KOKOSOLJE: Det er ikke grenser for hva kokosolje kan brukes til. Men du bør kanskje ikke bruke det i matlaging. FOTO: NTB Scanpix
KOKOSOLJE: Det er ikke grenser for hva kokosolje kan brukes til. Men du bør kanskje ikke bruke det i matlaging. FOTO: NTB Scanpix
Kokosolje:

Trodde du at kokosolje var sunt? Da må du tro om igjen

Kokosolje er en av de verste tingene du kan spise, ifølge Harvard-professor.

Kokosoljen kan vel sies å ha hatt en liten revolusjon de siste årene. Lenge har det vært en av de heteste skjønnhetstrendene, for ikke bare skal den være ypperlig å bruke i dine hud- og hårpleierutiner, men om skal vi tro ryktene kan du til og med bruke det som tannkrem. Noen går faktisk så langt at de kaller det et «mirakelprodukt».

Det er likevel ikke bare i skjønnhetsrutinene at kokosoljen har et godt rykte, men også når det kommer til kosthold.

Helsekostbutikker markedsfører kokosoljen som perfekt å bruke i matlaging, både til baking, steking, på brødskiva og i smoothies, og enkelte bloggere og lavkarboentusiaster bedyrer at kokosolje er en god kilde til fett i kostholdet vårt. Og det er her problemene starter.

En rekke ernæringseksperter mener nemlig at kokosoljen slett ikke er så sunn, men heller det motsatte.

– Grunnen til at kokosolje ikke er bra, er at det i likhet med palmeolje, inneholder mye mettet fett. Det gir høyere LDL-kolesterol. Over tid kan det gi avleiringer i arteriene noe som igjen kan gi hjerteinfarkt og slag, sier Kjetil Retterstøl, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, til KK.

Dette er ikke første gang professoren advarer mot å bruke kokosolje i matlagingen. I en artikkel på NRK.no fra 2015 uttalte han blant annet at «de som måtte tro at kokosolje er helsebringende, er på ville veier». Og han er slett ikke alene om å mene det.

LES OGSÅ: Finnes det egentlig godt kolesterol?

«Noe av det verste du kan spise»

Harvard-professoren Karin Michels er en av ernæringsekspertene som går hardt ut mot kokosoljen. I forelesningen «Kokosolje og andre ernæringsfeil» som er publisert på YouTube, omtaler hun kokosolje som «en av de verste tingene du kan spise», og sier at det er like godt for helsen som «ren gift».

MATLAGING: Kokosolje er ikke det ernæringsekspertene vil anbefale at du bruker i matlagingen. Det er flere andre oljer som er langt mer gunstig for helsa. Foto: Scanpix.
MATLAGING: Kokosolje er ikke det ernæringsekspertene vil anbefale at du bruker i matlagingen. Det er flere andre oljer som er langt mer gunstig for helsa. Foto: Scanpix. Vis mer

Erik Arnesen, som er doktorgradstipendiat i ernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, er enig i at kokosolje ikke er så helsefremmende som noen skal ha det til, spesielt ikke i store mengder.

– Kokosolje kan ikke sies å være «gift», men som med alt annet er det mengden man spiser som betyr noe for om det er helseskadelig eller ikke, sier han til KK.

– Å spise små mengder kokosolje en gang i blant er ikke farlig, men i det daglige bør det erstattes med planteoljer som oliven- og rapsolje i matlagingen, legger han til.

Både enumettet fett og flerumettet fett er gunstig for oss med tanke på helsa, mens mettet fett og transfett er svært ugunstig for oss. Kokosolje består nesten bare av mettet fett, men har veldig lite umettet fett.

– Kostholdet bør ha en viss balanse mellom mettede og umettede fettsyrer. På grunn av fettsammensetningen i kokosolje kan det øke det skadelige LDL-kolesterolet i blodet, sammenliknet med olje med mye enumettet og flerumettet fett. LDL-kolesterolet er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Hvorvidt kokosolje påvirker andre risikofaktorer (som blodtrykk) er lite kjent, sier Arnesen.

LES OGSÅ: - For mange handler trening og kosthold først og fremst om utseende, ikke helse

METTET FETT: Kokosoljen inneholder mye mettet fett, og lite annet. Foto: Scanpix.
METTET FETT: Kokosoljen inneholder mye mettet fett, og lite annet. Foto: Scanpix. Vis mer

«Naturlig» betyr ikke at det er godt for helsa

Ifølge Helsedirektoratet kommer rundt 40 prosent av de mettede fettsyrene i kostholdet vårt fra meieriprodukter, som ost, melk, fløte, og smør, mens kjøttprodukter bidrar med om lag 20 prosent.

For å minske mengden mettet fett i kostholdet vårt anbefales det derfor at vi velger magre meieriprodukter, magre kjøttprodukter, og at vi begrenser mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Forskning viser nemlig at å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen for koronar hjertesykdom.

Med andre ord; siden mange av oss allerede får i oss mer enn nok mettet fett, har det liten hensikt å inkludere kokosolje i vårt daglige kosthold. Ifølge Arnesen er det verken helsefremmende eller positivt for vekta.

– Mange av de som mener kokosfett er sunt trekker frem at det er «naturlig», men om det er naturlig eller ikke er ikke det som avgjør helseeffekten. Noen antyder også at det er sunnere fordi det ikke oksiderer (harskner) lett ved steking, noe som er sant, men irrelevant i alminnelig matlaging. Det veier heller ikke opp for den kolesteroløkende effekten av kokosolje, forteller Arnesen.

– Kokosfett inneholder over 100 kalorier per spiseskje, men lite annet som kroppen trenger, så det kan kalles «tomme kalorier». Og påstanden om at kokosfett er bra for å gå ned i vekt er udokumentert og usannsynlig, legger han til.

LES OGSÅ: Lavkarbo kan forkorte livet: Så mye karbohydrater skal du ha

Til forsiden