BØR SKIFTES OFTE: Tampongen bør faktisk ikke sitte i i mer enn fem timer. Foto: Scanpix
BØR SKIFTES OFTE: Tampongen bør faktisk ikke sitte i i mer enn fem timer. Foto: ScanpixVis mer

Tampongsyke

- «Tampongsyke» er heldigvis svært sjeldent, men kan potensielt være livstruende

Sørlandet sykehus har sett flere tilfeller av «tampongsyke».

Tampong er et av de vanligste menstruasjonsproduktene på markedet i dag, og omlag 70 prosent av menstruerende kvinner i USA og Vest-Europa bruker tampong. Likevel er det mange spørsmål rundt tampongbruk, og det vanligste er kanskje hvor lenge den faktisk kan sitte i - og om det er farlig om man ikke bytter den ofte nok.

- Det stemmer at vi har hatt fem tilfeller av toksisk sjokksyndrom, populært kalt «tampongsyke», som oppstår i forbindelse ved tampongbruk de siste to årene, forteller Ole Bjørn Kittang, som er overlege ved Barne og ungdomsmedisinsk seksjon ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. 

To av tilfellene ved sykehuset skjedde i løpet av 14 dager, uten at de har noen sammenheng, forklarer Kittang.

LES OGSÅ: Er du konstant redd for å bli alvorlig syk? 

Sjelden, men svært alvorlig sykdom

Fem tilfeller på to år høres kanskje ikke mye ut, men siden det ble advart mot tampongsyke på 80- og 90-tallet, har sykdommen vært nærmest ikke-eksisterende de siste tiårene. Om tampongsyke er på vei tilbake er det imidlertid for tidlig å si noe om, men Kittang frykter at siden vi ikke lenger snakker så mye om sykdommen, kan det føre til at mange blir mindre forsiktige med tampongbruken. 

- Det er for tidlig å si noe om det er i ferd med å bli mer vanlig igjen, eller om dette bare er en tilfeldig opphopning. Siden vi har hatt noen tilfeller hos oss er vi blitt oppmerksomme på tilstanden. Siden tilstanden nå er relativt sjelden sammenliknet med for 20-30 år siden er vi bekymret for at man glemmer den, og at man derfor ikke lenger tar de samme forholdsreglene som man gjorde den gangen det var mer vanlig, og at det av den grunn kan komme flere tilfeller.

Toksisk sjokksyndrom er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra bakterier (toksiner). Som navnet tilsier utvikler den seg raskt, og kan bli livstruende i løpet av et døgn, ifølge Norsk Helseinformatikk. Sykdommen forekommer hos begge kjønn, men hos kvinner så man fort at tampongbruk ofte var årsaken.

- «Tampongsyke» er svært sjeldent, men potensielt livstruende. Tall på forekomst er usikre, men amerikanske tall angir at cirka én per 100 000 får sykdommen, forteller Jone Trovik, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og professor ved Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen.

- Toksisk sjokksyndrom betyr at toksiner gjør en svært syk; du får lavt blodtrykk og svikt i mange av kroppens vitale funksjoner. Du kan trenge både pustemaskin og eventuelt nyreerstattende behandling. Når du er så syk må du ligge på sykehus og få intensivbehandling, der leger og sykepleiere er spesialtrente til å overvåke og behandle kritisk syke.

LES OGSÅ: Derfor tenker du annerledes når du har mensen 

KAN GI ALVORLIG SYKDOM: Tampongsyken er svært sjelden. I løpet av de siste to årene har Sørlandet sykehus imidlertid sett nye tilfeller av sykdommen.  Foto: Scanpix
KAN GI ALVORLIG SYKDOM: Tampongsyken er svært sjelden. I løpet av de siste to årene har Sørlandet sykehus imidlertid sett nye tilfeller av sykdommen. Foto: Scanpix Vis mer

Sykdommen blomstret med superabsorberende tamponger

Men det er altså ikke bare tamponger som kan føre til sykdommen.

- Det kan for eksempel være etter en operasjon at bakterier fra huden kommer seg inn i kroppen. Bakterier trives godt i ansamling av blod. Man bruker faktisk dette når en dyrker bakterier i laboratorier, de får blod i skålene de skal vokse på, forklarer Trovik.

Og da er det ikke rart at sykdommen hadde en oppsving da det kom superabsorberende tamponger på det amerikanske markedet. Disse tampongene var nemlig ment å kunne vare hele menstruasjonstiden - altså én tampong i flere dager.

- Tampongene trakk til seg mye blod uten å lekke og ble da liggende lenger i skjeden før kvinnen fant det nødvendig å skifte. Dette kunne da fungere nærmest som inkubatorer for bakterier; masse blod i god kroppstemperatur ga god bakterievekst. Var en så uheldig at en hadde en av to typer bakterier i skjeden som kunne lage disse toksinene kunne en bli svært syk, forteller Trovik.

Ved Haukeland har de imidlertid ikke sett samme økningen som ved Sørlandet sykehus, og Trovik forteller at det ikke er registrert et eneste tilfelle hos dem de siste 25 årene. Selv har hun aldri sett tilfeller av tampongsyke, selv etter 30 år som gynekolog.

LES OGSÅ: Ville du brukt en svamp-tampong? 

Fikk tampongsyke etter bare 8 timer

Begge legene påpeker at det ikke er farlig å bruke tampong, men at man bør bruke dem riktig - det vil si å ikke ha dem i for lenge. 

- Hva som er for lenge er vanskelig å si, og her vil det nok være individuelle forskjeller. Skal man gå ut med et generelt råd må man ta høyde for de det vil være farlig for, så derfor vil jeg si at det kan lønne seg å bytte etter fem timer, sier Kittang. 

- En av våre pasienter hadde bare hatt tampongen inne i 8 timer, mens en annen hadde hatt den inne nesten i et døgn. Det er flere faktorer som og virker inn på hvorvidt man risikerer sykdom, som bakteriemengde, når i mensperioden man er, hvor mye man blør, og individuelle forskjeller i den enkelte kvinnes immunforsvar, fortsetter han.  

- Som forebygging kan vi si at en tampong bør skiftes når den er gjennomblødd og kanskje uansett etter 4-5 timer. Hvis du blør så lite at du har tampongen inne i 8 timer kan du kanskje heller bruke truseinnlegg eller bind. Om natten er bind bedre enn tampong, da den vil gi slimhinnene mulighet til å gjenetablere sin vanlige fuktighet og blodet renner ut heller enn å ligge inne i en tampong, sier Trovik ved Haukeland. 

LES OGSÅ: Dette bør du alltid sjekke hos gynekologen 

Blir slappe, får feber, utslett og vondt

Symptomene ved «tampongsyke» kan ligne de ved influensa. 

- De fleste føler at de opplever seg som syke - gjerne slappe. Du kan ha et rødlig utslett, muskelverk og i noen tilfeller diare. Du trenger ikke å ha feber, men ofte har man det, forteller Kittang. 

Behandlingene er først og fremst å fjerne årsaken - altså å ta ut tampongen. 

- Deretter er det å hjelpe kroppen med å holde blodtrykket ved å tilføre ekstra væske intravenøst og eventuelt gi medisiner som får blodårene til å trekke seg sammen. I tillegg gir man antibiotika som dreper bakteriene.

Har du hatt «tampongsyke» tidligere, øker risikoen for å få det igjen. Du må derfor ikke fortsette å bruke tamponger, men gå over til bind og truseinnlegg. 

LES OGSÅ: Få svar på mensenmytene

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: