Den beste treningen er den som blir noe av, er et uttrykk som må sies å ha mye for seg. Likevel er vi mange som innimellom lurer på om det er slik at noen har større utbytte av for eksempel løping, enn andre. Og at noen ser ut til å bygge muskler langt raskere enn oss selv.
Ja, at de rett og slett ser ut til å respondere bedre på en type trening, framfor en annen. Eller er det bare det at noen rett og slett trener mer effektivt enn oss selv, og derfor også oppnår resultater? Vel, kanskje er det en kombinasjon av dette?
8 gode øvelser for deg som har kettlebell
Det finnes nemlig et kroppskategoriseringssystem som ofte dukker opp dersom du leser helse- og treningsstoff om tilpasset trening etter kroppstype. Ifølge dette systemet kan vi mennesker grovt deles inn i tre ulike kategorier: Den ektomorfe, mesomorfe og endomorfe kroppstypen.
Systemet for kategorisering ble først utviklet av doktor William Herbert Sheldon på 1940-tallet, og da for å kategorisere psykologiske egenskaper knyttet til fasong, og også for å kunne forutse prestasjoner og sosial posisjon. Fagfeltet ble kalt konstitusjonell psykologi, og selv om ideene til Sheldon har blitt behørig tilbakevist, brukes kategoriseringen for de ulike kroppstypene fortsatt en del i treningssammenheng.
- Skulle jeg gjort en øvelse resten av livet, måtte det blitt denne
Så hva kjennetegner de ulike kroppstypene?
Den ektomorfe kroppstypen karakteriseres ved å være slank og langlemmet, med smale hofter og skuldre. Ektomorfe har ofte vanskelig for å legge på seg, og en langdistanseløpers typiske fysikk faller inn under denne kategorien.
Den mesomorfe kroppstypen betegnes gjerne som atletisk. Disse er muskuløse og har lite fett, og kan forholdsvis lett øke muskelmassen. Skjelettet er kraftig, noe som ses spesielt rundt håndledd, knær og ankler.
Endomorfe typer har det vi kaller for eple- eller pærefasong, og har ofte lav forbrenning og legger lett på seg. Denne kroppstypen har ofte moderat til lett spinkel benbygning og en noe høyere fettprosent.
Christian Torp er KKs egen treningsekspert, og kjenner godt til kategoriseringssystemet. Han mener det kan være en fordel å vite hvilken kroppstype man tilhører, men at de fleste har trekk fra ulike kategorier.
- Ingen kropper er like. Kun ytterst få mennesker er hundre prosent ektomorf, endomorf eller mesomorf. Jeg mener det er en fordel å vite hvilken kroppstype vi hører til, uansett nivå man er på. Da kan man lettere tilpasse matplaner og treningsopplegg som passer din kroppstype og hva man ønsker å oppnå, sier Torp.
- Treningen og kostholdet som fungerer for deg vil ikke nødvendigvis fungere for venninnen din, og motsatt. Når noen responderer best på få repetisjoner med tunge vekter, vil andre ha større effekt av mange repetisjoner med lettere vekter. Ingen treningsprogrammer vil kunne trene alle kroppstyper like effektivt.
Ifølge teorien vil for den ektomorfe kroppstypen tåle et karbohyratrikt kosthold, langt bedre enn den endomorfe, som lett legger på seg. Er målet å øke muskelmassen må den naturlig slanke ektomorfen sørge for å få i seg nok kalorier, og prioritere tunge baseøvelser og ikke for mye kondisjonstrening.
Endomorfen vil ifølge teorien har godt utbytte av et mer lavkarbo-basert kosthold, særlig med nok proteiner. Endomorfen responderer godt på styrketrening, men bør også kombinere med kondisjonstrening, HIIT-trening anses som særlig gunstig for denne kroppstypen.
Med dette programmet gjør du unna treningen på no time!
Den mesomorfe kroppstypen, den som framstår som naturlig atletisk, responderer raskt på styrketrening, men har også godt utbytte av kondisjon. Et proteinrikt kosthold anses å være bra for den mesomorfe kroppstypen. Og selv om denne kroppstypen kan framstå som «vinneren» blant kategoriene, betyr det ikke at en person med denne typen kroppsfasong, ikke kan legge på seg eller være i dårlig form.
Faktisk er det slik at alle de tre kategoriene kan være både i toppform, og selvsagt også det motsatte.
- Husk at du har alle mulige forutsetninger for å påvirke hvordan kroppstypen din skal fremstå, uansett kroppstype du har, påpeker Torp.
Vegard Lysne er er klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Han tror ikke vi skal bry oss altfor mye hva slags kategori vi kommer innunder, men heller fokusere på det vi vet virker.
Står vekten helt stille?
- Ikke nødvendig å tenke på
- For de aller fleste vil ikke dette med kroppsfasong være nødvendig å tenke på, det vil være de samme grunnleggende tingene som hovedsakelig er avgjørende, sier Lysne til KK.
Altså inntak og forbruk. Hva du spiser og hvor ofte du beveger deg. Og selvsagt hva som er målet ditt. De færreste har som mål å bli toppidrettsutøver, vinne fitnesskonkurranser eller bli en sprengsterk bodybuilder. Da er spørsmålet om vi egentlig trenger å gå så nøye inn hva slags kroppstype vi selv har, hvis målet er å komme i form?
- Husk at dette med kroppstyper kan være et verktøy, eller retningslinjer - ikke en fasit. Det er veldig mange andre faktorer som spiller inn på hvordan vi responderer på trening, blant annet kroppssammensetning, kroppens naturlige stoffskifte og hvilepuls for å nevne noe. Flere av disse faktorene har du mulighet til å påvirke gjennom livsstilen du lever. Så husk at du har alle mulige forutsetninger for å påvirke hvordan kroppstypen din skal fremstå, uansett hvilken kroppstype du har, påpeker Torp.
Deler sin treningsoppskrift for damer: Slik legger du opp treningen uke for uke
