SUPERSUNT MED SUPERMAT? Ifølge ernæringsrådgiveren er den supreste maten helt vanlig mat du finner på nærbutikken. FOTO: NTB Scanpix
SUPERSUNT MED SUPERMAT? Ifølge ernæringsrådgiveren er den supreste maten helt vanlig mat du finner på nærbutikken. FOTO: NTB Scanpix
Supermat:

Trenger vi supermat?

- Det er konsentrerte næringsstoffer i pulverform, men så kan man spørre seg om vi trenger det.

Lavkarbo, Raw food, Supermat, blodtypedietten, 5:2 og juicing. Det er ikke mangel på dietter som har preget både avis- og magasinforsider, og nordmenns liv de siste årene.

Supermattrenden slo innover oss som en liten bølge for noen år tilbake. Og som seg hør og bør når en ny trend innen kosthold dukker opp var noen skeptiske, mens andre fort var helfrelst. Men hvordan blir en mattrend en mattrend? Og hvor blir de av etterpå?

Trender innen kosthold og mat kommer og går stadig vekk, påpeker Annechen Bahr Bugge, som forsker på nordmenns matvaner ved Forbruksforskninginstituttet SIFO, OsloMet. Og det er kanskje ikke så veldig rart, for kostholdstrendene oppstår ofte når noen endelig tilbyr oss en enkel løsning på det å spise sunt.

- Jeg tenker at i jungelen av kostholdsråd så er det noen ting som blir omtalt som veldig helsebringende, og diettene bidrar med en enkel løsning, sier Bugge.

Selv om den store hypen rundt supermaten da den først kom har gitt seg, ser vi tydelig supermattrenden blant annet i at vi legger igjen store summer i smoothie-barene. Vi er stadig opptatt av å spise sunt, og gjerne mer plantebasert, og stadig dukker produkter med chiafrø, gojibær og quinoa opp i butikkhyllene.

- Smoothies er populært særlig blant yngre, og det har jo vært en utfordring å få yngre til å spise grønnsaker, så det er jo en måte å appellere til dem.

LES OGSÅ: Vanskelig å spise sunt? Her er de enkleste rådene du kan følge

Helsefokus

Mens noen dietter blir borte igjen, er det andre som blir. Noen utvikler seg eller modereres.

- Noen dietter fungerer som døgnfluer, mens om du ser på lavkarbotrenden, så ser du at vi har hatt en økende opptatthet av karbohydrater etterpå. Her har vi sett en betydelig overgang hvor folk spiser mer grove karbohydrater, og glutenfokuset er jo også en videreføring av dette, påpeker Bugge.

- Men jeg tenker at de mest ekstreme diettene blir vanskelige å etterleve. 5:2-dietten der man skulle ha et svært lavt kaloriinntak i to dager – det er jo ganske radikalt. Men så kan det hende at man for eksempel reduserer kjøttinntaket to ganger i uka og heller finner litt alternative løsninger etter hvert.

LES OGSÅ: Bør du droppe diettene for godt?

- Ikke behov for kosttilskudd

Ifølge en rapport fra NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin), «Bruk av alternativ behandling i Norge 2016», hadde to av tre nordmenn brukt en eller annen form for kosttilskudd i 2016.

Til tross for at supermaten raskt ble en mye omtalt trend, mente flere ernæringseksperter at pulvermaten var unødvendig og at vi får det vi trenger gjennom et vanlig norsk kosthold.

- Jeg tenker at det ble veldig populært fordi mediene skrev om det – det var noe nytt og det ble en trend. Det er nok mange av disse produktene som fortsatt er på markedet, og en del som bruker dem, sier ernæringsrådgiver Silje Bjørnstad.

- Det skrives kanskje ikke like mye om lenger, men markedsføringen er jo absolutt fortsatt der.

Men hva er egentlig supermat? Supermat er ikke en vitenskapelig definert matgruppe, men vi snakker gjerne om matvarer som har en spesielt høy konsentrasjon av næringsstoffer. Derfor skal også supermaten kunne være spesielt helsefremmende.

Flere matvarer som kan gå inn under kategorien finner du i dagligvarebutikken, men den kommer altså også i pulverform, tablettform og i kapsler. Denne typen kosttilskudd er noe vi ikke har behov for om vi spiser sunt og variert, mener Bjørnstad.

- Det er konsentrerte næringsstoffer i pulverform, men så kan man spørre seg om vi trenger det, eller om normalt friske mennesker får det de trenger gjennom et normalt sunt og variert kosthold.

SUNT: Superbær og superfrø er vel og bra, men uansett er det viktig at vi spiser variert. FOTO: NTB Scanpix
SUNT: Superbær og superfrø er vel og bra, men uansett er det viktig at vi spiser variert. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hun mener den beste supermaten er helt vanlig mat, og påpeker at vi dessuten heller ikke skal ha for mye av de forskjellige næringsstoffene. Derfor trenger vi dem ikke i konsentrert form, men kommer langt med et variert kosthold der vi får litt av alt. Det er også vist, forteller hun, at helseeffektene er størst når vi inntar maten i sin naturlige form.

- Man skal heller ikke undervurdere placebo-effekten av slike matvarer. Hvis man for eksempel leser om et produkt som hevder å gi deg mer energi og overskudd, så kan du også oppleve dette fordi du tenker deg til det, men da er det ikke supermatproduktet i seg selv som nødvendigvis bidrar til dette, påpeker Bjørnstad.

LES OGSÅ: Dette kan skje med kroppen din når du spiser for mye sukker

Proteinrikt, plantebasert og hjemmelaget

Supermat eller ikke – vi blir stadig mer opptatte av å spise sunt og helsetrendene kommer vi til å fortsette å møte.

- Mat er mote og smaken endres. Det ligger mye penger i mat, sier Bugge.

Hun har også tidligere fortalt KK.no at for mange er slanking og dietter blitt en slags livsstil. Ifølge hennes undersøkelser fra 2012 hadde 55 prosent av norske kvinner prøvd å slanke seg det året. I 2014-2015 var tallet så høyt som 78 prosent.

- Vi har blitt veldig opptatt av sunnhet og slankhet, og for det at vi skal ha ansvar for egen helse – være helseministre i egne liv.

Det store bildet er at vi vil ha ferske, friske råvarer, vi er opptatt av å redusere sukkerinntaket, spise grovt, mange er fortsatt opptatt av raw food og vi vil redusere kjøttinntaket, gjerne til fordel for plantaprotein fra blant annet bønner, linser, erter, quinoa og havregryn.

- Det betyr ikke at alle blir vegetarianere, men at folk gjør ganske mange tiltak for å spise mindre kjøtt, sier Bugge.

Samtidig er vi opptatt av hjemmelaget mat og særlig fermentering er i vinden.

- Gamle, autentiske teknikker har fått en renessanse. Vi har råd til alt i dag, men det å gi av tiden sin ser vi på som positiv, sier Bugge.

LES OGSÅ: Sjokolade er bra for sexlysten, og rødvin er godt for blodet? Dette sier ekspertene om matmytene

Til forsiden