FERDIG FERMENTERT: Probiotika skal finnes i flere typer surnede og gjærede produkter, samt i hyllene på helsekosten og apoteket. Men er det egentlig nødvendig å ta tilskudd? FOTO: NTBScanpix
FERDIG FERMENTERT: Probiotika skal finnes i flere typer surnede og gjærede produkter, samt i hyllene på helsekosten og apoteket. Men er det egentlig nødvendig å ta tilskudd? FOTO: NTBScanpix Vis mer

Probiotika:

Trenger du egentlig å ta probiotika?

Såkalt «gode» bakterier er trendy. Men har det egentlig noe for seg?

De dukker stadig opp, produktene som skal gi oss en velfungerende mage. Hvem husker vel ikke velmente råd om å spise melkesyrebakterier for å beskytte seg mot magesyke under sydenturen?

Det snakkes mye om probiotika og viktige bakteriestammer, for tarmens funksjon. Men er det egentlig nødvendig å ta tilskudd av probiotika?

PROBIOTIKA: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky mener det ikke er entydig hvorvidt man trenger å ta probiotika. FOTO: Privat
PROBIOTIKA: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky mener det ikke er entydig hvorvidt man trenger å ta probiotika. FOTO: Privat Vis mer

– Probiotika er ikke et vitamin eller mineral vi kan dø av å mangle, men det er likevel viktig å ha en velfungerende tarmflora, sier Gunn Helene Arsky, selvstendig ernæringsfysiolog cand. scient.

Tvil om effekt

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer probiotika som «levende mikrober som ved inntak i tilstrekkelige mengder utgjør en helsegevinst for verten».

I en artikkel i Tidskriftet Den Norske Legeforening fra 2019 hevder forfatterne Frederik Emil Juul og Jørgen Valeur at det etter inntak av antibiotika og ved flere sykdommer, er påvist forstyrrelser i tarmfloraen. Dette skal videre ha gitt opphav til en utbredt forestilling om at tilførsel av mikrober vil kunne gjenopprette forstyrrelsene i tarmfloraen.

Ifølge artikkelen er slik oppfatning spesielt fremtredende i reklamer for probiotika. Artikkelen hevder videre at nyere forskning sår tvil om probiotikas positive helseeffekter.

Kan hjelpe mot diaré

Likevel, artikkelen slår ikke bena under all bruk av probiotika, og hevder flere sykdomstilstander, som Clostridium difficile-assosiert diaré, lar seg forebygge ved inntak av bestemte typer probiotika. Det ser imidlertid ikke ut til å eksistere noen universell probiotisk «superbakterie» som kan behandle alle former for forstyrrelser i tarmfloraen, hevder artikkelen.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky er langt på vei enig, men på spørsmål om det er nødvendig å ta probiotika svarer hun:

– Noen av oss kan trenge tilskudd av probiotika i pilleform, for eksempel etter en antibiotikakur. Men de fleste av oss trenger ikke piller, men mat med levende bakterier.

Spis mat!

En notis i amerikanske Womens Health hevder det er avgjørende når på døgnet du tar probiotika og at det rette tidspunket vil være om kvelden, da tarmen er da er rolig og mer mottagelig.

Gunn Helene Arsky kjenner ikke til noen slik sammenheng, men forteller at det er mange matvarer som inneholder nyttige bakterier.

– Det er flott probiotika i for eksempel Cultura og Biola - de inneholder bakterier med dokumentert helseeffekt.

Hun fortsetter:

– Kombucha, sauerkraut, kimchi, vannkefir og andre fermenterte matvarer er flotte kilder til probiotika, i tillegg til at grønnsaksvariantene gir tarmene prebiotika, altså fiber, som er «maten» til probiotikabakteriene.

På spørsmål om man kan oppnå samme effekt ved å drikke et godt gammeldags glass kulturmelk, svarer Arsky:

– Vanlig kefir, kulturmelk og yoghurt kan også fint brukes, men har mindre dokumenterte bakterietyper.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop