BRUK ALL MATEN: De fleste av oss kaster altfor mye mat, ofte er det helt unødvendig.  Foto: Shutterstock / lenetstan
BRUK ALL MATEN: De fleste av oss kaster altfor mye mat, ofte er det helt unødvendig. Foto: Shutterstock / lenetstan
Kast Mindre Mat

Triksene som gjør at du unngår å kaste så mye mat

Spar miljø og lommebok ved å følge disse rådene.

I Norge kaster vi mat for milliarder av kroner i søpla, hvert eneste år. Ifølge Forskning.no går hele 25 prosent av maten som produseres og omsettes rett i søppelbøtta. 

Dette er ikke bare svært dårlig for miljøet, men også lite lurt for lommeboken. Med 300.000 tonn mat mer som kunne ha blitt spist, er det mye penger å spare for hver enkelt nordmann. Ernæringsfysiolog Elisabeth Sikora, har følgende tips: 

1. Planlegg innkjøpene og bruk handleliste.

 - Matvarehandel på impuls, og kanskje til og med tom mage, ender ofte i at man kjøper mer enn man klarer å spise. Med mindre du er flink til å ta vare på restemat, kan planlegging være en god idé, sier Sikora.

2. Ha god oversikt 

- Se over matvarene du har tilgjengelig, og se til at du benytter deg av matvarene før holdbarheten utgår. Har du restemat eller om du har tatt ut maten fra dens opprinnelige emballasje, bør du merke disse med dato. Dersom du har mat i kjøleskapet som du ikke klarer å spise opp før holdbarheten går ut, kan du legge det i fryseren om du gjør det i god tid før utgåelsesdato. I fryseren forlenges holdbarhetstiden, forklarer hun. 

Har du restemat eller om du har tatt ut maten fra dens opprinnelige emballasje, bør du merke disse med dato. 

LES OGSÅ: Ville du spist mat fra søpla? 

3. Ikke all mat er uspiselig selv om holdbarhetsdatoen tilsier det. 

- Matvarer som er stemplet med «best før», som hermetikk og tørrvarer, har lang holdbarhet og kan spises lenge etter datostemplingen, såfremt matvarene er uåpnet og ser normale ut. Melk og meieriprodukter som er oppbevart ved kjøleskapstemperatur, kan trygt spises noen dager etter datostempling, spesielt syrnede produkter som rømme og yoghurt.

Melk og meieriprodukter som er oppbevart ved kjøleskapstemperatur, kan trygt spises noen dager etter datostempling. 

- Matvarer som er stemplet med «siste forbruksdag» bør du være mer varsom med, spesielt lett fordervelig mat som fersk fisk, kylling og kvernet kjøtt. Bruk også luktesansen - råtten/fordervet mat lukter vondt, sier hun.

4. Oppbevar maten riktig

- Dette er avgjørende for holdbarheten. På matens emballasje står det ofte hvordan maten skal oppbevares. Generelt sett bør kjølevarer stå kortest mulig tid i romtemperatur. Restemat bør avkjøles relativt raskt i kjøleskap/fryser etter du har spist. Oppbevar restemat og annen mat som er åpnet i tette beholdere, råder hun.

Triks for egg og brød

Brød og egg er noe av de matvarene vi kaster mest i Norge. Dette er totalt unødvendig, mener ernæringsfysiologen. 

Du kan enkelt teste om et egg er friskt eller råttent. 

- Norskproduserte egg har nemlig lang holdbarhet, ofte én til to måneder lengre enn holdbarhetsdatoen tilsier. Slik gjør du: fyll et stort glass med vann, legg egget i glasset og følg med på hva som skjer med egget. Et friskt egg vil legge seg på bunnen av glasset, mens et råttent egg vil flyte i vannoverflaten.

- Det er salmonellafaren i europeiske egg som er årsaken til den korte holdbarhetsdatoen. Til tross for at det ikke skal være salmonella i egg fra norske høns, må Norge likevel følge det europeiske regelverket. 

SPAR PENGER: Ved å kaste mindre mat, sparer du mye penger. Foto: © Mark John/cultura/Corbis
SPAR PENGER: Ved å kaste mindre mat, sparer du mye penger. Foto: © Mark John/cultura/Corbis Vis mer

Slik kan du altså lage deg et speilegg i lang tid etter datoen på pakken. Brød blir fort tørt og uappetittelig, og er dermed det som ofte først havner i søpla. Men fryser du det ned, kan du utnytte hver eneste smule.

- Ved å fryse ned oppskårede brødskiver har du ferskt brød til enhver tid og du kan spare deg for unødvendig kasting av brød. Ta ut brødskivene kvelden i forveien, så har du brødskiver klart til neste morgen. Ta eventuelt ut brødskivene når du trenger det og la de tine i noen minutter før du spiser, eller ha de i brødristeren, tipser ernæringsfysiologen. 

Bruk samme råvarer i flere retter

Ernæringsfysiolog Pia Kristine Larsen mener at en handleliste for en hel uke også er svært lurt. 

- Det er lurt å planlegge slik at du får brukt samme matvare i flere retter, for ofte sitter man igjen med rester av en matvare og lager nye retter med helt andre matvarer de andre dagene.

- Et annet tips er og ha et «restemåltid» en gang i uken, for eksempel en pytt i panne av noe slag eller en gryterett hvor du kan bruke rester av grønnsaker og kanskje litt rømme fra en nesten tom rømmeboks. Eller hva med å lage en sunnere pizza med grov bunn, tomatsaus, masse halve grønnsaker man har i kjøleskapet og litt kjøttrester? Funker som bare det, sier hun.

LES OGSÅ: Ikke varm opp denne restematen

Til forsiden