RENGJØRING: Er kluten vi bruker på badet en bakteriebombe? Og hvordan var det med disse kjøkkenfjølene, igjen? FOTO: NTB Scanpix
RENGJØRING: Er kluten vi bruker på badet en bakteriebombe? Og hvordan var det med disse kjøkkenfjølene, igjen? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

vasking

Trine jobber med bakterier - slik vasker hun huset

Helgevasken blir aldri den samme etter dette. Eller?

- Hvordan jeg rengjør hjemme? Det har jeg ikke blitt spurt om før!

Trine L'Abee-Lund er førsteamanuensis i bakteriologi ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på Vetrinærhøyskolen (NMBU) i Oslo. Det betyr at hun vet «alt det som er å vite» om bakteriespredning og hygiene.

Derfor har hun antakelig også et og annet tips om hvordan vi bør rengjøre hjemme. Er det noen bakteriebomber vi vanlige «hjemmevaskere» ikke er klar over? Prioriterer vi riktig - og vasker vi i riktig rekkefølge? Og hvordan var det med kluter og gulvvask og dobakterier på tannbørsten og kyllingkjøtt og... HJELP!

- Jeg er ingen hysteriker. Og det er det ingen grunn til være heller. Men det kan jo være greit å vite hva som er viktig og mindre viktig, forklarer L'Abee-Lund og legger til at hjemme hos oss selv er det vår egen bakterieflora som dominerer, og den tåler vi godt.

- Ok. Skal vi begynne med kjøkkenet og hva som formerer seg der? Ville vi vanlige folk ha bestått et besøk fra Mattilsynet for eksempel, eller hadde vi blitt «stengt på stedet»?

- Nå er det strenge regler for serveringssteder fordi de behandler mat og serverer andre. Hjemme tåler en familie hverandres bakterier godt, det er rett og slett ikke nødvendig å være like nøye hvis alle er friske og maten skal spises med en gang. Men dette med å ikke kutte opp rått kjøtt på samme fjøl som du kutter opp grønnsaker, er en regel som bør følges, og som de fleste vet om.

EKSPERTEN: Trine L'Abee-Lund er førsteamanuensis i bakteriologi ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på Vetrinærhøyskolen (NMBU) i Oslo. FOTO: Privat
EKSPERTEN: Trine L'Abee-Lund er førsteamanuensis i bakteriologi ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på Vetrinærhøyskolen (NMBU) i Oslo. FOTO: Privat Vis mer

Eksperten forklarer at hun ikke mener det er nødvendig med faste fjøler til ulike formål, bare de vaskes i mellom. Også er det disse gråsonene som når du steker kjøtt og bruker stekeredskapet til og fra og ikke hele tiden. Da vil jo stekespaden ha en del kjøttbakterier på seg underveis...

- Så lenge maten blir godt oppvarmet blir bakteriene borte. Har stekespaden eller sleiva også blitt skikkelig varm er den trygg, men hvis du bare har brukt den litt på det rå kjøttet, og tatt den vekk igjen, er det ikke lurt å putte den oppi igjen når du skal servere maten, forklarer L'Abee-Lund.

Hun legger til at rå kylling må vi være litt ekstra påpasselige med. Den kan inneholde bakterier som gir oss diaré. Disse bakteriene dør ved varmebehandling, så stekt og kokt kjøtt er trygt, men man må være påpasselig med å ikke la det rå kjøttet være i kontakt med salater og serveringsbrett.

Mugg støver og sprer seg

Skal du spare på middagsrester i kjøleskapet bør du ikke vente for lenge før den kommer i kjøleskapet. Spaghetti og ris som har stått framme i romtemperatur i flere timer, må kastes på grunn av utviklingen av toksiner som ikke blir borte når maten varmes opp igjen. Det kan dessuten være lurt å ikke ta med fingrene på kjøttpålegget du skal ha en skive av, men heller bruke en gaffel. Og er det muggutvikling på noe i kjøleskapet - eller på brødet, da er det bare å kaste det, på en forsiktig måte.

- Mugg på brød støver veldig, og da sprer muggsporene seg i rommet hvis man bare deiser det oppi matavfallet. Jeg beholder det mugne brødet i posen det ligger, og kaster det i restavfallet, forklarer bakteriologen.

- På kjøkkenet gjelder i grunn to ting, oppsummerer hun. Det ene er risikoen for å bli syk, det andre er å beskytte maten mot å bli bedervet. Å vaske hendene før matlaging er en god rutine. Og å oppbevare maten i rene beholdere i kjøleskapet gjør at den holder seg bedre, forklarer hun.

LES OGSÅ: Slik rengjør du fryseren!

Bruk av antibac og bakteriedrepende såpe er ikke nødvendig ifølge eksperten. Såpe og vann holder.

- Kan man matforgifte seg selv med slurvete kjøkkenhygiene?

- Den vanligste årsaken til magesjau er virus. Ellers er det bakterier fra kylling, og da handler det om hygiene og riktig behandling, forklarer bakteriologen og legger til at det ikke alltid er så lett å vite hva man har blitt dårlig av.

Du kan bli ganske akutt syk av toksiner i maten, altså dette vi snakket om med ris og pasta, men det kan ofte gå 1-3 dager etter at du har spist, til du blir dårlig.

- Det var en del om mathygienen, men hva med rengjøring av selve kjøkkenet?

- De stedene du tar mye med hendene kan være greit å vaske over jevnlig. Kjøleskapshåndaket for eksempel. Kluter og håndklær bør byttes ut jevnlig, det kommer an på hvor ofte de er våte. Bakterier formerer seg raskt i våte soner, som i kluter og i fuktige områder eller sprekker på kjøkkenbenken, forklarer bakteriologen.

Kjøkkenet er «ren sone»

- Å rengjøre sluket i vasken er også lurt, der er det fuktig og det kan det samle seg en del matrester som gir god grobunn for bakterievekst. En grei regel for kjøkkenet er å anse det som en «ren» sone. Det betyr at man for eksempel ikke tømmer ut vaskebøtta eller skyller sko i kjøkkenvasken.I gamledager hadde man ofte en utslagsvask, men det er ikke så vanlig lenger.

- Skitne sko bør heller spyles på vaskerommet eller i dusjen. Det kan være rester av jord og hundebæsj, og det bør ikke være i nærheten av der du lager mat, fastslår L'Abee-Lund.

Kjøkkengulvet vasker hun med helt vanlige vaskemidler.

- Men hvordan er det med selve gulvkluten? Bør man unngå å ta den opp og ned av bøtta, og heller sprute litt rent såpevann fra bøtta på gulvet underveis?

- Rengjør man på institusjoner er det sånn man gjør det. Man tar ikke moppen opp og ned av bøtta. Nå har det jo blitt mer vanlig å bruke mopp hjemme også. Det viktigste er er antakelig å ikke bruke for mye vann, både av hensyn til gulet og rengjøringen. Jo våtere gulvet er jo mer bakterievekst, så en godt oppvridd klut er bedre enn en søkkvåt. Likevel, det er ikke så sannsynlig at det blir liggende vanndammer på gulvene hjemme som bakteriene formerer seg i, så gulvene er ikke en stor utfordring i så måte, mener bakteriologen og legger til:

- En grei regel er å begynne med gulvvasken på det minst skitne rommet, og avslutte med baderomsgulvet. Jeg vasker gulvklutene på 60 grader.

- Når vi nå har beveget oss over på badet. Er det sant at det kommer bæsjebakterier på tannbørster som står framme på vasken?

Eksperten mener det generelt ikke er et problem.

- Det kan kanskje skje om man vasker hender med mye søl og sprut og hvis tannbørsten står nær springen, og man har mye bakterier på hendene i utgangspunktet. Jeg anser det ikke som et problem i friske familier. Vi får stadig i oss ulike bakterier gjennom munnen. Det er jo faktisk gjennom munnen at tarmbakteriene kom inn i utgangspunktet. Og det er viktig å huske at de fleste bakteriene i tarmen gjør oss ikke syke, så å få i seg litt slike bakterier er ikke farlig.

- Den bakteriefloraen du har selv, blir du normalt ikke syk av, forklarer bakteriologen.

Har du et knøttlite bad der tannbørsten blir stående tett inntil springen kan du eventuelt ha den i skapet i stedet, men L'Abee-Lund avviser at det florerer av «farlige» bakterier på badet.

- Er noen i familien syke med oppkast eller diare er det selvfølgelig en annen situasjon og man bør passe nøyere på og vaske hyppigere.

Hun mener det viktige er å skifte ut håndklær jevnlig. Kluter som brukes i skitne soner på badet bør ikke brukes andre steder i samme vaskerunde.

Håndvask er alltid en god idé

- Håndklær på badet eller toalettet bør også byttes ut jevnlig, fordi de ofte er fuktige. En gang i uka er en grei regel, men er de ekstra mye i bruk bør de byttes ut oftere. Det å vaske hendene når man kommer hjem er en god rutine, også for barna. Da kvitter man seg med bakterier «utenfra», forklarer hun.

- Hva med selve toalettet? Er det ikke greit å bruke et vaskeprodukt med klor nettopp her?

- Det kan være greit, jeg bruker av og til noe med klor her selv, sier L'Abee-Lund og legger til at overflater man ofte berører kan være greit å vaske over jevnlig. Kraner, håndtak og trykknappen på toalettet, for å nevne noe.

Og rense sluk i vask og dusj en gang i blant, nettopp fordi bakterier formerer seg godt i lunket fuktig miljø - på en seng av hår og snafs. Også har det jo en tendens til å tette seg også.

- Så kort oppsummert: Det virker ikke som du vasker så fryktelig annerledes enn oss andre. At mye handler om å begynne med det reneste, og avslutte med det som er skittent - og vaske hendene før matlaging, etter toalettbesøk og gjerne når man kommer hjem.

- Ja, da beholder vi et godt «hjemmemiljø». Jeg tror det handler om å anvende det man vet, uten å bli hysterisk.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: