blir utredet, for eksempel av en hudlege med spisskompetanse på overdreven svette, slik at du får blir kjent med behandlingsalternativene.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet