TRENING: Trening er med på å styrke hjernen. Og kanskje er det hjernen som har mest igjen for treningsøktene. FOTO: NTB Scanpix
TRENING: Trening er med på å styrke hjernen. Og kanskje er det hjernen som har mest igjen for treningsøktene. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Trening:

Trening har en kjempeeffekt på hjernen

Faktisk er hjernen det organet som får mest ut av treningsøkta.

At trening og fysisk aktivitet er bra for oss er ikke noe nytt, men det som kanskje ikke er like kjent er hvilken effekt trening har på hjernen. Fysisk aktivitet kan hjelpe mot flere psykiske plager og lidelser, og vi har tidligere skrevet om hvordan trening kan hjelpe mot angst.

- Det er mye som tyder på at hjernen er det organet som får mest effekt av trening, sier Ole Petter Hjelle, som er fastlege, forfatter av boken «Sterk hjerne med aktiv kropp», samt forsker og underviser ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst Norge.

Det er kanskje litt overraskende – det er tross alt kroppen vi kjenner at vi bruker når vi trener, og mange tenker nok heller at hjernetrim er ting som å løse sudoku og kryssord.

- Sudoku og kryssord er bra, og jeg råder ikke folk til å slutte med det, men når du løser sudoku det så blir du veldig god på akkurat det. Det har ikke de samme ringvirkningene på hjernens funksjoner som fysisk aktivitet har.

LES OGSÅ: Glemsk? Dette kan være grunnen

Påvirker humør, oppmerksomhet og stress

For det er mye som skjer i hjernen når vi trener. Det skilles ut vekstfaktorer, stoffer som er med på å danne nye nerveceller, som gjør at hjernen din tåler mer og at nervecellene samarbeider bedre. Trening kan ha en effekt på aldringen av hjernen, og flere positive effekter merker du også rett etter at du har trent.

- Det er flere umiddelbare effekter. Oppmerksomheten blir bedre, du får økt hukommelse, du blir bedre på stressmestring og du merker det på humøret. Dette er også ting som skylder kjemiske forandringer i hjernen, spesielt at et stoff som heter dopamin skilles ut når du er fysisk aktiv, forklarer Hjelle.

For å få disse effektene er det ikke mer som skal til enn at du kommer opp i puls. Det spiller altså liten rolle hvordan du trener. Du skal bli sliten, men du trenger ikke dra på cross fit om du synes det er helt forferdelig, eller begynne å trene deg opp til sentrumsløpet om tanken virker helt avskrekkende.

- Når vi gjør ting vi liker så skilles flere av disse stoffene ut i hjernen. Å drive med ting du liker gir større gevinst for hjernen, sier Hjelle.

Det er også sett at hjernen hos godt trente mennesker ofte er større enn hos de som har vært mindre fysisk aktive. Hjernens størrelse er ikke nødvendigvis en indikator på hvor godt den fungerer, men man har samtidig sett at når vi er i fysisk aktivitet danner vi nye hjerneceller i noen områder av hjernen.

- Det som er sikkert er at en del av hjernen vokser, og det er delen som heter hippocampus og som er spesielt viktig for læring og for hukommelse, sier Hjelle.

LES OGSÅ: Ekstrem hukommelse: Rebecca (27) husker hvordan det var å være baby

Bedre rustet mot alderdommen

Når vi blir eldre skjer det flere forandringer i hjernen. Blant annet reduseres blodgjennomstrømningen, og det spesielt i hippocampus og hjernebarken, områder som har med hukommelse og læring, og resonnering og bearbeiding av informasjon å gjøre.

- Trening kan motvirke dette, delvis ved å øke tettheten av blodårer i disse hjerneområdene, forklarer Cecilie Morland, som er Førsteamanuensis ved seksjon for farmasøytisk biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun og kolleger ved UiO har tidligere gjort en studie der de fant ut at vi har en slags sensor for melkesyre i hjernen. Når nivåene av melkesyre i kroppen økes, og denne reseptoren aktiveres, dannes det flere blodårer i de nevnte områdene i hjernen.

- Melkesyren som lages i musklene når vi trener kan altså regulere at det dannes blodårer i hjernen. Vi antar at økt tetthet av små blodårer gjør at hjernen får bedre tilgang på oksygen og næringsstoffer.

Trening gjør at det frigjøres vekstfaktorer som bidrar til at hjerneceller holder seg friske. På den måten kan regelmessig trening bidra til å bremse aldringsprosessen og beskytte mot demens.

MOTVIRKER ALDRINGSTEGN I HJERNEN: Når vi blir eldre blir hjernen litt mindre, men med trening bygges nye celler i noen områder i hjernen. FOTO: NTB Scanpix
MOTVIRKER ALDRINGSTEGN I HJERNEN: Når vi blir eldre blir hjernen litt mindre, men med trening bygges nye celler i noen områder i hjernen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Hjernen krymper med alderen

Også Morland påpeker at en stor hjerne ikke nødvendigvis sier noe om hvor godt hjernen fungerer. Men det er slik at hjernen krymper litt når vi blir eldre. Hun peker på flere årsaker til det.

En er at når vi blir eldre har vi mindre vann i alle organer. En annen er at hjernecellene våre dør gjennom hele livet, og i liten grad kan erstattes. Som nevnt tidligere er det imidlertid noen områder i hjernen der nye nerveceller dannes, og med trening kan nydannelsen øke.

En tredje grunn til at hjernen minker i størrelse med alderen er at kontaktpunktene, eller synapsene, mellom nerveceller i hjernen blir borte. I den hvite substansen i hjernen har vi nervetråder der det går nervesignaler, som isoleres med et fettlag, myelin – litt på samme måte som isolasjonsmaterialet rundt elektriske ledninger, forklarer Morland.

Når myelinet blir ødelagt med alderen blir signalene i nervetrådene langsommere. Samtidig blir den hvite substansen i hjernen – der disse nervetrådene sitter – tynnere.

Ifølge Morland er også dette noe trening kan være med på å motvirke.

LES OGSÅ: Flere yngre får demens og i ung alder vil sykdommen utvikle seg raskere

Mennesker med demens bør trene

Trening har god effekt på hjertet vårt. Det er blant annet med på å senke blodtrykket, gi bedre kontroll over blodsukkeret og gi mindre grad av betennelse.

- Dette er forhold som trolig også er viktig for en frisk og velfungerende hjerne, sier Gro Gujord Tangen, som er fysioterapeut og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, til KK.

Også hun viser til at trening kan påvirke dannelsen av nye celler i hippocampus, som altså er viktig for hukommelse og læring, men påpeker at det ikke er sikkert om slik nydannelse av celler faktisk har effekt på hukommelsen vår.

Det er anbefalt at de som har demens er fysisk aktive, men det er imidlertid ikke grunnlag for å si sikkert at fysisk aktivitet kan være med på å bremse sykdomsutviklingen, ifølge Tangen.

- Det er imidlertid svært viktig å huske på at sykdomsutvikling hos personer med demens handler om mer enn bare hukommelsesfunksjon. Det handler også om hvordan de klarer å utføre dagliglivets oppgaver, gangfunksjon og balanse, og psykisk velvære. Det er liten tvil om at trening fører til at personer med demens får bedre balanse og bedre gangfunksjon, samt at trening gir redusert fallrisiko, sier hun.

Studier viser også at fysisk aktivitet har positiv effekt på evnen til å utføre daglige oppgaver, som det å stelle seg selv og å holde orden hjemme. I tillegg påpeker Tangen at trening kan gi en reduksjon av depressive symptomer.

- Samlet sett er det derfor mange gode grunner til at personer med demens skal være fysisk aktive. I den nye Nasjonal faglig retningslinje om demens inngår det også en sterk anbefaling til at personer med demens skal være fysisk aktive i 30 minutter hver dag. Med andre ord, de anbefalingene som gjelder for oss alle, gjelder også for personer med demens. Forskjellen er at de i større grad trenger tilrettelegging og hjelp til å gjennomføre slik aktivitet.

LES OGSÅ: Dette er kjendisenes beste treningsøvelser

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: