Jeg har alltid tenkt på meg selv som en som ikke kan løpe - at det ikke er noe for meg.
Det forteller Torunn Bredvei Steinsholt (52) fra Steinsholt i Larvik kommune til KK. Hun fortsetter:
– Men da jeg først begynte, så opplevde jeg å mestre løpinga. Formen ble raskt bedre og jeg fikk mange nye bekjentskaper med samme interesse.
I løpet av de siste tre årene har Torunn fått på plass en skikkelig treningsrutine, og hun har rett og slett trent seg til en biologisk yngre kropp.
Ifølge pulsklokka hennes har hun nemlig en kondisjonsalder på 20 år, og ifølge kondisjonskalkulatoren til forskningsgruppen CERG ved NTNU, er hun et sted i 30-årene.
Torunn er en travel kvinne - hun er gift, firebarnsmor og bestemor, med en fulltidsjobb som innebærer en del ekstraarbeid, helgearbeid og jobbreiser.
Vi har hørt med den spreke 52-åringen: Hvordan har hun klart å få på plass en så effektiv treningsrutine? Og hvordan opprettholder hun motivasjonen i en travel hverdag?
«Agnetesh» og mamma: - Treningen har knyttet oss enda tettere sammen
Dette er kondisjonsalder
Aller først: Hva er egentlig kondisjonsalder?
Selv om din kronologiske alder - altså hvor gammel du faktisk er - viser ett tall, kan vår kondisjonsalder (også kalt biologisk alder) vise noe annet.
Kondisjonsalder er et begrep man bruker for å si noe om hvor langt man har kommet i aldringsprosessen, har KK tidligere skrevet.
– Kondis er ikke bare et tall. Det sier noe om hvor godt lungene dine virker, hvor sterkt hjertet er, hvor gode blodårene er til å transportere blod, hvor gode musklene er til å ta imot og bruke oksygen og næring som transporteres til dem i blodet, og hvor gode musklene er til å omsette dette til arbeid, uttalte Ulrik Wisløff, som er blant NTNU-forskerne som har vært med på å utvikle kondisjonskalkulatoren.
Flere studier har vist at de som scorer høyt på denne kalkulatoren har bedre helse og derfor redusert risiko for sykdommer knyttet til tidlig død. Kalkulatoren brukes i dag brukes av Helsedirektoratet.
Så: Er du en 50 år gammel kvinne med en kondisjonsalder på 30, er du rett og slett en spreking! Du har kondisjonsnivået til en gjennomsnittlig 30-åring.
Ti år yngre på kort tid: - Mange som har slitt med trening motiveres av dette
Pandemien ga løpemotivasjon
Og ja - du kan absolutt trene deg til en kondisjonsalder som er lavere enn din kronologiske alder!
Nettopp det har altså Torunn gjort.
Da pandemien kom til Norge i 2020 og hjemmekontor var et faktum, var det mange av oss som plutselig fikk mye mer tid til overs. Det gjaldt også for Torunn.
– Jeg slapp å reise ut om morgenen for å dra på jobb, kunne begynne å jobbe rett etter frokost og jeg slapp kjøring hjem fra jobb. Det sparte jeg mye tid på, forteller hun.
Firebarnsmoren hadde sitt yngste barn boende hjemme, og siden ingen i familien hadde noen aktiviteter på kveldstid på grunn av nedstengningen, ble det mye stillesitting. Torunn kjente på et behov for å komme seg ut på ettermiddagene.
– Og ut for å få frisk luft var jo en av tingene vi hadde «lov» til under pandemien. Jeg startet med å gå turer, først i nærmiljøet og så noen toppturer. Etter hvert som formen ble bedre - og det ble den ganske raskt - så fikk jeg lyst til å prøve å løpe litt, forteller Torunn, som ikke hadde vært på en løpetur siden hun var ferdig med videregående skole i 1989.
Eliza (36) har løpt hver dag i snart 20 år
Hun startet rolig. Gikk hundre meter og løp hundre meter.
Og da hun hørte om et løpetreningskurs i Larvik høsten 2020, meldte hun seg på.
– Så begynte jeg å løpe med en løpegruppe som heter «Sportsjentene». Jeg startet i en gruppe som løp og gikk fem kilometer og har «avansert» opp, over litt tid, i en gruppe som løper 10 til 12 kilometer av gangen, forteller hun, og fortsetter:
– Da jeg ble 51 år fikk jeg start i Nydals-løpet av datteren min, fem kilometer, og jeg hadde aldri løpt så langt sammenhengende. Jeg klarte det og ble motivert til å løpe mer.
Løper bare utendørs
Torunn var rett og slett blitt bitt av «løpebasillen», og det lengste hun har løpt til nå er cirka 27 kilometer.
– Jeg har løpt halvmaraton-distanse flere ganger, sist nå i helgen, forteller hun.
I dag prøver Torunn å løpe mellom 20 til 30 kilometer i uka.
– Det er ikke alltid jeg lykkes med det, men det er et mål. Jeg har i løpet av de tre åra ikke hatt noen skader, bortsett fra blå tær, vannblemmer og jeg har mista et par tånegler - som har grodd ut, forteller Torunn, som ikke er medlem på treningssenter. All løpingen foregår utendørs.
– Jeg løper uansett vær, hele året, når jeg er med løpegruppa mi. Men det hender jeg dropper det hvis været er for dårlig og det bare er jeg som skal på løpetur alene.
– Hva er det som motiverer deg til å opprettholde løpingen?
– Det som motiverer meg mest er løpefellesskapet i Sportsjentene og det at jeg av og til melder meg på løp. En annen flott motivasjonsfaktor er når et av barna mine spør om jeg vil være med på løpetur, det sier jeg ikke nei til.
– Kondisjon er ferskvare, så jeg er bevisst på å holde formen ved like. Jeg bruker en Garmin-treningsklokke og logger treningen, det er også fin motivasjon for meg.
Torunn hadde ikke treningsklokke da hun begynte å løpe, så hun er usikker på hva kondisjonsalderen var på det tidspunktet.
I dag kan hun se kondisjonsalderen på pulsklokken og CERG-kalkulatoren, som altså viser at Torunns kropp er et sted i 20- eller 30-årene.
Dette forteller kondisjonsalder om helsa vår
Vi kobler på treningsfysiolog Halvor Lauvstad, som er produktsjef i Roede - vi lurer nemlig på: Hva forteller egentlig kondisjonsalderen oss? Og hvordan kan vi trene for å få en «yngre» og friskere kropp?
Lauvstad forklarer at slike tester eller beregninger baserer seg på objektive vurderinger av hvor god en persons form er, primært kondisjonsform.
– Basert på store mengder data- og testresultater for kvinner og menn i alle aldre kan man både si hva som er «normal» form for begge kjønn i ulike aldre, og ikke minst hva som er dårlig, middels, bra og veldig bra form ut i fra en persons alder og kjønn, forklarer han.
– Enkelt forklart kan man si at hva som defineres som bra eller dårlig form har vært ganske likt i flere tiår, mens det som er «normalt» gradvis har blitt dårligere.
– Det vil si at stadig flere - uansett kjønn og alder - er i dårligere kondisform enn før. Det er nå færre personer som vurderes til å være i god form, samtidig som det er «normalt» å være i dårligere form enn tidligere.
Vi nordmenn er altså i stadig dårligere form.
Den gode nyheten er imidlertid at vi raskt kan bli sprekere!
Dersom du ikke er i spesielt god kondisform, vil du kjapt kunne komme i mye bedre form ved litt smart trening, og eventuelt kombinert med litt vektnedgang, understreker Lauvstad.
Han trekker frem et eksempel:
En kvinne på 35 år er helt utrent og ganske tung. Hun gjør en test for å finne ut hva hennes kondisjonsalder er, og resultatet viser at hun har en høyere kondisjonsalder enn sin reelle alder. Hun kan for eksempel ha en kondisjonsalder på 50.
– Etter 6 til 8 uker med smart trening og noen kilo ned i vekt, vil hun prestere mye bedre på en kondisjonstest. Da kan hun få et resultat som gjør at hun nå er nede i sin «riktige» alder - 35 år - både kondisjonsmessig og biologisk, forteller Lauvstad, og fortsetter:
– Dette skjer fordi formen har blitt mye bedre og blitt så god at formen kategoriseres som «god» for en kvinne som er 35 år.
– Jeg har ikke noe problem med å løpe maraton før jobb
– God motivasjon for mange
Lauvstad forteller at det å måle kondisjonsalder ofte er veldig motiverende for personer som ønsker å komme i bedre form og for de som vil ned i vekt.
– Sammen med andre tester som midjemål, hyssingtesten, kroppsvekt, kroppssammensetningstest, med mer - vil en kondistest som viser kondisjonsalder vise fremgang på en meget motiverende måte. Det er alltid gøy å forbedre seg!
Mange har som mål å trene slik at de biologisk sett er «yngre» enn sin reelle alder, forteller Lauvstad.
– Noen synes det er ekstra kult å være kondisjonsmessig «yngre» enn barna sine. I tillegg kan det være en «vekker» som kan få personer til å innse at det kan være lurt å gjøre noe med egen helse og form slik at det er eller blir starten på en livsstilsendring- eller justering.
– Har du noen treningsråd for kvinner som ønsker å «trene seg yngre»?
– Ja! Gå mer hver dag - 2000 skritt mer daglig enn det du har i dag - og tren smart kondistrening to ganger i uka.
Lauvstad deler to effektive økter med KKs lesere - de kan du finne helt til slutt i artikkelen.
Dette motiveres Torunn av
At vi raskt og effektiv kan trene oss ned i alder er absolutt en motiverende tanke. Men så var det dette med å klare å holde på denne motivasjonen over tid, da.
Vi må rett og slett spørre om Torunn kan fortelle litt mer om hvordan hun greier å opprettholde en så god treningsrutine i en travel hverdag.
– Et viktig poeng er at trening, selv om man kan ha mye å gjøre til tider, er med på å skape overskudd og ytterligere motivasjon. Så trening er vinn-vinn for helsa, familielivet og jobben, understreker hun.
For Torunn er en fast løpegruppe noe av det viktigste for å holde treningsmotivasjonen oppe. Med mindre hun er for travel med jobb, løper hun med gruppa én til to ganger i uka.
– Jeg tar også med treningstøy på jobb og skifter før jeg reiser hjem slik at jeg kan ta en joggetur eller topptur på vei hjem. Da er det lettere å motivere seg enn etter at jeg har spist middag hjemme, påpeker hun.
Og treningstøyet er alltid med når hun er på jobbreiser. Selv om hun ikke alltid får tid til løping, får hun som oftest til en liten tur, forteller hun.
Via sosiale medier henter hun også inspirasjon og motivasjon - blant annet via en Facebook-side som heter «100på100»:
– Der man skal trene 100 ganger på 100 dager. Der er det artig å være med. Jeg motiveres også av andres historier, tips og råd og følger flere løpesider på Facebook.
Burde du løpe før eller etter en styrkeøkt?
Gira på å begynne med løpingen? Her får du to smarte kondisjonsøkter fra Halvor Lauvstad!
Økt 1: 30 minutter
Jobb i 5 minutters sykluser:
- Gå eller jogg med jevn fart i 4 minutter. Deretter veldig raskt i 1 minutt.
- Gjenta jevn fart (gå eller jogg) i 4 minutter og øk farten i 1 minutt totalt 6 ganger.
Du skal opp i cirka 80 til 85 prosent av makspuls i denne økten - tenk at du skal være noe andpusten og kan snakke i korte setninger.
Treningseffekt av denne økta: Sterkere hjerte, bedre kondisjon, høyere forbrenning
Beveg deg i den farten du trenger for å jobbe passe hardt. Om formen er god skal du trolig jogge/løpe og er formen mindre god holder det trolig å gå.
Økt 2: 30 minutter
- Gå, jogg eller løp gradvis raskere i 8 min for å bli gjennomvarm
- Gå, jogg eller løp deretter så fort du kan i 2 minutter
- Slapp av/gå veldig rolig i 90 sekunder
- Gå, jogg eller løp så fort du kan i 2 minutter
- Slapp av/gå veldig rolig i 90 sekunder
- Gjennomfør totalt 5 x 2 minutter med toppfart og pauser
- Avslutt med rolig gange i 5 minutter
Du skal opp i 85 – 90 prosent av makspuls i denne økten. Tenk at du skal bli andpusten og bare kunne snakke i veldig korte setninger.
Treningseffekt av denne økta: Sterkere hjerte, bedre kondisjon, høyere forbrenning
Beveg deg i den farten du trenger for å jobbe passe hardt. Om formen er god skal du trolig jogge/løpe og er formen mindre god holder det trolig å gå.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
«Jeg klarer ikke å gå på timene dine når du er tykkere enn meg»
