KASTE TING: Dersom du synes det kan være vanskelig å kaste ting, er du ikke alene. FOTO: NTB Scanpix
KASTE TING: Dersom du synes det kan være vanskelig å kaste ting, er du ikke alene. FOTO: NTB Scanpix
Kaste ting:

Synes du det er vanskelig å kaste ting?

- På tross av mangel på praktisk verdi kan de symboliserer selve beviset for at vi har verdi, at vi er verdt noe.

Å kvitte seg med gamle bilder, gaver fra den første kjærligheten, bamsen til minstemann som nå har blitt 20 eller dukken du hadde selv kan selvsagt være vanskelig. Nostalgien kicker inn og selv om vi ikke har ofret tingene en tanke på flere år så går det rett i «behold»-haugen under ryddesjauen i kjelleren.

Kjenner du deg igjen? Noen ting må selvsagt få lov til å bli i skapene selv om det ikke er i bruk lenger, men iblant må også noe gå.

- En grunn ti at vi kan slite med å kaste ting er at de er knyttet til vår selvfølelse. Heller enn å se på tingene som «mine» så kan vi komme til å forveksle dem med «meg», forklarer Cathrine Moestue, som er privatpraktiserende psykolog ved Psykologene på Aker Brygge.

LES OGSÅ: Slik får du orden i klesskapet

Knytter egenverdi til ting

Hun påpeker at det ikke alltid er at tingene vi synes det er vanskelig å kaste egentlig har noen spesiell følelsesmessig eller økonomisk verdi.

- Mennesker måler sin opplevde verdi på forskjellige måter. Noen mennesker kan knytte sin selvfølelse opp mot eget fysiske utseende, andre vil knytte det opp mot det å bli likt. Når vi knytter oss sterkt til ting så kan det handle om at disse tingene trigger vår egenverdi, forklarer hun.

Det betyr at tingene kan representere det i livet vi er opptatt av. Kanskje liker du ikke å kaste visittkort, diplomer, gaver fra bedrifter – ting som har med din suksess i arbeidslivet å gjøre? Eller er du opptatt av å beholde alt du har fått av relasjoner som har betydd mye for deg?

- Disse tingene trigger vår identitet som en som er elsket og hører til. På tross av mangel på praktisk verdi kan de symboliserer selve beviset for at vi har verdi, at vi er verdt noe. At vi er bra nok.

Ifølge Moestue kan det å kaste ting faktisk vekke en ekte sorg – til og med en depresjon. Hun råder til å stoppe opp litt. Hvor kommer rotet fra? Hvorfor har du det?

- Kan det være at dette har noe med din opplevde verdi å gjøre - din egenverd? Ikke bare kan det gi deg selvinnsikt på måten du vurder din egen verdi men det kan også hjelpe deg med å ta et valg om hva du vil gjøre, råder hun.

LES OGSÅ: Triksene som gjør at du unngår å kaste så mye mat

Når samling fører til tvang

De fleste av oss føler en viss tilknytning til flere av tingene våre, men noen kjenner også på et ordentlig ubehag av å kaste. Når samling går vesentlig over funksjonsnivået kan det ha gått over i en samletvang.

- Gradsforskjell på dem med samlemani og oss andre som har problemer med å kaste ting kan være at det er mye mer smertefullt for dem og at den psykiske smerten som oppstår gjør at deres beslutningsprosess blir veldig vanskelig. De bruker lengre tid på å sortere, lager mange flere kategorier og blir ofte helt overveldet i prosessen. Vi kan tenke på vanskeligheter med å kaste ting som et kontinuum, der vi alle synes det kan være vanskelig men for samlere blir valget umulig. Det gjør for vondt, sier Moestue.

Hun viser til en studie gjort ved Yale University i 2012. Forskerne sammenlignet hjerneaktivitet hos mennesker med samletvang, OCD og en kontrollgruppe uten noen av tilstandene. Deltakerne ble bedt om å bestemme seg for å makulere eller beholde brev og papirer, og forskerne så økt hjerneaktivitet i områder av hjernen knyttet til blant annet smerte og konflikt.

- De med samlemani kunne rapportere at noe ikke føltes riktig og at når dette følelsesignalet ble trigget så ville de ikke kaste det. Sakt på en annen måte - de beholder det for å føle seg trygge. Prøver å unngå mer tapsfølelse.

LES OGSÅ: - Jeg har aldri hatt problemer med å snakke om tvangstankene mine, men det i seg selv kan også bli en tvangshandling.

Kan gå utover helse og brannsikkerhet

Kristen Hagen er psykologspesialist ved Avdeling for distriktspsykiatrisk senter i Nordmøre og Romsdal og jobber med tvangslidelser.

Han forteller at mens man tidligere behandlet samletvang som en tvangslidelse, har man senere funnet at det er flere forskjeller i blant annet i karakteristika hos de som har lidelsene, årsaker og respons på behandling.

- Samletvang innebærer at en person overdrevent samler gjenstander og der det å kvitte seg med disse elementene medfører vesentlig ubehag uavhengig av faktisk verdi. Dette medfører at samlingen går utover funksjonsnivå og kan også medføre helseskade og brannfare, forklarer han.

Hos de med samletvang fører samlingen ofte med seg at oppholdsrom i boligen ikke kan brukes på grunn av oppsamlingen av ting, noe som igjen kan føre til helse- og brannfare. Videre går diagnosekriteriene ut på at personen opplever et klinisk vesentlig ubehag eller svekkelse i fungering på grunn av behovet for å spare på ting.

- Av prosesser ser man gjerne positive antagelser knyttet til det å anskaffe seg gjenstander, negative antagelser knyttet til det å kvitte seg med gjenstander, samt informasjonsprosesseringsvansker knyttet til sammenheng mellom anskaffelse og rot og evnen til å håndtere denne informasjonen, forklarer Hagen.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste tvangstankene

Søker sjeldent hjelp

Mennesker med samletvang oppsøker sjeldent hjelp på egen hånd. Dette igjen gjør at det er få behandlingsstudier på denne gruppen og lidelsen er vanskelig å behandle.

- En viktig del av det er at problemet er det vi på fagspråket kaller syntont, altså at det ikke nødvendigvis oppleves som et uønsket av den som har det selv, selv om det er opplagt for de som er rundt, forteller Hagen.

Dette er også en forskjell fra OCD – det er ikke tankene eller handlingene som er plagsomme, men heller følgene av dem, som at rom blir rotete og mennesker rundt mistrives.

Behandlingen for tvangslidelser går gjerne ut på at man skal utsettes for det man frykter – for eksempel bakterier for en med vasketvang – og motstå ritualene man pleier å ty til – altså vaskingen.

- Senere fokus på det unike ved samlemani har gjort at behandlingen har blitt mer tilpasset den aktuelle lidelsen og det som skiller samling fra tvangslidelse. Fokus har da gjerne vært mer på informasjonsformidling - det vi gjerne kaller psykoedukasjon - rundt samling, etablering av mål for behandlingen, fokus på motivering, etablering av ferdigheter i organisering og problemløsning, i tillegg til kognitiv atferdsterapeutiske prinsipper knyttet til eksponering og atferdseksperimenter, forteller Hagen.

Det kan også være hjelp å hente i gode selvhjelpsbøker, men Hagen påpeker at effekten av selvhjelp mot samletvang er uklar.

Trenger du eller noen nær deg hjelp kan dere kontakte Norsk OCD-forening, ANANKE, som omfatter både de som sliter med samletvang og pårørende til mennesker som sliter med dette. De kan også hjelpe til med å formidle informasjon og selvhjelpsmateriell på norsk om dette, forteller Hagen. Ellers er kan vansker knyttet til psykiske vansker også også tas opp med fastlegen, som kan bistå i prosessen med å få videre hjelp.

LES OGSÅ: Barn kan også ha tvangslidelser: - Hun isolerte seg veldig og det var vondt å se at hun ikke kunne ha et godt liv

TRINNVIS RYDDING: Det er lurt å ikke gape over for mye. Ta ryddingen litt og litt. Foto: NTB Scanpix
TRINNVIS RYDDING: Det er lurt å ikke gape over for mye. Ta ryddingen litt og litt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Mostues rydderåd:

Synes du det er vanskelig å kaste har også Moestue noen råd:

- Det å bli bevisst på våre egne vaner og mønster som har satt seg i hjernen, gir oss mer kontroll over våre valg. Vi kan lære oss å skille mellom vår hjernes styrker og når den faktisk lyver til oss.

- Jo mer ting vi har jo vanskeligere er det å kaste. Jo mer vil vi også samle, så det er en ond sirkel, påpeker hun.

Råd nummer én når du ser at huset fylles er å gjøre det enkelt. Sett deg små, konkrete mål og ta litt av gangen. For å unngå at rotet fortsetter å hope seg opp kan du bruke årstidene, og lage et naturlig system der du tar en sjau fire ganger i året.

Rydderåd:

  • Det kan virke overveldene og vanskelig å vite hvor du skal starte, men ett tips er da å ikke ta alt på en gang. Sett av 15 minutter. Sorter, rydd og kast og stopp når kvartere har gått. Så gjør du det samme dagen etter.
  • Lag hauger; en «kast», en «selges», en «gis bort» og en «beholdes»
  • Det er mye hjelp å hente i sosial støtte. Ring en venninne eller to og deleger oppgaver.
  • Minn deg selv på at ting bare er ting. Moestue mener en god tommelfingerregel er at du kan beholde hvis det er noe som støtter livet ditt akkurat nå – slik du er i dag. Er du usikker på hva du skal gjøre med klær som du kanskje vil få bruk for om fem år, så spør deg om du ville kjøpt dem om du fant det i en butikk i dag.
  • Gå gjennom de tingene du vil beholde på grunn av affeksjonsverdi, og velg ut det som er aller viktigst. Du trenger ikke hele garderobeskapet til bestemor, men kanskje en kjole?
  • Det kan også være lettere å gi videre enn å kaste. Har du gamle smykker du ikke bruker eller helt fine klær som blir liggende bakerst i klesskapet kan de kanskje få et bedre liv hos noen andre?
  • Still deg selv spørsmål om tingene du er usikker på: Er dette noe som gir deg glede? Er det sant at dette er noe du kommer til å trenge? Er det sannsynlig at du vil bruke den om tre år?

- Det ligger litt egenterapi i dette også. Er dette «meg», eller er det en ting, sier Moestue.

Hun påpeker at det er mye følelser i rotet vårt.

- Vi har ikke noe godt språk for egen og andres smerte. Det er ikke rart at det hoper seg opp når vi har så dårlig trening i å snakke det.

Det er heller ikke noe poeng å ha det ryddigere enn du trives med. Spør deg om hva som vil gi deg mest glede.

LES OGSÅ: Kan du dette om kildesortering?

LES OGSÅ: Ryddeguru Gunn Beate blir lykkelig av å skrive lister

Til forsiden